Garantert haifri badeferie

Bilgah Baku Beach, Azerbaijan

Trives du best i saltvann og bølger, men misliker tanken på brannmaneter og hai? Legg neste badeferie til Azerbajians riviera.

Myk, ren sand, palmer, solsenger og bølger. Strendene ved Det kaspiske hav står ikke på noen måte tilbake for sydenlivet ved Middelhavet.
Med 28 grader i luften og 23-34 i vannet gjør det ikke noe at det  er litt grått og overskyet denne dagen. Vi tar taxi fra hotell Kempinski i sentrum av Baku til badestranden utenfor flyplassen. Baku ligger på sørsiden av en Absheronhalvøya, og omtrent midt mellom sør- og nordenden av Det kaspiske hav. Selv om man har strandlinje og havnepromenade i sentrum, må man ut av byen for å finne rent og innbydende badevann. Bakus riviera ligger på andre siden av den lille halvøya, en halvtimes kjøretur og 35 kilometer fra sentrum.

Fra Jumeriahs Bilgah hotels terrassebar har vi panorameutsikt over «havet».

Ikke så annerledes enn Middelhavet så langt…

Ettersom vi ikke har noen anelse om hvilke deler av stranden som er best å besøke for noen timers bading og soling, googler vi oss frem til Jumeirah Bilgah hotel sin private strand. Valget viser seg å være av de bedre.

Vi hopper av taxien foran det store luksushotellet, hvor vi blir møtt av to hyggelige og uniformerte fyrer, som viser oss den palmekledde gangveien som fører ned til stranden. Nedenfor venter 300 meter med bred, myk sand- hotellets egen private strand, med utlån av håndklær, solstoler og badevakt som fulger med de badende med argusøyne. Det grønne flagget indikerer at det ikke er helt fritt for bølger og mulige understrømmer, og gule bøyer viser tydelig grensen for hvor langt ut man bør gå.

Vi fikk solsenger og håndklær gratis, selv om vi ikke bodde på hotellet.

Stranden er langgrunn og vannet litt salt. Helt perfekt!

En klype salt
Etter å ha fått tildelt solsenger og kastet fra oss håndkleet, bærer det rett ut i bølgene.
Som godt over snittet badeglad og med snart hundre land på samvittigheten, kan jeg aldri huske at jeg har lurt på noe så grunnleggende som hva slags type vann jeg er på tur til å kaste meg ut i.
Saltvann, ferskvann, klorvann, brakkvann.. Hva i alle dager er Det kaspiske av?? Jeg mener å ha hørt at det er salt… veldig salt.. eller blander jeg det med Aralsjøen…? Er det kanskje brakkvann her?…Møkkavann?..Tross alt kommer 80 prosent av tilløpet til Det kaspiske hav fra elven Volga, som ikke akkurat er verdens reneste i sitt slag.
Hverken jeg eller Caroline hadde tenkt på å google dette i forkant, og det er bare en måte å finne det ut på:
Som to unger som konkurrerer om å komme først, kaster vi oss synkront fremover i knegrunt vann. At «havet» har sin opprinnelse i en russisk møkkaelv får bare stå til, her må det smakes.
– SALT!! utbryter vi begge på likt.

Det smaker imidlertid mindre salt enn Oslofjorden. Ved nærmere undersøkelser får jeg vite at saltholdigheten er på omtrent 1,2 prosent, noe som tilsvarer rundt én tredjedel av sjøvann. Men det er vissnok dette lille saltinnholdet som er opphavet til at innsjøen fikk navnet «hav» av romerne en gang for lenge siden.

Til tross for grønt flagg, meterhøye bølger og en årvåken badevakt som stadig kaller tilbake dem som nærmer seg linjen for hva som ansees som trygt denne litt rufsete dagen, stopper vi ikke opp før vannet når oss til livet. Men med erfaringer fra skumle understrømmer på Bondi Beach i Sydney og Isla Margarita i Karibia i klart minne, holder jeg meg fortsatt et stykke innenfor de gule bøyene. Det er mer enn dypt nok til at man kan kroppsurfe flere meter innover på hver bølge,  noe jeg ikke har gjort på minst ti år.

Ferskvannsskjell så langt øyet ser.

Vi var på en privat del av stranden, men den forsetter bortover til landsbyen Bilgah.

Lite kjent badeferieland
På tur inn igjen etter badetur nummer to oppdager vi at stranden er full av små skjell. Ergo går de neste ti minuttene med til nok en aktivitet som ikke er praktisert på mange, mange år: skjellplukking på stranden. En neve hvite skjell fra verdens største innsjø finner veien ned i bagen, for så å ende opp som baderomsdekorasjon hjemme ved Oslofjorden. Skjellene skiller seg ikke nevneverdig ut fra sine ordinære saltvannssøstre. Men er så abolutt unike, ettersom de er de eneste i min samling som kommer fra verdens største innsjø.

Det ligger flere hoteller og strandbarer bortover stranden, men det er ikke like tett mellom solstolene som ved Middelhavet. Roen, den rene sanden og sjøen, og den vakre, bratte  kysten med havnepromenader og stier er en godt gjemt hemmelighet for mange vesteuropeere. Og selv om flere skandinaver nå har fått øyene opp for Azerbaijan og nabolandene som ferieland, er det nok ennå en stund til man møter strandpersonale som hilser deg med et gebrokkent «Hai do nårske fiskebolle».

Se kort videosnutt fra stranden :

Det kaspiske hav: Med sine 371 000 km² er Det kaspiske hav jordens største innsjø. Den ligger 28 meter under havoverflaten og er også det geografiske skillet mellom Europa fra Asia i denne regionen. I tillegg til Azerbaijan har Iran, Kasakhstan, Turkmenistan og Russland kystlinje ved Det kaspiske hav. Havbunnen inneholder store forekomster av olje, og Azerbaijan er blant verdens ledende oljeproduserende land.

Liberale muslimer: Selv om Azerbajian er et muslimsk land, har de fleste i bakuregionen  et avslappet forhold til religionen. Jenter og damer kledd i korte skjørt og topper i sentrumsgatene er mer regelen enn unntaket om sommeren, og bikini og strandliv er en del av kulturen for unge, moderne azerbaijanere. Azerbaijan er forøvrig det eneste muslimske landet jeg har oppholdt meg i nesten en uke uten å merke at det er Ramadan.

Relevante linker og nettsteder:

Overnatting og hoteller: Hotels.com, hotelspecials.no,

Offisiell turistside: Visit Azerbaijan

Badeferie i Azerbaijan: Sun & Beach