50 timer i Etiopia

Reiser du med Ethiopian Airlines, er sjansen stor for at du mellomlander i Addis Abeba. Benytt muligheten til å bli et par dager i storbyen som ligger på høyde med Galdhøpiggen.

Ethiopian Airlines er Afrikas største flyselskap, og reiser du til Afrika sør for Sahara eller Det indiske hav, er sjansen stor for at du havner i Addis Abeba for flybytte. Har du mulighet, vil jeg anbefale en to dagers stopover i denne fascinerende hovedstaden.

Addis Abeba er en overraskende ung hovedstad. Byens beliggenhet ble valgt av keiserinne Taytu Betul og grunnlagt av hennes mann keiser Menelik II i 1886, etter at keiserinnen kom tilbake etter en utflukt og fortalte om en ny blomst hun hadde funnet. Den nye keiserbyen fikk navnet Addis Ababa som betyr «Ny blomst» på amharisk. For enkelhet skyld sier man kun Addis i dagliglivet.

En avgjørende faktor for etableringen og utviklingen av byen, var tilgangen på brensel og tømmer. Kulden i det etiopiske høylandet krevde solide hus og fyringsved. Masse ved!

Tidligere hadde det etiopiske hoffet vært tvunget til å leve som nomader, ettersom de til enhver tid måtte flytte dit det var brensel å oppdrive. Når man hadde brukt opp veden ett sted, flyttet keiserfamilien til neste sted.

 

Reddet av australsk tre

For å kompensere for mangelen på tømmer og ved, importerte keiseren i 1894 ecalyptustrær fra Australia. Ecualyptustreet er svært tilpasningsdyktig, og kan fint klare seg i 2500-3000 meters høyde. Treet slår rot i erodert jord, det vokser raskt, stammen er rett og tykk uten mange grener og treet vokser opp igjen fra rota etter at det er kuttet ned.

Hadde det ikke vært for det australske treet og keiserens sjakktrekk om å prøve det ut på det hjemlige høylandet, er det ikke sikkert Addis Abeba hadde blitt noe mer enn et lite fraflyttet parentes i afrikansk historie. I stedet er millionbyen i Great Rift Valley 130 år senere blitt hovedsete for Den afrikanske union, og har en av verdens raskest økende middelklasser og økonomier.

Etiopia satser også sterkt på turisme, og med 90 destinasjoner på rutekartet til det nasjonale flyselskapet, er det enklere enn noen sinne å reise til Addis.

Jeg valgte to dagers stopover på vei til Malawi i desember. I løpet av 50 timer rakk jeg å se verdens eldste menneske, besøke kaffelandets første kaffebar, smake flere spennende retter med injera, få sightseeingtur gjennom byens største marked, oppleve feiringen av Maria-dagen i Mariakirken, se byen fra 3000 meters høyde og oppleve tradisjonell underholdning på restaurant. I tillegg rakk jeg nesten en hel dag på et av landets herligste spahotell.

Oslo-flyet landet i Addis Abeba tidlig om morgen etter stopp i Stockholm. Det var et kjølig Afrika som møtte meg på Bole International Airport. Faktisk var temperaturen i Addis klokken 06.30 ikke særlig mye høyere enn det var i det novembergrønne Oslo jeg forlot ni timer tidligere.

Temperturen tok seg imidlertid raskt opp etter hvert som solen kom høyere, og etter frokost og kaffe, var det på tide å kaste ytterjakka og ta på seg solbrillene. Første dagen var satt av til avslapping på Kuriftu Spa Resort i byen Bishoftu, ca 45 minutters kjøring fra Addis.

 

Gull, røkelse og Maria

30.november er datoen for den årlige feiringen av Jomfru Maria i Mariakirken, og sjåfør Ashenafi Kassa Ashu og Michael Tesfaye fra Etiopian Holidays foreslår at vi stopper og ser på opptoget med hvitkledde mennesker og ortodokse prester før vi kjører videre.

Vi parkerer bilen, og Michael og jeg går inn i horden av hvitkledde folk som står i kø for å komme inn og se presteopptoget rundt Mariakirken. Høylytt messing sprer seg gjennom folkemengden, mens røkelse fyller luften. En gammel dame gråter, folder hendene og legger seg ned på bakken i det de første prestene passerer. Flere følger hennes eksempel.

