Når veien er målet

CA MIDTVEIS: Den røde bilen tar seg godt ut mot det irrgrønne vannet og fjellene bak.
CA MIDTVEIS: Den røde bilen tar seg godt ut mot det irrgrønne vannet og fjellene bak.

Gamle Strynefjellsvegen er en av 18 nasjonale turistveier, der  naturopplevelsen og utsikten  er målet.

De gamle humpete veien som knytter vest til øst er en av i alt 18 kjøreturer som inngår attraksjonen  “Nasjonale turistveger” i Norge. Samtlige av disse går  gjennom vakker norsk natur der opplevelsen forsterkes med nyskapende arkitektur, lokal mat og gjerne også kunst på tilrettelagte utsiktspunkt og rasteplasser.

For hundre år siden var Gamle Strynefjellsvegen den eneste veien som forbandt bygdene  Skjåk i øst og og Stryn i vest. I dag har den 27 kilometer lange omveien over fjellet langt mer for seg som turistattraksjon og kulturarv  enn som infrastruktur for langtransport.

SISTE FØR FJELLET: Strynevannet er ferskvannet mellom fjorden og fjellet på vestsiden. Herfra går det rett oppover.
VILT: Fossefall, gamle broer og vill natur møter deg

 

Sauenes rike

Allerede idet du svinger av fra hovedveien etter å ha klatret opp svingene fra Strynevannet, føler du konturene av det gamle, saktegående seterlivet. Håndlagede murer  og lange rekker av stabbesteiner er kjennetegn for den over 100 år gamle veien. De første sauene og geitene er sjelden langt unna,  og her er du som bilist som må utvise ekstra tålmodighet. Er du heldig, kanskje de flytter seg ut av veien på første eller andre oppfordring.

– Bææææ, svares det da jeg spør pent om de kan være så vennlige å flytte seg fra den varme og våte asfalten, slik at vi kommer forbi. De tre ulldottene ligger på rekke og rad og okkuperer hele veien, og kunne sikkert innkrevd “bompenger” i form av godbiter hvis de hadde vært litt mer dedikerte.

Disse vennligsinnede og tilbakelente beitedyrene er ikke mye skvetne  av seg, og kommer gjerne helt bort til bilen for å sjekke hva du har i bagasjen når de først har reist seg fra horisontalen midt i veien.   Sjefsulledotten stikker hodet helt inn i bilvinduet på let etter en godbit. Desverre må jeg skuffe henne. Men det er kanskje like greit. Det er nok av grønt gress på alle kanter.

TURISTER: Det er ikke trengsel på denne veien, noe veikvaliteten og humpene kan takkes for. Likevel er det flere bobiler som tar turen over fjellet.
BÆÆÆ: Joda, de flyttet seg til slutt, Men tror hu mor ble skuffet over at vi ikke hadde noe godt til henne da hun stakk hodet inn gjennom vinduet og sa Bæææ.

 

Sommersnø

Vel opp på fjellet er første stopp  Stryn sommerskisenter– et kjent navn for alle som har hatt noen som helst befatning med skiidretten eller kjente på skilandslaget som måtte trene på snø mens vi andre lå på stranda. Sesongen åpner 1.juni, og heisen på 1000 meter  tar deg opp til Tystigbreen.

På grunn av vinterstengt vei mellom oktober og mai, er skisesongen kort, men hektisk. Kalenderen viser nå juli og skiheisen er stengt for sesongen. Men det er fortsatt store partier dekket av snø i skyggesidene. Flere steder skimtes rester av blå blå isbre under snøen, og vannet i bredammene varierer fra turkist til irrgrønt. Vakkert skue, som selvfølgelig må utforskes til fots innenfor det vi mener er trygge marginer.

BREVANN: Linux og Ørjan utforsker snøen.
JULI-SNØ: Et par barn benyttet anledningen til å foreta sommerferiens eneste aketur på naturlig snø.

 

Rømmegrøt er must

Fra skisenteret flater veien ut videre østover, og veidekket varierer mellom grus og asfalt. Snøen forsvinner, og erstattes med grønne busker og tørr vei.

I det veien begynner svinge nedover mot Skjåk, dukker de første hyttene oppe.  Vi nærmer oss slutten på turistattraksjonen Gamle Strynefjellvegen,  som har sitt endepunkt ved Grotli høyfjellshotell og fjellkro. Her kjører vi også inn på hovedveien fra Geiranger, og på parkeringsplassen ved fjellkroa myldrer det av biler, busser, bobiler og sykler med og uten motor.

På slike fjellkroer er rømmegrøt med rød sagt  like obligatorisk som fiskesuppe er ved bryggerestaurantene på Sørlandet.

Vi finner en plass ute i solen, og får raskt servert varm grøt med rømme, spekeskinke og salat, og et stort glass kald saft.

LUNSJ: På Grotli møter Gamle Strynefjellsvegen hovedveien fra Geiranger. Hotellet og kroa har vært knutepunktmellom øst og vest i mer enn hundre år.
KORTREIST: På Grotli kan du kjøpe produkter fra både øst og vest for fjellet.

 

Storsatsning fra staten

Det er Statens veivesen som står bak storsatsingen på 18 nasjonale turistveier, som har som mål å  bidra til å gjøre Norge til mer attraktivt som reisemål. Det langsiktige målet er videre å styrke næringsliv og dermed få flere til bli boende i distriktene.

Utviklingen av attraksjonen “Nasjonale turistveger” startet i 1993 etter et initiativ fra Stortinget om å se nærmere på kombinasjonen vei og reiseliv. Det er i perioden 1994 til 2023 budsjettert med 3,5 milliarder kroner til utvikling av de Nasjonale turistveger, der tre milliarder kroner skal dekkes over Samferdselsdepartementets budsjett.

NASJONALE TURISTVEGER: Atlanterhavsveien er kanskje vår mest kjente blant de 18 Nasjonale turistvegeneFoto: Yngvild Meinseth/ Statens veivesen.

Leave a Reply