Kortreist mat..og drikke

Lierepler på flaske...

Vi satte kursen mot den årlige Eplefestivalen i Lier for å investere i kortreist mat, økologisk dyrket frukt, og en familedag i frisk Lier-luft for to- og firbente.

Vi visste tydeligvis altfor lite om hva man kjøper og selger på en eplefestival . For med unntak av et par eksluksive kortreise syltetøyvarianter endte vi kom med kun flytende føde.

Lierjuice, Liergløgg, Liereple-jordbærsaft og ekte Lier-sider med og uten. Den eneste som står igjen på listaer “LIERDRAMMEN”.. men den skal Drammen- og Liers mastersvømmere sørge for å ha på plass i kofferten før neste Master-NM, vær trygg!

Lierepler fra Egge gård er basisen for mye godt innen sjangeren "kortreist mat og drikke".

 

 

 

Solen senker seg bak Krimfjellene

Solnedgang over Krimfjellene

De subtropiske sensommer-solnedgangene over fjellene på Krimhalvøya er  nydelige, hvertfall på en kveld som dette. Bildet er tatt fra Massandra den første uken i september.

Flere innlegg fra Ukraina og Moldova kommer så snart jeg er ferdig med sopp-hamstringen og Nordisk masters mesterskap i svømming, som går i Køben til helgen. I mellomtiden får dere nyte dette bildet!

 

Vanvittig festlig …og muligens litt barnslig

Rompetrol selges på selvbetjente pumper langs motorveien i Moldova.

Det er stadig like festlig å komme til et nytt land- med nytt språk og nye begreper. Hva med denne fra Moldova?

Moldoverne selger mye bra og spennende av frukt og grønt langs veien. Det er fullt mulig du også får kjøpt et og annet levende dyr hvis du kjører langt nok ut på bygda, men nyfødte froskebarn selges ikke på selvbetjente pumper. Moldova har, enten de vil eller ikke, sterke relasjoner til nabolandet Romania. I tillegg til språket har rumenerne tydeligvis en viss posisjon på bensinmarkedet. Rompetrol er langt fra så artig for moldoverne som for oss – det indikerer bare navnet på det rumenske bensinselskapet som man ser overalt i Moldova; Rom-petrol. Men gøy var det læll…Ps, rumpetroll heter ifølge Google translator mormoloc på rumensk/moldovisk..

Blått flagg til røykfrie Jalta-strender

Svartehavet er knallblått så langt vi ser, og badevaktene er på plass.

 I  Norge har seks strender oppnådd “blått flagg”. Øst-Europa kommer etter, og i Ukraina kan nå fem strender smykke seg med det blå flagget. To av dem besøkte vi.

Tilsammen er 3650 strender og marinaer i 44 land  tildelt Blått flagg. “Blue Flag” er et frivillig internasjonalt merkesystem for strender som tilfredsstiller en rekke krav til ivaretakelse av miljø, sikkerhet og natur. Øst-Europa er ikke kjent for å være best i klassen når det gjelder fokus på natur og miljøhensyn, men Ukraina er nå på full fart opp som turisdestinasjon. Ukraine International Airlines og konkurrenten Aeroswit Airlines direkteruter mellom USA/Vest-Europa/Skandinavia, fotball-EM neste år og tung markedsføring av landet på vestlige kanaler, viser at Europas nest største land har store ambisjoner som å tiltrekke seg oppmerksomheten fra vest.

Med tærne i vannet på Krimhalvøya.

Som et ledd i Ukrainas utvikling av den maritime turismen og tilnærmingen til internasjonale standarder innen miljø, vannkvalitet, opplæring av personalet, og ikke minst sikkerhet, fikk to strender i Jalta-området tildelt Blått flagg-merket i fjor. Den ene er stranden til hotell Yalta, hvor vi tilbrakte late dager mellom svømmeøktene under Masters-EM i begynnelsen av september. Den andre er nabostranden, Massandra Beach. Strendene langs Jalta er delt inn i to deler, den offentlige og de private. Vi besøkte også noen av de offentlige strendene, som så absloutt ikke sto tilbake for de to strendene på østsiden av byen der vi plasket og koste oss. Men dem kommer jeg tilbake til i en senere blogg.