Jeg prøver å være diskret, men det er ikke så lett når man er eneste hvite med fargerike klær og kamera i hånden. Enkelte filmer med mobiltelefonene sine, men jeg er tilsynelatende den eneste med litt større kamera. Flere av de hvitkledde messedeltakerne smiler og gir meg plass foran dem for at jeg skal kunne ta bilder av presteopptoget. Med parasoller, kroner, staver og gullbelagte lange kjortler, beveger toget seg langsomt fremover. Først kommer de yngre, så de eldste i presteskapet. Parasoller, mer røkelse og trommemusikk følger med hele veien.

Det er intenst, høytidelig, litt skummelt, men samtidig folkelig. Og helt annerledes enn alt annet jeg har opplevd, inkludert djevelutdrivelses- seremoniene jeg overvar på Madagaskar som antropologistudent.

Etter en halvtimes tid i folkemengden smyger vi oss  tilbake til bilen. Passe sliten etter flyturen og oppholdet i den store folkemengden, går turen 48 kilometer sydøstover til Kuriftu Spa Resort.

 

 

Helgeparadiset til lokalbefolkningen

Vi kjører raskt ut av byen og ut på den nye motorveien mot byen Bishoftu. Vi passere det store Heineken-bryggeriet og en helt ny forstad som er under oppføring. Her skal flere tusen familier flytte inn i løpet av 2018.

Bishoftu er mest kjent for sine fem vulkanske innsjøer, som er en del av Rift Valley. Til tross for 170.000 innbyggere, fremstår byen som en tilbakelent utstrakt landsby, med frisk luft, mye grønt og en rolig atmosfære. Innsjøene er trekkplaster for helge- og dagsturister fra Addis, som kommer for å slappe på hotellene eller ved strandkanten.

Jeg blir kjørt til herlige Kuriftu Spa Resort, en av fem luksuriøse og elegante Kuriftu-hotell i Etiopia. Hotellet ligger idyllisk til i en skråning ved en av de fem innsjøene, og de 89 rommene er bygget i diskret og tradisjonell stil. Innenfor døra venter en stor seng med sengeteppekunst som er så forseggjort at jeg egentlig har lyst til å legge meg på gulvet for ikke å ødelegge kunsten.

I løpet av dagen og kvelden får jeg prøvd begge restaurantene, spaavdelingen og svømmebassenget.

Etter en god natts søvn på 2000 meters høyde våkner jeg opp til nok en kjølig morgen. Frisk fjellluft, ville man kalt dette på norsk. De ti gradene jeg våkner til, øker raskt til femten-seksten når sola kommer opp over kraterkanten på den andre siden av innsjøen.  Det er likevel lett å glemme at man befinner seg forholdvis nærme Ekvator, når alt jeg har opplevd siden jeg landet er høylandsklimaet.

 

Ti timers sightseeing

Michael og Ashenafi kommer som avtalt etter frokost. Mett av frukt, kaneljuice, kaffe og etiopisk injera teffmel-pannekake, er jeg klar for en hel dag med sightseeing i Addis sammen med Ashenafi.

Hvor mange som egentlig bor her, vites ikke, men Ashenafi antar at det uoffisielle tallet kan være nærmere 7-8 millioner. Bydelen Bole, med samme navn som flyplassen, er et helt nytt område med kontorbygg, hoteller, leiligheter og restauranter.

På veien ut stopper plutselig sjåføren ved et jorde. Han smiler, går ut og snakker med en av bøndene som er i ferd med kutte kornet i åkeren utenfor byen.

– Kom igjen, nå kan du prøve deg som etiopisk kornbonde, oppfordrer han.

Jeg har tydeligvis intet valg, og setter i gang og kutte korn slik bonden sier jeg skal. Sjåføren og Michael prøver seg også som kornbønder. Dette er tydeligvis ikke hverdagssysler for disse gutta heller. Michael gliser, tar opp telefonen og tar selfie av seg selv med kornet.

 

Den første kaffebaren

Vel inne i sentrum av Addis hopper Michael av, mens Ashenafi skal vise meg rundt i byen. Første stopp er Tomoca kaffebar. I landet som oppdaget kaffen for tusen år siden, er byens første kaffebar fra 1953 et obligatorisk sted å stikke innom.

Bak den ganske så anonyme inngangen er det stappfullt av folk som står i kø for å få smake på herlighetene i det lille rommet. Overraskende mange ser ut til å være lokale folk som er innom for en kaffe på vei til eller fra jobb. Jeg bestiller likegodt en expresso, ettersom jeg ikke klare å bestemme meg for noe annet og ikke har noen meny.

Navnet Tomoca kommer fra italiensk, og er i dag byens ledende kaffeselskap. Selskapet satser på å etablere seg på markedet i Nord-Amerika, Midt-Østen og Europa, i tillegg til Japan og Australia.

