Ottomanernes Albania

Folkesamling på den store plassen i Berati under valgkampen i 2005.

Ottomansk-inspirerte Berati er ikke bare en av Albanias eldste byer. Den er også gammel i europeisk målestokk, og har overlevd flere invasjoner og kriger enn de fleste.

Selv om de albanske landeveiene har gjennomgått et en seriøs oppgradering de siste årene, bør man fortsatt være forberdt på en bråstopp bak neste sving. Hester og esler er fortsatt et vanlig fremkomstmiddel det lille fjellandet mellom Montenegro, Makedonia, Kosovo og Hellas.
Dagens mål er Berati, «byen med de tusen vinduer», som ligger ved foten av det 2400 meter høye Tomorri-fjellet. Takket være byens museumsstatus ble ikke de gamle kirkene og moskeene ødelagt under Enver Hoxhas kommuniststyre.

Fjellene ruver 2400 meter over havet rundt Berati.

Morgensol over Berati.

Ifølge enkelte forskere er Berati blant Europas eldste byer. Allerede i det andre århundret f. Kr omtales den som en strategisk festningsby for de illyriske stammene i området, da under det greske navnet Antipatrea. Illyrerne regnes som albanernes stamfedre, og ble til tross for flere undergrupper, ble de av grekerne ansett som en folkegruppe. Trolig slo de seg ned i Albania allerede på 1300-tallet f.Kr.

Ruinene i Apolloni er rester fra romertiden.

De eldre snakker ikke engelsk, men er svært hyggelige og gjør det de kan for sine besøkende.

Invasjonen fra øst
Romerne erobret Albania fra 168 f.Kr og byer som Apollonia, Dürres, Butrint og Vlora blomstret opp. Oktavian,som senere ble keiser Augustus, skal etter å ha studert i Apollonia ha belønnet byen ved å gi den status som tollfri sone.
Da Romerriket ble delt i i 395 e.Kr, falt Albania under Konstantinopels styre og ble en del av det bysantinske riket. Men området ble stadig invadert og erobret- av bulgarerne, normannerne, sicilianerne, venitianerne og serberne.
De tyrkiske ottomanerne etablerte seg på Balkan i 1354. Da faren fra øst ble oppdaget, samlet prins Lazar av Serbia en hær med soldater fra Ungarn, Albania, Serbia og Bosnia, og den ottomanske hæren ble slått tilbake i slaget på Kosovo Polje, «trostesletta», i 1389.
Ottomanerne klarte likevel til slutt å erobre byen Kruja, ikke langt fra nåtidens Tirana,  i 1415.
Krujas store sønn, Skanderbeg, holdt tyrkerne unna frem til 1479. Skander er den lokale varianten av “den store”, mens beg referere til ærestittelen han fikk som følge av å holde tyrkerne unna så lenge. Skanderbeg har i dag status som nasjonalhelt i Albania.
Gjennom hele denne turbulente tiden frem til ottomanerne overtok har byen Berati ligget nærmest urørt. Rundt år 900 e.Kr invaderte bulgarere byen, og ga den navnet Beligrad «den hvite byen», som senere ble Berati.

Her trodde jeg at jeg var på vei inn i huset til noen, men veien går faktisk under tilbygget på huset.

Brosteinidyll med vinranker i hagen i Beratis øverste del.

På vandring i smale smug
Det som kjennetegner den moderne utgaven av byen er de hvite ottomanske husene med firkantede vinduer. Bebyggelsen er fordelt mellom det nedre platået ved elven Osums bredde, og den øvre bydelen hvor husene klamrer seg fast i hverandre oppover langs fjellsiden. Helt øverst troner den gamle festningen, som har vært sammenhengende bebodd siden 1300-tallet.

På avstand ser det ut som husene langs fjellsiden henger sammen. Enkelte steder er veien så smal at man lurer på om man har havnet i hagen til noen. Men det kommer og går folk hele tiden, så det er fortsatt en gjennomgående gate, bare enda litt smalere smalere enn de trangeste smauene hjemme på Sørlandet.
– Leter du etter noe, spør en ung fyr, og forteller at han bor «rett borti gata». Jeg forklarer at jeg lurer på veien opp til festningen. Fyren peker rett frem, og forteller at han stadig må vise folk veien fordi de tror de har gått seg vill i en eller annens hage.

– Mange turister er overrasket over at vi faktisk  bor her. De tror vi er utplassert fra et eller annet museum for for å vise hvordan man levde i gamle dager. Men det er her vi bor skjønner du, flirer han.

Mens mange albanere konverterte til islam av praktiske årsaker, forble de fleste i Berati kristne. Dette forklarer hvorfor det lille festningsamfunnet har fire hvite kirker som fortsatt er i bruk, hvorav den eldste er fra 1200-tallet. Folk flest har forøvrig fortsatt et ganske avslappet forhold til religion , og ekteskap mellom muslimer og kristne er ikke uvanlig i Albania.
Det er lett å la seg lure av de eldgamle kulissene, men over de tykke, hvite hagemurene kjemper grønne drueranker om plassen med parabolantennene. Et tydeligvis bevis på at innbyggerne lever i det 21 århundret og følger med i nåtiden er byens årlige arrangement av Miss Albania-finalen, som finner sted på en åpen slette på toppen mellom kirkene og murhusene.

Forfatteren Ismail Kadaré og kommunistdiktatoren Enver Hoxha kommer fra den UNESCO-vernede byen Gjirokastra.

Statue av nasjonalhelten Skanderbeg.

Verdens første ateiststat
Albania forble en del av Det ottomanske riket frem til 1912, da det ble en selvstendig republikk. At  landet erklærte seg nøytralt  under første verdenskrig, forhindret ikke at det ble liggende som en slagmark for invasjoner og borgerkrig.
I 1928 utropte statsminister Ahmed Zogu seg selv til konge under navnet Zog1. Elleve åre sener flyktet han etter at italienerne hadde invadert landet. Da Italia kapitulerte i 1943 overtok Tyskland kontrollen. Men de samme kommunistene som hadde kjempet mot italienerne, fortsatte nå kampen mot tyskerne. Og mot sine egne, innad i Albania.

1944 var året da Enver Hoxha kom til makten, og landet lukket seg mot omverdenen. Hoxha erklærte landet “verdens første ateistiske” stat i 1967, og makthaverne var alt annet enn nådige overfor religiøse byggverk og deres ledere. Paradoksalt nok ble likevel flere av de fineste bygningene og festningene bevart, ettersom de var av kulturell historisk verdi.

Barn det albanske flagget under valgkampen i Berati.

Sosiologistudent Viola påThe French Bakery i Tirana snakker flytende engelsk.

Den nye tiden
De første forsiktige reformene kom i 1990, og albanernes først frie valg ble avholdt i 1991. Landet som i en årrekke har vært lukket mot omverdenen og preget av fattigdom, uro og korrupsjon, har de siste 25 årene stadig kommet nærmere Europa. Fortsatt er Albania upløyd feriemark for de fleste, men for hvert år øker antallet turister til dette lille fjellandet, som også er i bestittelse av en uvanlig vakker og vill kystlinje.

Fortsatt ligger mye av kysten urørt.

Se flere bilder fra Albania på: Facebook/  Around the world with Linn