Kristiansund SLK-svømmer Terje Ovesen med det blå flagget i bakgrunnen.

Noe som imponerte meg er røykeforbudet på selve stranden og samtlige utendørs restaurant- og fellesområder. Unntaket er vannpiperøyking, som er poulært blant både kvinner og menn i Ukraina og som står på menyen på alle restauranter, men dette forurenser jo heller ikke omgivelsene i samme grad som tobakk.

Her kunne jeg glatt ligget en god stund! 20-21 grader i vannet i september.

Stranden på Yalta hotell er godt tilrettelagt for funksjonshemmede, badevaktene er på plass, og det er alltid nyvasket på toalettene, garderobene og rundt dusjområdene. I tillegg kan du spise alle måltider på de to beachrestaurantene, som holder åpent fra morgen til sen kveld.

Ren strand og blått vann i Svartehavet utenfor Massandra, Jalta.

I tillegg til de to Jalta-strendene har to andre strender på Krimhalvøya og én strand i fastlandsbyen Odessa oppnådd Blått flagg-status.

Les også om Odessa i Seilas

Som et ledd i tilretteleggingen for miljøvennlig turisme er i tillegg til  opprensning av strendenene langs Svartehavet også satsning på sykketurisme i Karpathene via Bikeland.com.

Med priser ned til 2300 kr t/r Oslo- Jalta med kort flybytte i enten Kiev eller Riga kan jeg ikke se noen grunn til ikke å besøke dette sangnsomsuste bade- og naturparadiset  i østerled.

Treplattingen ned til vannet gjør det lettere å gå til vannet på steinstranden.

I Norge har følgende strender Blått flagg-status: Hamresanden og Bystranda i Kr.sand, Helleneset i Bergen, Hvalstrand og Sjøstrand i Asker, og Storøyodden i Bærum.

Svømme-megahotellet fra sovjetveldet

Hotell med eget 50-metersbasseng er luksus. Både for nordmenn og ukrainere.

Kjempehotellet Intourist Yalta er med sine 1500 rom fordelt på 16 etasjer det desidert største i feriebyen på den ukrainske rivieraen. 50-mesterbassenget, hvor EM Masters ble arrangert forrige uke, var i sin tid treningsarena for landslaget til Sovjetunionen.

 

Hotell Yalta- uten vidvinkel!

Med gjennomsnittelige døgnpriser på rundt tusenlappen i sommersesongen er det få ukrainere som har råd til å tilbringe ferien på det offisielle EM-hotellet, som også under den kalde krigen var forbeholdt de mest velholdne innen den sovjetiske eliten. Med sin beliggenhet ved Massandra, ca 1,5 km fra Jalta sentrum, er det gedigne bygget lett å kjenne igjen fra alle kanter. 16 etasjer rett opp, med nattklubb i toppen (som vi  ikke besøkte)

 

 

 

To av restaurantene ligger på stranden.

Utenifra ser kolossen ut som en overdimensjonert sterilt spøkelse fra sovjettiden, men vi ble positivt overrasket over inneområdene. For selv om vi bodde på det langt rimligere, men mer tiltalende nabohotellet Massandra, var det her det foregikk under EM. Respesjonen og restuarantområdene er nyoppussede i moderne stil, og med unntak av noe treg servering på enkelte av stedest mange spisesteder er det overraskende god og rask service på det meste til å være så stort. De to strandrestaurantene har dessuten knallgod Mohito- med og uten alkolhol.

 

 

Det synes fra sjøen også!

Bortsett fra 50-metersbassenget  er det likevel heisen ned til den private stranden som som scorer høyest på våre feriebarometre. Fra hotellet går det nemlig en gratis heis (for hotellets gjester vel og merke… vi andre latet som vi bodde der og viste kun frem EM-deltakerbesviset hvis noen sprute…) 100 meter rett ned til strandpromendaden med gartis solensenger, dusjer, garderboer og restauranter. Helt perfekt for svømmere, som derm kommer seg fra konkurransebassenget til stranden på under fem minutter!

 

 

Utsiken fra 8.etasje mot byen og havet.

