Bader seg friske i tempelbasseng

Badende hinduer i det hellige kildevannet ved Pura Tirta Empul på Bali.

For mer enn tusen år siden oppdaget balineserne en vannkilde i innlandet på den indonesiske øya.  Kilden sørget for jevn tilførsel ferskvann, og å bade i det hellige vannet fra kilden ble ansett som helbredene.

– Har dere en sarong?, lurer guiden vår Eben, mens han betrakter våre shortskledde halvhvite ben. Jeg har med min egen i sekken. Den er delvis gjennomsiktig, lys blå og litt for kort til å dekke knærne. Eben nikker og smiler, men jeg ser fort at denne er litt i underkant av anstendig når man skal besøke hellige grunn. Den gjør seg nok bedre som skuldersjal i denne settingen.

– Dere kan låne her, fortsetter han , og peker på en bod med et titalls mennesker med samme benfarge som oss. Brune saronger med mønster deles ut til alle som trenger, og vi får utdelt hver vår.

Vi surrer det brune kledet rundt livet, og om helt like elegant som balineserne, trer vi inn gjennom porten til Pura Tirta Empul; det hellige vanntempelet til hinduene på Bali.

Pilgrimmer og lokale kommer til tempelet med Canang Sari offergaver.

Tempelet er blant øyas mest besøkte pilgrimsteder for bønn.

I år 962 ble første delen av tempelet oppført på området rundt kilden. Fortsatt strømmer lokalbefolkningen til bassengene i  Tirta Empul, som betyr «hellig kildevann». Pura er balinesisk for tempel. For hinduene på Bali er det gamle vanntempelet her i  landsbyen Manukaya et av øyas viktigste pilgrimsmål, hvor bading i et av de to bassengene kombineres med meditasjon og ofring til guden Vishnu, som er en av flere budbringere for den høyeste bevisstheten Narayana.

Vår hyggelige og flinke guide viser oss rundt, og tar oss med til et tredje basseng. Mellom den hvite mudderbunnen er det fullt av grønne planter, som ser ut til å ha fått utfolde seg fritt. Her er det heller ingen som bader. Vannet herfra sluses videre til de to nedre bassengene, der det bades og dusjes i klart, rent vann.

– Ser dere boblene? Det er her selve kilden kommer ut. Nøyaktig opphavet til hvorfor det er en kilde er vet man ikke. Dessuten er det vanlig temperatur, og ikke varmt, slik mange kilder har det for å være, forklarer han.

Vannet fra kilden ovenfor bassenget har helbredende kraft, ifølge mytene. Ovenfor til venstre ligger presidentpalasset som ble bygget i 1954.

Bassenget er formelt sett forbeholdt hinduene, men det er flere «hvite» badende å se.

Myten om vanntempelet

Som så mange andre hellige templer og steder har også Tirta Empul er mytisk forhistorie, som gjenspeiler kampen mellom det gode og onde. Dualismen mellom det gode og det onde, og den evige kampen for å gjenopprettet balansen mellom disse er essensielt i balinesisk kultur og hinduismen som sådan. I dette tilfellet handler historien om den tidligere balinesiske herskeren Mayadenawa, som var fiendtlig innstilt til hinduismen og nektet folk å praktiserer religionen. Guden Indra tok opp kampen med sine tropper, men den listige Mayadenawa forgiftet kilden som Indras tropper drakk av, med det resultatet at mange ble syke eller døde. Indra svarte med å sende de svekkede troppene sine til et sted med kurerende kildevann, der Tirta Empul ligger i dag. Etter å ha drukket av kildene ble alle kurert for sykdom og noen av de døde gjenoppsto fra døden.

En annen attraksjon på stedet er det ovenliggende presidentpalasset Istana Tampaksiring, bygget av landets første president Sukarno i 1954 som presidentens residens og mottakelsessted på Bali.

De indre områdene er forbeholdt bønn og offerritualer.

Balinesere samlet til bønn. Legg merke til presten under taket.

Kle deg respektabelt

Hinduismen er, til tross for at den i sin tid la grunnlaget for det rangerende kastesystemet, en inkluderende religion, som fremtrer i mange varianter. Som utenlandsk gjest er du derfor velkommen til å besøke tempelet og fotografere mennesker og statuer så lenge dette gjøres med sunn fornuft og respekt. De hellige badebassengene er formelt sett forbeholdt de troende, men vi observerer flere badenymfer med turistfargede kropper og hår  side om side med lokalbefolkningen. Definisjonen på «pilgrimmer» ser dermed ut til å være åpen for tolkning, og de badende og selfie-fotograferende hinduene ser  ikke ut til å ha noe mot de utenlandske medbadende. Enkelte jenter har kun bikini, og selv om ingen  reagere på dette åpenlyst, tilsier reglene at man skal kle seg med respekt på alle hellige steder.

