Allemannsretten for alt den er verdt: – Når turistene inntar veranda og hage

ALLES RETT:I Norge står allemannsretten sterkt. Dette gjør at alle har tilgang til å nyte flott natur helt gratis. Bildet er fra Ersfjordbotn på Kvaløya i Tromsø.

Når man har familiested på en særdeles vakker øy utenfor Tromsø,  blir det naturlig å legge feriene hit. Men vi er ikke alene. Er du klar for et oppgulp om allemannsretten på godt og vondt?

Å se hjemsted og ferieparadis forvandle seg fra lokalsamfunn til turistmaskin, medfører både ulemper og fordeler. I denne artikkelen tar jeg for meg ulempene.

Strengt tatt er vi selv blitt turister når vi kommer til hytta utenfor Tromsø hver sommer, ettersom ingen av oss lenger bor fast i Tromsø. Men faren min er delvis oppvokst på hytta, som opprinnelig ble bygget som en jakthytte av hans onkel for mer enn 50 år siden. Og hytta og eiendommen har vært i vår famlie like lenge.

Med «turister» mener jeg i denne sammenhengen sykkelturister, fisketurister, båtturister, nordlysturister, kvalsafariturister, klatreturister, båtturister, fotturister, og ikke minst bilturister. Med andre ord, alle som reiser hit uten tilhørighet til et fast sted, slik jeg selv reiser alle andre steder enn de nevnte stedene i Nord-Norge og barndomshytta i Kragerø.

Turistene kommer til Tromsø i alle varianter, fasonger og væremåter, og de fleste er høflige og blide.  Jeg er nok også hakket mer imøtekommende overfor folk som går over tomta vår enn mitt opphav.

Gamlingene er ikke helt komfortable med at folk stopper opp og glaner inn på hytta, men samtidig vet de at dette er vanskelig å unngå når vi har 1,5 kilometer strandtomt. Jeg har også minnet dem på at allemannsretten er til vår egen fordel alle andre steder enn akkurat her. De er enige i dette argumentet. De liker bare ikke at folk kommer «brått» på innenfor 15 metersgrensen fra verandaen.

IDYLL: Sommer på Kvaløya. Det er fortsatt nok av plass for de fleste. Foto: Ørjan Krogh Hansen

Allemannsretten

Når jeg benytter meg av allemannsretten legger jeg ikke igjen annet enn fotspor og tar ikke med meg annet enn bilder videre. Og jeg fyrer ikke opp grillen eller primusen på verandaen til folks hytter.

På Kvaløya har vi imidlertid hatt noen ganske så finurlige turistbesøk de siste årene, som har gjort meg godt over passe pesse førbainna.

Hva får folk til å parkere i en privat innkjørsel med et stort «PRIVAT»-skilt på, slik at de som bor der og ikke får parkert sin bil?  Eller å campe på verandaen vår og fyre opp primus med åpne flammer på rett ved treveggen?

Det hender jo det blåser litt her oppe, og hele hytta og verandaen er laget av tre. I år måtte en av de fastboende naboene våre jage vekk en gjeng fransktalende turister som hadde slått seg til med primus, flammer og masse søppel som de lot ligge igjen på verandaen.

IKKE ALLEMANNS: Jeg er ikke særlig happy over at fremmede tenner opp primus og camper på vår veranda når vi ikke er her, for så å legge igjen all søpla når de drar.

Fotojakt på reinsdyr i hagen

I forfjor måtte jeg jage en dame som parkerte på den samme  godt merkede PRIVATE parkeringsplassen vår, og trasket ned forbi veranden etter et reinsdyrpar som sto i hagen vår og beitet.

Jeg anmodet henne først på en hyggelig måte om ikke å følge etter dyrene, ettersom de viste tydelig at de  ikke likte den kamerabevæpnede dama. Det er nok av uredde gatereinsdyr andre steder å ta bilde av på Kvaløya. At dama var helt innpå trappa og verandaen vår lot jeg først være å nevne. Men svaret hennes både provoserte og sjokkerte.

– I don´t care, I will just take the picture, kvitterte hun med streng stemme og blikket festet på Rudolf. Hun snudde seg ikke  mot meg da jeg snakket til henne en gang.

Jeg ga følgelig dama en lengre utredning om hva jeg mente om å buse inn på folks private område, okkupere andre parkingsplasser, for så å skremme halvville dyr i andres private hager.

Gjett hva hun svarte på gebrokkent engelsk før hun pilte opp til de ventende kompisene og kjørte av gårde.

 – Men allemannsretten gjelder jo i Norge!

Utfra hva jeg har hørt, reklameres det bredt for den norske allemannsretten i en rekke utenlandske magasiner. I Norge kan man gå over alt og gjøre hva man vil… Tja?

Men det er jo allemannsretten som med ytringsfriheten; Den ble gitt oss for at vi skulle bruke den med fornuft og ansvar.

Les også: Fem regnværstips i Tromsø

HAGEREIN: Reien er ute hele året og er godt vant til mennesker. Men vi løper ikke etter dem når de hjelper til med gressklippingen i hagen. PS. Foto er tatt med zoom 😉

Vi trenger dem

Jeg tror de fleste av oss vil være enige i at det å tenne opp primusbål på private verandaer, okkupere private parkeringsplasser, trenge seg inn i private hager for å jage reinsdyr, eller å leie båt og kastesluk for å fiske i mærene til fiskefarmene er å tolke allemannsretten way too far.

Når vi opplever at denne «retten» utnyttes og misbrukes, oppstår det gnisninger mellom turister og fastboende. Jeg ser ikke på meg selv som sær, men jeg sier fra når fremmede folk forsyner seg av private parkeringer, skremmer dyrene i hagen min, slenger søppel i hagen og setter eiendommen i brannfare.

Jeg håper denne trenden ikke fortsetter, da dette fort kan utarte seg til unødige konfrontasjoner mellom fastboende og hyttefolk og turister.

Vi trenger de tilreisende kortidsturistene og det er gøy å se at så mange lar seg imponere over naturen og det vi har å tilby. Heldigvis er de aller fleste turistene jeg møter veldig hyggelige og greie. Faktisk er en god del av de besøkene langt mer miljøvennlige i sine reisevaner enn mange av oss fastboende eller hytteboere.

I neste innlegg skal jeg derfor ta for meg en positivt ringvirking av turismen på favorittstedet mitt Sommarøy!

SOMMARØY: Min favorittøy. I neste innlegg skal jeg fortelle om hvordan turismen har bidratt positivt på Sommarøya. Foto: Ørjan Krogh Hansen.