Greit at hotellet ikke er av de billigste i den, i ukrainske øyne, allerde ikke helt billige byen. Men utsikt over byen, Svartehavet, Massandraparken og de over tusen mester høye fjellene er det verdt å betale litt for hvis man har råd. Herfra ser man hvor grønt det er på alle kanter av byen, med parker, palmer og åskammer under fjellene. Selv om Ukraina er Europas største land etter  Russland, er det dårlig stelt med høye fjell. Det eneste områdene med fjell over tusen meter  er  Karpatene og faktisk her nede på Sør-Krim.

Hotellets egen strand.

 

 

 

Stranden her er som de fleste andre strender i byen, belagt med småstein. Med garderober, dusjer, småbutikker baren/restauranten rett ved siden av har man det man trenger for en deilig dag på beachen. At alt er gullende rent er naturligvis også et pluss for godt vandte nordmenn. Hotellet har også vært smarte og laget små gangveier med trepalttinger ned til vannet, for å gjøre det enklere å komme seg over steinene.

Randi ble EM-dronningen

Randi med sin potensielle bagasjeovervekt rundt halsen...

Randi Larsen (66) fra Drammen tok hele fem medaljer under Masters-EM i Jalta; to sølv og tre bronse. Med dette ble hun mestvinnende norske utøver på Krim.

Randi Larsen (66) ble med sine fem medaljer i klassen 65-69 år mestvinnende norske utøver under mesterskapet. Frisvømmingspesialisten svømte inn til to sølv på 400 pg 800 fri, mens det ble bronse på 100 og 200 fri og 200 bryst. Mest fornøyd er hun med brystsvømmingen, som hun betegner som en bonusmedalje.

– Jeg har ikke svømt bryst på lenge, og var derfor overrasket over at det gikk så bra, sier den spreke 66-åringen, som kun var sekundet unna sølvmedaljen.

Randi har 5.plass som beste NM-resultat fra sine ungdomsdager som aktiv utøver. I en alder av 66 år trener hun nesten daglig svømming i Drammensbadet, i tillegg til å løpe og gå på ski om vinteren.

Medaljer ble det også til Øyvind Nyhus (42), Molde, med to gull på de korte brystøvelsene og  sølv på 200 IM, og til Bjørn Harald Olstad (37),Lambertseter, med bronse og søv på 100 og 200 bryst.

Øyvind og Bjørn Harald.

Per Hofmo (80), Hamar tok sølv og bronse på 50 fri og 50 fly. Desverre ble sistnevnte disket fra en soleklar gullmedlaje på 50 bryst.

– Jeg glemte meg og tok frem hånden som om det var crawl, forklarte Per, som tok det med et smil. Tviler på at jeg hadde gjort det! men så er Per dobbelt så gammel som meg og sikkert dobbelt så vis:-

EM's uheldigste: Per Hofmo ble disket fra klar seier på 50 bryst i klassen 80-84 år.

 

EM-gullet fra helvete

200 butterfly på langbane er for godt trente eller meget spesielt interesserte har jeg erfart…nok en gang. Eller for medaljekåte amatører?

Det var meningen å oppdatere bloggen under EM, men når man har det gøy går tiden som kjent altfor fort til at man har tid til sånt.. Hadde tiden bare gjort det samme når man lå og slet ute i bassenget…

Når man ligger ute i bassenget står tiden ganske så stille, hvertfall på den siste hundremeteren på 200 butterfly. Hadde tenkt å stryke meg på grunn av manglende trening, men da jeg så startlistene 2, 5 uker før og så mitt snitt til medalje ble planene brått endret. Plan B besto ganske enkelt i å svømme den beryktede 200 meteren og se hvordan det gikk… Det er tross alt bedre å prøve og ikke klare å fullføre enn aldri å ha prøvd , og så i tillegg sitte som en feigpeis på tribunen og si ” Hun derre ukraineren eller russeren vant på DEN dårlige tiden… den kunne jeg glatt slått!”…

Jeg visste det kom til å bli pyton. Og det ble det. Faktisk så pyton at jeg vurderte å bryte hele mainsjiten etter 175 meter! Man legger simpelthen ikke ut på 2fly i langbane uten en viss grunntrening. I forkant av stevnet hadde jeg unngått å prøve å svømme mer enn 100 fly sammenhengende…i redsel for ikke å klare det, og dermed gå hen og styrke meg. Løpet minnet mer om en passering gjennom særskilden enn et ordinært svømmeløp, som jeg har gjort hundre ganger før.. dog langt bedre trent.