For å komme innenfor templets porter kreves det at både kvinner og menn dekker til bena. Kvinnene bør også ha t-shirt som dekker skuldrene. Forøvrig skal kvinner heller ikke besøke tempelet under menstrasjonen, står det på inngangsskiltet. Noen rutiner for å sikkerhetssjekke det siste så vi imidlertid ikke noe til, så her det det nok opp til hver og ens samvittighet å overholde forbudet.

Canang Sari – offergaver til gudene lages i tempelet.

Offergavene kan bestå av alt fra blomster til en helstekt gris, som her.

Fargerike offergaver

Tempelet er etter balinesisk tradisjon inndelt i tre seksjoner: Jaba Pura, forgården, Jaba Tengah, den midtre delen , og Jeroan, som er den indre delen. Bassengene ligger i den midtre delen. Den innerste delen er forbeholdt ofringer og bønn, og på en åpen plass er det satt frem offergaver til gud. Blomster i flere farger, kjeks, røkelse, frukt og til og med en helstekt gris har funnet veien til offerbordet. Offergavene er en svært viktig del av balineserne daglige liv, både i og utenfor templene. Hver morgen, og ofte også om ettermiddagen og kvelden, dekkes strender, fortau, kontorer og restauranter av de fargerike små canang sari; stråkuver med fargerike offergaver til en av gudene. Selv om alle indonesere er pålagt monoteisme, har hver hinduistiske familie sine egne tradisjoner med hvilken av gudene det ofres til, ettersom denne bringer budskapet videre til den ene store skaperen. Å lage en vakker canang sari er tidkrevende, men balineserne anser dette som så viktig at det er helt akseptert å gjøre dette i arbeidstiden.

Vår guide Eben mater de monsterstore gullfiskene i fiskedammen, som blir foret så det holder av lokale og turister.

På med sarongen før man går inn porten til tempelet.

Lovpålagt religion

Indonesia er verdens største muslimske land, og Bali er den eneste av de indonesiske øyene som har hinduismen som hovedreligion. Den indonesiske staten krever at man tilkjenner seg en av landets fem religioner, og ateisme og agnostisisme er forbudt ved lov. De fem godkjente religionene er islam, hinduisme, buddhisme, protestantisme og katolisisme. Dette medfører at alle indonesere må oppgi en av disse religionene, og resultatet er ofte at man velger den som passer best inn i den troen eller kulturelle bakgrunnen man har fra før. At den østlige og lite befolkede jungelhalvøya Vest Papua/Irian Jaya, som grenser til Papua Ny-Guinea står oppført med protestantismen som største religion, betyr kun at dette nok har vært det mest nærliggende å oppgi for flesteparten av befolkningen, ettersom det var denne religionen som ble praktisert av den tidligere nederlandske kolonimakten. Irian Jaya er mest kjent for sine isolerte stammesamfunn og utilgjengelige landsbyer, hvor tradisjonelle religioner fortsatt står sterkt.

Den indonesiske staten krever i tillegg at man har en monoteistisk tro, det vil si kun én gud. Hinduismen er verdens eldste praktiserende religion, og har over en lang tidsperiode utviklet seg gjennom en mengde lokale kulter og trosformer. Mange mener at hinduismen ikke er én religion, men et fellesnavn for mange religiøse retninger, som omfatter både monoteistiske, polyteistiske og ateistiske utgaver. For balineserne betyr dette at man ikke kan erkjenne treenigheten med skaperen Brahma, opprettholderen Vishnu , og ødeleggeren Shiva som «guder». Derimot sees disse som forskjellige formidlere av den den høyere virkeligheten Brahman, eller Narayana. Hindusimen ble først introdusert av indere ca 100 f.kr, men den balinesiske hinduismen skiller seg i dag fra den indiske ved blant annet en sterkere grad av buddhistiske innflytelse.

Bali ligger 3,2 km øst for Java og ca. 8 grader sør for ekvator. Mellom Bali og Java ligger Balistredet. Fra øst til vest er øya ca. 153 km bred og strekker seg ca. 112 km fra nord til sør. Landarealet er 5 632 km². Det høyeste fjellet er Mt Agung, som måler 3031 meter over havet.

Se videosnutt fra Tirta Empul:

Les mer om Tirta Empul