På norgesferie med hund: Slik får du og din firbente venn en god ferie sammen

Etter at jeg ble hundeier, er det blitt flere ferieturer innenlands med bil. Å reise med hund i Norge er enklere enn jeg trodde, og stadig flere overnattingssteder tar imot firbente gjester.

– Må du ta med bikkja overalt ?  – Er det ikke ensomt?  – Hunder kan jo ikke snakke?

Noen rister på hodet og synes jeg er gal som påstår at vorstehhunden min er fullgodt selskap på norgesferier.

Til og med muttern på 87, som elsker snille Tussler, mener at det må være ensomt å reise med hunden på bilturer i Norge. Hun skulle helst sett at mannen min var med hver gang. For all del; det er hyggelig med menneskelig selskap. Men jeg har godt selskap i Tussler og lillsøster Fri, som jeg tok over i fjor. Snakke med dem gjør jeg også, faktisk hele tiden, om det skulle være noen tvil.

Friheten med firbent reisefølge

For det første trives jeg nemlig i mitt eget selskap: Jeg elsket å reise alene som backpacker på den andre siden av jorden som ung, og kjenner akkurat den samme friheten nå 20 år senere når jeg tar med bikkja i bilen og dra på en fire dagers biltur til ukjente daler og fjordstrøk på Vestlandet. Slike turer fungerer som naturterapi mot stress og medisin mot alle de hjemlige hverdagsrutinene og et litt over snittet urolig sinn. Da kan jeg bruke akkurat den tiden jeg vil og jeg kan endre planer uten å måtte drøfte det med sidemannen.

Men, og la det være sagt først som sist: Selvfølgelig har jeg ikke med Tussler overalt. Noen ganger er det best for både hund og menneske at Tussler og Fri blir hjemme hos matfar Ørjan. Men på norgesferier og enkelte jobboppdrag innenlands er vorsteherene en naturlig reisekompis.

Ettersom jeg ofte reiser alene, betyr det å ha med hund både økt trygghet, selskap og trim. Med hund i baksetet må jeg ta pauser med jevne mellomrom, noe som gjør at jeg aldri blir sittende for lenge bak rattet uten avbrekk. Alle som har hund vet også hvor mye hyggeligere det er å gå tur med en firbent kompis enn å gå alene. Det gjelder uansett om det er skitur, løpetur, SUP-tur, svømmetur utendørs eller andre aktiviteter. I 2018 logget Tussler og jeg 6000 kilometer på ski, hvorav flere av turene var bonusturer der vi egentlig var på reise for å gjøre noe annet.

Også våre tidligere vorstehhunder; Linux  og Zorba, var med de fleste steder der det lot seg gjøre.

 

Turistmagneten

Å reise med hund er det samme som å be om oppmerksomhet. Mange vil hilse på å klappe hvis de får lov.

I Flåm ble Tussler sentrum for begivenhetene blant flere grupper med østasiatiske turister.

Et kinesisk par ga han lua si for at han skulle få trekke og leke med den, mens en koreansk dame spurte pent om å få holde han i båndet mens hun poserte foran Flåmstoget og mannen tok bilde av de to sammen.

Selv om Tussler er glad i oppmerksomhet, passer jeg på at det ikke blir for mye for han, men så lenge han logrer og vil leke er det hyggelig med oppmerksomheten fra turistene.

Etter endt togtur opp til Myrdal, tok Tussler og jeg Rallarveien og Myrdalsvingene tilbake til fots.

Dermed fikk vi først en hyggelig sosial opplevelse, etterfulgt av en lang tur uten forstyrrelser. Å kunne avslutte med en god tur uten forstyrrelser etter en time med masse oppmerksomhet gjør oss begge godt.

Samtidig krever det å ha med hunden at jeg passer ekstra godt på han når vi møter andre. Jeg prøver å ligge litt i forkant når det gjelder å se an menneskene vi møter. For selv om mange elsker hunder, finnes det også en del som blir livredde når de ser en stor logrende hund. De skal ikke måtte gå omveier for å føle seg trygge.

 

 

Når hunden vil, men jeg backer ut

Selv om Tussler og nå også Fri er naturlige reisekompiser på fjellturer, har jeg mine begrensninger for hva jeg mener er forsvarlig å ta dem med på.

Jeg vet for eksempel at mange tar med hunden sin over Besseggen, og det er sikkert en flott tur for de fleste.

Med min høydeskrekk ville det imidlertid være galskap å dra med meg et annet levende vesen over den fjellknausen. Jeg ville hatt mer enn nok med meg selv.

Da kranglete knær satte en stopper for den planlagte besseggenturen i fjor, måtte jeg finne en Plan B.

Jeg fant ut at det var mulig å gå «Besseggen på laveste nivå», altså langs Gjendevannet fra Memurubu til Gjendesheim. Dermed ble Tussler inkludert i planene, og etter en rask telefon til Bessheim fjellstue, var hunden booket inn på hotellet sammen med meg og venninnen min.

Men Tussler bar mat og drikke for oss begge i kløven, og jeg stabbet så godt jeg kunne etter med støttebandasje rundt begge knærne.  Vi tok flere matpauser og stopper til og med og badet i Gjende flere ganger underveis.