Beviset!

Med kun 25 meter igjen måtte jeg legge godviljen til og tenke på at det faktisk var damer helt opp til 75-årsklassen som nettopp hadde gjennomført hele 200-meteren med butterfly med STIL. Hvordan klarer de det?….Man skal kanskje ikke fundere for mye over det, da vil fantasien bare løpe løpsk….Dessuten, når man for en gangs skyld ligger først i klassen i et offisielt EM kan man simpelthen ikke stoppe opp 25 meter før mål og si: “jeg orker ikke”, eller  enda bedre: ” jeg gidder ikke, for jeg vet at tiden likevel vil bli så dårlig”. Resultatet ville jo bare blitt at en alle annen østeuropeer ville snappet EM-gullet fra helvete på en enda dårligere tid.. Hadde det vært noe bedre? Njet!

Åpningen på 37 lav på første 50 var nok litt hard, selv om det ikke føltes slik. 1,22 og 1, 39 tilbake.  ETT TRETTI NI! det er nummeret før druking det! 16 sekunder dårligere enn i nordisken på kortbane i fjor. Men da hadde jeg trent ordentlig mer enn 2 uker i løpet av siste halvåret, i tillegg til at kortbane er noe helt annet når det gjelder denne øvelsen. Man har da syv vendinger å “hvile” seg på, mens på langbane kun tre. Uten de ekstra “hvileveggene” stopper man helt opp når man først stopper opp. Det er ikke som med bryst-, rygg- og frisvømming, hvor du i kristilfelle kan redusere farten og gli langt på taket, uten å falle helt sammen og risikere å bli disket for “subbing”, slik du kan på fly.

Ekstremøvelsen ga meg i tillegg til et EM -gull på dårlig vinnertid også så vondt i ryggen at jeg måtte rulle meg opp på kanten som en krokodille etter endt løp. Og så kansellere de to siste øvelsene på grunn av noe som minner som en prolaps, men som begynner å gå over nå, en uke senere.  Så, her finnes det klare forbedringspotensialer mot VM i juni!  Jippi- bare å holde seg skadefri nå så…

Dobre super!:-

På toppen med Marina fra Ukraina på 3.plass. Sølvvinneren rakk ikke premieutdelingen (eller var for sliten til å komme:-..)

Paradise lost!

Her forleden bladde jeg opp i en av de største riksavisene, og fant til min store forskrekkelse ut at en av “våre” strender fra seilturen på Seychellene i 2011 var rammet av fanden selv...

Anse Lazio

Om ikke i egen figur var det neimen ikke langt unna. Vakre Anse Lazio på øya Praslin er flere ganger kåret til verdens vakreste strand av internasjonale reisejournalister.

Naturlig badekar på Seychellene… utenfor rekkvidde for hai og andre lumske fiskedyr..

Jeg brukte naturlig nok denne stranden som hovedoppsag i både Seilas og VG da jeg skrev om seilturen vår her i etterkant av turen.

I løpet av de tre siste ukene er tre personer angrepet og tygget i hjel av hai ved Anse Lazio. Hai, ja. det fantes ikke hai utenfor strendene på den øya, fikk vi høre for fire år siden. Derfor hoppet vi likegodt fra båten og svømte de 4-500 meterne inn til den blendende hvite og vakre stranden.

Jeg grøsser når jeg leser om mannen som ble spist opp av hai kun få meter fra sandkanten på brylluppsreisen i forrige uke. Det hadde vært like ille å bli spist opp på en backpackertur ( ref. “The Beach” fra Koh Phi Phi i Thailand), men brylluppsreise får det til å høres litt verre ut. En backpacker forventes å leve i risikosonen,- enten av fri vilje eller av mangel på penger til å velge. Det siste vet jeg masse om, etter selv å ha levd i en stråhytte i to måneder på nettopp Phi Phi-øyene med et totalbudsjett på 1500 NOK.

Ile de Cocos, Seychellene.