Den etiopiske kaffen kommer i mange smaker, som sjasmin, bergamott og sitrus, men også med innslag av plommer, jordbær og blåbær.

 

Se videoklippet fra Kuriftu spa om kaffetilberedning på tradisjonelt vis:

 

Afrikas største marked

Turen går videre til Merkato;  Addis Abebas enorme utendørsmarked. Jeg trodde vi skulle på ett marked, men det viser seg å være et enormt område bestående av hele kvartaler der man selger de samme tingene. Ett kvartal for bildeler, ett for elektronikk, ett for krydder og så videre.  Vi kjører sakte gjennom gatene, og Ashenafi oppfordrer meg til å holde kamera godt innenfor bilvinduet.

−For sikkerhets skyld, selv om jeg ikke tror det er farlig, bedyrer han, i det vi stopper opp foran en skyskraper av plastkanner som forsøkes stablet på et lasteplan.

Det er dette jeg forbinder med afrikansk storbyer: et fargerikt kaos av ting og mennesker og bølgeblikk i salig forening. Eslene er de eneste som er smidige nok til å få fri passasje mellom oss og plastkannebilen foran oss.

Nøyaktig hvor stort Merkato-området er, vet ikke en gang de som bor her. Merkato omtales som Afrikas største marked, men på grunn av de diffuse grensene er dette vanskelig å verifisere. Og, som Lonely Planet skriver, det er heller ikke et av de mest fotogene markedene. Men det er et viktig marked for veldig mange mennesker i Addis Abeba og Etiopia generelt.  De som er kjent her vet nøyaktig hvor de skal finne det de leter etter, enten man tilhører de lavere klassene eller den voksende middelklassen.

 

Lucy – menneskeapen som reiste seg

Vel ute av kaoset går turen til et sted som virkelig har satt Etiopia på verdenskartet. Vanligvis foretrekker jeg utendørsopplevelser fremfor innendørsmuseer der man kun ser døde ting. Men at verdens første menneske skal kunne sees i live er vel drøyt å forvente. Lucy ble nemlig født for over tre millioner år siden.

Det er med en viss æresfrykt vi går inn i hagen til Nasjonalmuseet.

Etter nok en kaffe går turen forbi en statue av keiser Haile Selassie og inn den store døra til museet.  Et stort etiopisk flagg, bilder av utgravninger og kart over de første funnene av mennesker er det første som møter oss. I tillegg til en smilende dame i resepsjonen som ønsker velkommen, og viser oss veien videre innover.

Vi går forbi bilder av de etiopiske keiserne, og jeg får se keiserstolene til både Menelik II og Haile Selassie. Jeg får høre om dronningen av Saba, som Ashenafi beskriver som verdens først turist.

– Hun dro herfra til Jerusalem fordi hun ville se hvordan Kong Salomo og folkene hadde det der. Hun dro med andre ord ikke fordi hun måtte, men av ren nysgjerrighet. Jeg liker derfor å kalle henne verdens første turist. Og resultatet av besøket hos kong Salomo er jo kjent historie, fastslår den kunnskapsrike og humoristiske guiden min.

Sønnen deres, Menelik I, ble den første jødiske keiseren av Etiopia.

 

Vi går videre, inn til den antropologiske delen av museet.

−Her er hun, si hei til henne, smiler Ashenafi. Han peker ned på glassrammen med et lite menneskeskjelett. Så peker ha på bildet ved siden av, som viser hvordan man mener Lucy så ut.

Greit nok så var hun bare en menneskeape. Men hun er det eldste beviset på overgangen mellom firbente og tobente skapninger. Og selv om ikke språket var særlig utviklet, mener man at den sosiale intelligensen ikke sto så langt tilbake fra vår egen art.

Til sammen ble det funnet 40 prosent av skjelettet til denne gamle damen. Dette var tilstrekkelig til å gjøre henne verdenskjent.

−Lucy, eller Dinkanesh, som hun heter på amharisk, ble kjent som den første premennesket som man kan dokumentere at har gått oppreist på to ben, og som man kan fastslå kjønnet på. Dette gjør henne helt unik, forklarer guiden min.

Dinknesh betyr «Du er fantastisk» på amharisk, og er av den tidlige menneskeslekten Australopithecus afarensis. Hun ble funnet i den nordøstlige delen av Etiopia av den svenskættede paleoantroplogoen Donald Johnson og studenten Tom Gray i 1974.

Lucy er oppkalt etter Beatles-sangen «Lucy in the sky with diamonds» ettersom forskerteamet hørte på denne sangen mens de gravde henne frem.