Hadde jeg ikke hatt Tussler som back-up turkompis, ville jeg sannsynligvis endt med å kansellere hele turen. Det ville vært utrolig kipt å gå glipp av den overraskende vakre turen langs Gjendevannet.

 

 

Enklere med overnatting

Stadig flere turisthytter og hotell har dedikerte hunderom eller hundeavdelinger for siden firbente gjester og deres familie. Noen ganger er standarden på hunderommene noe lavere enn resten av rommene , mens andre ganger er det ingen forskjell på hunderom og vanlige rom.

Da jeg sjekket oversikten over DNT-hytter som tok imot hund for fire år siden, var det kun enkelte hytter som var oppført som hundevennlige. Det viste seg imidlertid at situasjonen ikke var fullt så sort som først antatt. Kalhovd turisthytte var oppført som en hytte uten mulighet til å ta med hund. Men da jeg ringte for å dobbeltsjekke, fikk jeg høre at det var bare å komme. De hadde nemlig åpnet en helt nytt bygg for hundefolk med firbente gjester.

Det var med andre ord kun nettsidene som ikke var oppdatert.

Tiden da man måtte ta til takke med røykerom er også godt på vei til å bli historie. Hovedgrunnen til dette er muligens at røykerommene er en utdøende rase, men det har også vært en holdningsendring blant hotell- og hytteledelse på dette området. Allerede i 2013 opplevde vi å få tildelt en stort suitelignende rom på elegante og historiske Fru Haugans hotell i Mosjøen.  På rommet ved siden av bodde også en mann med en vorstehevalp.

Overrasket som jeg ble over det fine rommet, takket jeg hotelldirektøren for at vi ikke ble stuet inn i et stinkende røykerom.

Hun mente at det ikke var noen grunn til at firbente gjester og eierne skulle stues bort på røykerom, da fortsatt hadde til gode å møte en røykende hund. At mange hundeeiere er sporty friluftsmennesker var også et poeng i denne sammenhengen.

Samtidig opplevde hotelldirektøren at stadig flere gjester forventet å få ha hunden med seg. Hvis ikke, valgte de heller et annet hotell. Løsningen var derfor egne rom, men ikke noe dårligere standard enn for gjester uten hund.

 

Hund alene på rommet

De fleste overnattingssteder tar et lite ekstragebyr på 100-250 kroner når jeg varsler at jeg kommer med Tussler. Gebyret dekker ekstra rengjøring etter den firbente, som pels og poteskitt.

Jeg har alltid med hundeseng eller teppe som Tussler ligger på. Jeg har også alltid med et eller to ekstra tepper som jeg legger på sengen hvis jeg må ut en tur mens han er på rommet. Jeg vet at han kan finne på å hoppe opp i sengen, siden han får lov til dette hjemme. Et stort heldekkende teppe på sengen beskytter godt pels og andre hunderester.

Med noen ytterst få unntak, har jeg ikke vært på et eneste overnattingsted som formelt krever at hunden er i bur på rommet.

Jeg forlater aldri hunden min på et fremmed rom før jeg vet at den er trygg og komfortabel med å være alene en stund. Dette tester jeg ved å låse rommet og stå i gangen i et par minutter, for å sjekke eventuelle bjeffing, kloring på dører eller andre tegn på mistrivsel.

Av tre de tre hundene vi har hatt, har to vært helt komfortable med å være alene på rommet. Den tredje, var livredd med en gang vi lukket dørene. Løsningen ble da å ha han i bilen mens jeg spiste, eller ta med maten ut. Hvis både Ørjan og jeg var der, hendte det at vi byttet på å spise.

Å ha hunden i bilen forutsetter at det ikke er for varmt eller kaldt. Er jeg i tvil, tar jeg maten i hånden og spiser ute i nærmeste park sammen med hunden.

PRAKTISKE HUSKERGLER:

• Bruk enten bur eller sele i bil. Vi brukte tidligere bur, men nå foretrekker jeg å bruke sele og ha Tussler i baksetet. Fordelen er at jeg kan ha øyekontakt med han. Har jeg god plass i bilen, tar jeg med buret også.

 

• Er du i tvil om overnattingsstedet tar imot hund, kontakt stedet før du bestiller. Det er uansett lurt å melde fra til hotellet at man har med hund, ettersom antallet hunderom kan være begrenset.

 

• Hvis du ikke har bur på rommet, ta med en god hundeseng hjemmefra. Enkelte turisthytter tilbyr lån av hundebur som en del av overnattingspakken.

 

• Er du i tvil om hunden kan «ta seg til rette» på rommet, ta med store tepper hjemmefra som du kan dekke seng og eventuell sofa med.

 

• Ikke forlat hunden på et fremmed rom før du vet at den er trygg og komfortabel med å være alene en stund. Ha gjerne noen leker med hjemmefra, det skaper ofte mer tryggthet.

 

• Aldri forlat hunden i en bil hvis det er varmt og sol. Det skal mye mindre til enn man tror før temperaturen stiger inni bilen, selv med alle fire vinduene åpne!

 

• Sørg for å stoppe minst hver tredje time for vannpåfyll og en kort luftetur.

 

Tussler har naturligvis sin egen instagramprofil 😉

@tussler_the_gwpdog