For ikke å sulte i hjel måtte  jeg lære meg å åpne kokosnøtter ved bruk av en spiss stein. Da var de var nemlig gratis. Jeg kunne selvfølgelig dratt hjem, men det var aldri noe alternativ. Istedet ble jeg sittende under palmene (hvor 200 dør årlig fordi de får nøtter i hodet!) og spise kokosnøtter til jeg så mannen med ljåen. Men det var verdt det, for hjemme var det  – 22 grader, og det det gjaldt å skjerpe apetitten med tanke på hjemkomsten til dekket ribbebord 23. desember.

Men tilbake til Seychellene og haien der. Det er tilsynelatende én ond fisk som er skyld i alle tre dødsfallene. I 2007 svømte vi fra katamaranen inn ti stranden nesten uansett hvilken øy vi befant oss ved. Det eneste som truet paradiset, bortsett fra nok en tsunami og utryddelse av skilpaddene, var ryktet og at somaliske pirater hadde begynt å nærme seg  øyagruppen- dog fortsatt på veldig god avstand.

Er veldig glad vi ikke visste om haifaren der og da. Men en ting er sikkert. Heretter skal jeg gjøre hai-researchen på egen hånd før avreise… for kom ikke å fortell meg at det ikke finnes haier innenfor revet på Mauritius og Zanzibar, alle den tid fiskebåtene finner åpninger til å gå ut derfra…

Sånn vi helst vi se se det! Fra Praslins lillesøster, La Digue.

Herskapelig på Fosen

Hovde gjestegård
Hovde gjestegård

Den tidligere husmorskolen Hovde gård på Brekstad er pusset opp, men nostalgien hviler fortsatt i veggene på den vakre gjestegården ytterst på Fosenhalvøya.

Hovde gårds hvite vakre trebygninger, store fontener og blomtrende hager bringer assosiasjoner til fortidens elegante herskapelighet allerede i det vi svinger bilen inn på den brolagde plassen foran hovedbygget. Vi har tatt turen fra Oslo og skal tilbringe helgen sammen med et venneparfra Steinkjer, som hadde lest om det nyåpnede hotellet i en av lokalavisene.

Gjestegården ute i havgapet på Fosenhalvøya har en historie utenom det vanlige. Hovde gård så dagens lys i 1923, men da som husmorskole for datidens unge og håpefulle kvinner. Her ble ungpikene drillet i alt som krevdes med tanke på den fremtidige karrieren som kone og mor. Og selv om bygningene før hotellåpningen i 2009 ble totalrenovert, har stedet beholdt mye av den opprinnelige stilen.

Romantikk i i fjøs og kjeller

Restaurant Fjøset

Hovde gård har beholdt sine stolte mattradisjoner fra husmorskoletiden, og stedets to restauranter, «Fjøset» og «Fraukjellern», serverer sesongbetont husmannskost i av beste ort.  Vi bestemmer oss for å prøve «Fjøset», som lokker med sine lune stemning og levende lys på bordet. De nakne, tykke  tømmerveggene og røffe inventaret bringer tankene tilbake til tiden da kuene sto på rekke og rad og rautet her.

Steinbit i Fjøset… helt naturlig…

Mellom tømmerveggene er det plass til rundt 100 gjester, fordelt på en rekke småbord som enkelt kan gjøres om til langbord etter ønske eller behov. I tråd med lokale tradisjoner utgjør silderettene en stor del av menyutvalget, sammen med et lite utvalg finere fiskeretter med spennende tilbehør. Vi faller for servitørens anbefaling om steinbit, noe som viser seg å være et meget godt valg.

 

Direktefly fra Oslo
Flesteparten av gjestene ankommer Hovde med egen bil via Fosenhalvøya eller med hurtigbåten fra Trondheim eller Kristiansund. Den korteste reiseveien har imidlertid gjestere fra Østlandet.
– Ikke mange er klar over at det er direkte flyforbindelse mellom Gardermoen og Brekstad, smiler hotelleier Bjørnar Grøntvedt, som viser til at stadig flere gjester kommer med fly for å oppleve atmosfæren og herskapeligheten på gjestegården.
Hovedbygget, som er den opprinnelige gården, består av soverom, spisesal og konferanse. Parnterboligen er en to etasjers leielighet med fire soverom som passer godt til små grupper, mens det nylig oppførte annekset tilbyr ordinære hotellrom.
– Ønsker dere å sovne til nostalgien fra mellomkrigstiden bør dere velge en av hovedbyggets 12 klassiske rom, selv om disse er enklere utrustet, bedyrer Grøntvedt.
Her er alt som det var i 1923, og toalett og dusj må du på gangen for å finne.