Ved siden av Lucy, ligger et annet interessant skjelett; et lite barn som antas å være et par hundre tusen år eldre enn Lucy. Skjelettrestene viser at barnet døde for tidlig til at man kan fastslå hvorvidt hun eller han ville kunne gå oppreist. Men kanskje var dette barnet en tidligere utgave av Lucy?

 

Toppen av Addis

Neste stopp er Mount Entoto. Addis Abeba er omgitt av åser, og rett over byen ligger Mount Entoto. Det eneste som minner om at vi er på fjell 3200 meter over havet er temperaturen. Solen begynner nå å senke seg over horisonten, og duften av vedfyring og ecalyptus blander seg med den kalde luften.

–Se på disse damene. They have a tough life!  understreker Ashanafi, og peker på to stabler med tung ved som beveger seg sakte oppover fjellveien.

Vedstablene er så store at man knapt ser menneskene under dem, der de knoter seg oppover i den tynne luften.

En guttunge i slippers stopper mens jeg fotograferer den flotte utsikten, og spør meg om han kan få skoene mine.

–Hva skal jeg gå med da, svarer jeg på engelsk? Bytte, svarer han, og peker på sine. Jeg sier nei, men får som alltid dårlig samvittighet i slike situasjoner. For øvrig tror jeg ikke han hadde forventet at jeg skulle si ja, ettersom han snur seg og går videre med en gang.

Men stakkars fyr. Det må være bikkjekaldt med slippers oppi fjellheimen her når sola er borte! Ifølge guiden min hender det at man våkner til frost og is.  Men snø har sjelden lagt seg.

Etter en kort spasertur i høyden setter vi kursen nedover mot sentrum igjen.

–Nå skal du få se hvordan de fattige har det, sier Ashenafi, mens vi kjører nedover mot den moderne bydelen Bole, der jeg skal ta inn på Golden Tulip for den siste natten.

 Vi kjører opp og ned noen kronglete gater med plankehus i alle farger, reggaemusikk og folk som går på kryss og tvers av gatene.  Selv om de fleste rastafolkene som reiste tilEtiopia på grunn av Haile Selassie nok ble skuffet over mottakelsen, lever reggaemusikken i beste velgående i slummen. Her, som i de fleste andre fattigkvartaler i verden.

Vi passerer også en av byens eldste kinoer, som fortsatt er i bruk. Strøkene vi kjører gjennom ser ikke nevneverdig verre ut den det jeg har sett tidligere. Men jeg forstår mer og mer betydningen av fyringsved for å overleve i verdens tredje høyestliggende hovedstad.

 

En verden av injera

Dagens siste stopp er Yod Abyssinia, der det er duket for tradisjonell middag og underholdning.

Kulturrestauranten er en av byens mest populære turistattraksjoner, og selv om den er laget for nettopp turister, er både maten og underholdningen en opplevelse.

Etiopisk mat er helt nydelig, med mange typer kjøtt, krydder, sauser og injera-lefseruller.

Ashenafi bestiller vegitarianerutgaven, ettersom det er fredag og fastedag for de ortodokse kristne i landet. Fasten går enkelt fortalt ut på å holde seg unna blant annet kjøtt, alkohol og tobakk tirsdager og fredager, og bør derfor være overkommelig for de fleste.

Jeg får derimot servert en miniflaske med en mild honningvin til maten. Den smaker ikke så søtt som forventet, og minner litt om en litt sterk juice. Absolutt innafor!

Vi slafser i oss injera neddyppet i alle tenkelige farger og sauser, mens forskjellige dansegrupper sørger for å holde oppmerksomheten vår mot scenen.

Etiopia strekker seg fra Eritrea til Kenya, og fra Somalia til Sudan. Landet har ikke færre enn 80 etniske grupper, og i løpet av kvelden får vi oppleve et titalls forskjellige historier fremført i form av dans.

 

Klokken er 2200 når vi forlater Yod Abyssinia, og jeg sier takk og hade til min hyggelige guide og sjåfør på fasjonable Golden Tulip Hotel. Herfra er det fem minutter til flyplassen, hvor jeg skal fly videre fra dagen etter.

Det er deilig å legge seg nedpå den store senga og sove noen timer, etter to fullpakkede dager med opplevelser og inntrykk i den afrikanske fjellhovedstaden.

Addis har levert opp til forventningene og mye mer! En spennende by på full fart inn i fremtiden. Jeg lurer på hvordan det ser ut her om nye ti år, hvis utviklingen fortsetter i det samme tempoet?

 

Oppholdet er gjennomført i samarbeid med Ethiopian holidays, Kuriftu Spa Resort og Celibrity Ethiopia Tour.