Velværeavdelingen.

Finner roen
De moderne rommene i «Annekste» mangler riktignok den autentistske 1900-nostalgien, men her har vi til gjengjeld privat dusj og WC. Som hundeeiere setter vi også stor ris på å kunne ha med våre firbente venner i denne delen av hotellet. Fra «Annekset» kan vi dessuten går rett ned til hotellets spaavdeling, som inkluderer  treningsrom spaavdeling og jacuzzi.

 

 

 

Her ligger alt til rette for å  senke skuldrene etter en lang konferanse- eller tursdag.
– Eller bare nyte stillheten i boblebadet etter en lang søndagsfrokost, konkluderer Anne Mette Apeland og Erlend Børstad fra Steinkjer.

Frokosten henter du på kjøkkenet.

FAKTA:

Hovde gård åpnet som hotell i 2009 og har to restauranter, bar, konferanse-lokaler og spa, samt flere typer overnatting. I hovedbygget kan du bo på de gamle rommene som fortsatt er uforandret i stile siden husmor-skoletiden, med bad og WC på gangen. I annekset, som er oppført i nyere tid, har  rommene bad og WC. Kurs og møtefasiliteter til  130 personer.

Lekre eggeglass.

Hotellet arrangeres dessuten private skreddersydde selskap.
Stedets to restauranter er kjent for førsteklassen kvalitet og service. Velg mellom det røffe og rustikke «Fjøste» eller en virkelige eksklusiv gourmeopplevelse bestående av fire-fem retter i «Fraukjellern».

 

FAKTA

Brekstad:
Brekstad har rundt 2000 innbyggere og Ørland kommune rundt 5000. Brekstad har nylig fått bystatus og er  kommune – og administrasjonssenter for Ørland kommune.  Brekstad ligger ytterst ute i Trondheimsfjorden.

Komme dit:
Fly: Air Norway flyr direkte fra Gardermoen til den lokale flystasjonen Ørland lufthavn,  som ligger ti minutter fra Hovde gård.
www.airnorwat.no
Båt: Kystekspressen har daglige avganger fra Trondheim og Kristiansund til Brekstad. se www.kystekspressen.no
Du kan også ta Ferge fra Flakk til Rørvik, som er et kvarter fra Trondheim, eller Valset-Brekstad. Se info www.fosen.no og www.tide.no
Privat:
Hotellets 50 fot lange katamaran kan også hente og bringe på bestilling, det samme gjelder hotellets minibus med plass til 16 passasjerer. Du kan også kjøre med egen bil.

Idylliske Bjugn ligger kun ti minutters kjøretur unna Hovde.

Aktiviteter:
Sykling: Det flate og vakre kystlandskapet ytterst på Fosen er perfekt for kortere eller lengre sykkelturer. Hotellet leier ut både ordinære sykler og tandeksykkel.
Golf: Austrått Golfs 9-hulls bane ligger kun 12 kolometer unna.
Havrafting: Med 500 hk går det fort ut fra kaia, men du velger selv om du vil oppleve det ville Frohavet eller en idyllisk innaskjærseilas mellom holmer og skjær.
Skjærgårdsbadet: Se sollnedgangen mens du nyter oppvarmet havvann i bassenet på skjærgårdsstranda, gjerne etterfulgt av en tur i ildbadstuen.

 

Austrått borg: Ørlandet har er rikt på historie, og

Spisesalen

Austråttborgen fra 1656 er blant hovedattraksjonene. Borgen ble bygget i renessansstil med barokkutsmykking, og var hjemsted for den norske adelsslekten.
Austrått fort: Anlegget kjent for sin trippelkanon og ble montert under siste verdenskrig av tyskerne. I dag er det unik i verdensssammenheng og viser et ingeniørkunst av ypperste klasse. Guidede turer.
Historisk øyhopping: Blir med på en rundtur i Fru Inger til Austrått sitt rike, med besøk på fort og storfosna gods og avslutning i varmebasseng på stranden med  fiskesuppe og blåskjell, mens solen går ned over Frohavet.

Du vakre, ville, hvite nord!

Håja og Sommarøya ytterst mot storhavet utenfor Tromsø.

Det er hverken Lyngsalpene eller Finnmarskvidda jeg sikter til i denne omgang. Det er skjærgården i Troms og Nordland, som er noe av det vakreste jeg vet om her på jorda.

 

Svigerfamilien på tur over Sandesanden i Gildeskål

Takket være mine nordnorske røtter og flere år med fast adresse i Tromsø,  og  også svigerfamilie fra Bodø/Gildeskål-området, er jeg blitt sånn høvelig bortskjemt med fjell, hav og uvanlig vakker natur på alle kanter. Ingen steder er strendene så hvite, fjellene så ville, og lufta så frisk om sommeren som her oppe. Men det skjønner man best når man ikke har vært der på en stund!

 

Forhåpentlig uten å virke for patriotisk, er nok fortsatt Sommarøya utenfor Kvaløya og Tromsø fortsatt blant mine absolutt favoritter. Her ute i havgapet finner man det som etter sigende skal være verdens nordligste skjærgård. Hundrevis av småøyer og skjær, og kritt hvite strender bringer tankene langt vekk fra 60 grader nord. Badetemperaturen e dog som den e…

Friskt er det uansett med et bad  i verdens klareste vann!

Sommarøy Arctic Hotel med røde rorbuer og kvit sand.

Området er superbra for kajakkpadling, og telting på holmene. I tillegg er  det gode muligheter for fisketurer, besøk i den lokale dyrehagen på Sommarøya, nyte den varme badestampen på hotellet, dra på hvalsafari eller utforske turmulighetene til lands. Fra de høyeste toppene ser du Kvaløya, Senja og Hekkingen. Og stupbratte Håja, som ser ut som den ble kastet ut i sjøen i ren sinne av den som skapte skjærgården. Avstanden til Tromsø er ca 50 kilometer.

Her kan dere lese er par saker  jeg hadde i Seilas og Båtliv for et par år siden om Sommarøya. Som dere ser er det ikke bare jeg som synes det er usedvanlig lekkert her ute.

Beboerne på Sommarøya og Hillesøy kan glede seg over hvite strender i hagen.
Sørfugløy i Gildeskål.

To tyske turister jeg møtte for noen år siden hadde feriert på Sommarøya flere ganger, og var klare i sin tale:

– Skjærgården, atmosfæren og naturligvis dette sommerværet her oppe er fantastisk. Vi har vært i Norge flere ganger, bant annet på Hitra. Men dette er den fineste plassen vi har sett i Norge, fastlo turistene.

 

Så var det Gildeskål. Egentlig burde jeg ikke nevne Sørfugløya og Fenrisøyene, for da kommer vel hele skokken av båtturister hit neste år og fortstyrrer idyllen. På en annen siden er dette steder med høvelig god plass. Ta for eksempel stranden på yttersia av Sørfugløya, den er to kilometer lang, kritt hvit og med utsikt til Lofotveggen på klare dager.

Zorba møter en annen vorsteher på stranden, Sørfugløy, Gildeskål.

Det er kun et par år siden de siste permanente innbyggerne flyttet fra Sørfugløy. Men den uvanlig velholdte trebegbyggelsen under fjellet avslører at samfunnet er langt fra forlatt.

– Hurtigbåten stopper på anrop og det er folk her ute hver helg hele året, forteller en mann vi møter på vei til stranden.

 

 

Gildeskål med kommunesenteret Inndyr rett ned og Sørfugløya øverst t-.v. Fenrisøya i midten.

Sørfugløy er  kjent for sine store fuglereservater med mengder av lundefugl, hvor noen svømmer og titter på oss på avstand. Det er likevel fullt mulig å gå turer på den flate gressletta sør på øya, hvor stranden og husklyngene ligger.

Det er likevel den store stranden som imponerer oss mest, for makan til hvit sand og krystalklart vann skal man lete lenge etter.

At temperaturen ikke lever opp til fargen på vannet og sanden får så være, her må det bare bades..

… så får det heller være at det ikke er fullt 20 grader i vannet…

Ukrainas riviera ruster opp

Ukraina 2006

Svartehavskysten er pefekt for båtliv. At grunnen synker  er intet hinder for å bygge flere og større småbåthavner langs Ukrainas riviera. Et ung par har slått seg ned ved bryggekanten og peker på en av de lekre cabincruiseren i havnen i Odessa. Noen meter lengre bort har et stivpyntet brudepar nettopp har avsluttet fotograferingen med den eksklusive og nyetablerte yachthavnen som kulisse.

Ukrainerene har for lenge siden sett mulightene for utbygging av havner og tilrettelegging for privat båtliv, men det er først nå at økonomien i det fattige østeuropiske landet har tatt seg opp slik at det har begynt å gi synlige resultater.

Selv om gapet mellom de som har penger og de som ikke har noe fortsatt er stort,  tyder alle tegn på at båtentusiastene i Ukraina ser optimistisk på fremtiden. For å vise oss hva de mener inviterer våre lokale venner Albert og Irina oss med på en dags cruise langs kysten, i en ombygget redningsskøyte fra russertiden som tilhører deres fransktalende kamerat Alexander- eller Sacha blant venner.

Ukrainas riviera, Odessa.

Vi kjører bil en halvtime gjennom jordbruksområder og maiåkre, før vi svinger inn til en privat havn, med store halvferdige bygninger på alle kanter.

– De bygger ny yachtklubb her, forklarer Albert.

Vi får vite at det er stor forskjell på prisene og medlemskontigentene fra en båtforening til en annen, og at det også er fritt frem for utelendinger å melde seg inn og søke om båtplass. Vi cruiser ut langs kysten, og selv om det er oktober er temperaturen godt over 20 grader. Flere steder bader folk fra de milielange svartehavsstrendene. Overalt langs kysten er det stor byggevirksomhet, og det er ingen tvil om at ukrainerne er i ferd med å bygge opp sin egen svartehavsriviera.

Saken er utdrag fra en reportasje i magasinene Seilas og Båtliv fra 2007.

 

Sommer på fjorden

Så var den over oss- sommeren! Med 15 grader i vannet 7. mai er det på høy tid å innta vårens andre saltvannsbad i norske farvann. Og hva er vel bedre enn å starte dagen med et skikkelig plask fra badeplattformen på en splitter ny Bavaria 40 C. Disse båtene er jo kjent for sine enorme badeplattformer på hekken, noe som er praktisk både med tanke på stuping, hopping og soling.

Helgens seiltur i regi av jobben ble både lærerrik, innholdsrik, opplevelsesrik og minnerik, skal jeg dømme etter egen vurdering og andres utsagn. Søndagen bød på sol, litt vind, enda mindre vind, og til slutt vindstille. Men forsatt masse sol. Faktisk så mye at undertegnende endte opp med solstikk, noe som ga seg utslag i feber og hodepine et døgn etter ilandstigning. Sist gang jeg hadde solstikk var på Malta i 1998… men da var det 43,8 grader i skyggen.

Les mer og se flere bilder fra turen her.

 

Vårens vakreste slush-eventyr

For et flott land vi bor i, til og med vi som holder til her på Østlandet. Årets Skarverenn var det første for min del, men så absolutt ikke det siste. For en natur, for en stemning og for et vær. 38 kilometer i gåsegang-fart med solen i ansiktet er rett og slett nydelig, selv om løypene etterhvert minnet mer om det som kommer ut av slushmaskinene på torget  i Kragerø om sommeren enn om snø. Det siste var forøvrig min egen skyld, jeg startet nemlig klokken 0700, og hadde noen morgentimer med den sykeste glien jeg noen gang har hatt under skiene. Dessuten har jeg lært noen nye ord: glider, isklister og universalklister… slikt hjelper på mine selvutnevnte smørefrie Skilom-ski fra forrige årtusen.

Utpå dagen startet også de mer konkurranselystne, som dermed hadde ulempen av å måtte skøyte seg gjennom 38 kilometer med våt og hvit slush-føre. Therese Johaug (bildet) ledet fram til det gjensto ca åtte kilometer, men ble forbikjørt av de tyngre gutta på turen ned til Ustaoset.

Travel tips and inspiration from 100 countries +