Betatt av Beirut

Kafejenter i Rue Maraad.

 Få byer har imponert meg mer enn Beirut.  Byen er uten tvil den mest kontrastfylte og spennende av alle storbyer jeg har besøkt.

Det er umulig å ikke blir rørt av denne stolte vakre og utbomba byen, med alle sine kontraster. Her lever fryktinngyvende ruiner og den konstante overhengende terrortruselen side om side med en optimisme, kulturmangfold, livsglede og ikke minst lev-i nuet-og-gi-litt blanke-holdning.

Mohammad Al-Amin-moskeen.

Pigeon Rocks er byens kjennemerke og en av få ikke menneske-bygde severdigheter i Libanons hovedstad.©Clement Tannouri.

Fjell og hav
Beirut har i underkant av to millioner innbyggere, og ligger på den smale kyststripen mellom fjellene og Middelhavet. Libanon er et lite land, og parallelt med den 220 kilometer lange middelhavskysten ligger to fjellkjeder. Nærmest havet er Jabal Lubnan-fjellkjeden, og lengst mot øst  ligger fjellkjede nummer to,  Anti-Libanon. Det høyeste fjellet er Qurnat as-Sawda på 3088 meter, og er du glad i å stå på ski finnes det flere alpinanlegg i dette landet. Snøen ligger fra desember til mai i de høyeste strøkene.

Mohammad Al-Amin Mosque i sentrum.

Rue Marad i skumringen.

Kontraster i kø
Beirut byr på utrolige kontraster, og jeg var i forkant litt usikker på hvordan jeg skulle kle meg  uten å bryte noen kulturelle eller religiøse koder.  Den bekymringen viste seg å være totalt bortkastet. I Beirut går det meste av det man er vant til hjemme! Halvparten av  jentene vi så langs gatene gikk kledd i korte skjørt og topper, inkludert guiden vår.

Dette er en by hvor moskeene ligger et steinkast fra nattklubbene, og sminkede tenåringer på høye hæler går sammen med tildekkede venninner og småflirer mens de studerer siste mote i vinduene.

Ungjenter på shopping.

Mange av ruinene står urørte, side om side med nye moderne bygninger.Mohammad Al-Amin Mosque i bakgrunnen.

Knapt noen by jeg har besøkt har større synlige kontraster enn Beirut, noe befolkningen også må betale dyrt for i form av sikkerhet. Langs Rue Maraad og den nye Nejmeh-plassen der det majestetiske klokketårnet lyser i blått om kvelden, møtes velstående libanesere på kafeene. At jenter røyker vannpipe er like vanlig som at de taster på mobiltelefonen.

Men selv her er vi likevel ikke langt unna byens mindre hyggelige severdigheter . Et kvartal unna ligger silhouettene av det som en gang var en av byens største kinoer. Kun halvparten av det utbombede bygget står igjen, side om side med den store Mohammed Al-Amin-moskeen ved Martyrs´ Square. Den vakre sunni-moskeen med den blå kuppelen ble bygget så sent som mellom 2002 og 2007, og er en kopi av Sultan Ahmed Mosque i Istanbul. Den er også et symbol på  libanesernes imponerende vilje og optimisme til å bygge opp igjen, til tross for den konstante trusselen om terrorangrep som alltid hviler over byen.

Nye Hotel phoenicia med den berømte Holiday Inn-runien bak. Ikke søren om den skal rives nei, men heller stå der på utstilling til spott og spe for fremtiden.

Lekre Beirut Marina med den 150 meter høye boligblokken Marina Tower ligger nedenfor det gamle Holiday Inn-ruinen.

Ruinen som ruver
Det største «minnesmerket» over borgerkrigen på 70-tallet er ruinen av Holiday Inn-hotellet i  bydelen Minet-el-Hosn. Hotellet hadde akkurat  rukket å åpne dørene for besøkende da det smalt. Den dag i dag står det uhyggelige spøkelset og ruver bak det nye hotellet Phoenicia Inter-Continental, som er med å danne byen skyline mot Middelhavet.  Av langt nyere dato er Beirut Marina og Marina Towers, et boligkompleks som strekker seg 150 meter til værs og er byens nest høyeste bygg.

Bombingen av Holiday Inn i 1975 var en av de første og en del av den såkalte «hotellkrigen», som var en underkonflikt som utspant seg mellom  konservative kristne og venstreorienterte muslimer i forbindelse med borgerkrigen.

Beirut Marina med båthavnen og Marina Towers.

Franskinspirert havnerestaurant langs ved havnepromenaden.

Shopping og uteliv
Er du ute etter kafe- og publiv, er Hamra stedet å tilbringe noen timer. Bydelen, som inntil første halvdel av 70-tallet ble sammenliknet med Paris´ Champs-Elysée, vokste frem som fornøyelsegate i løpet av  de turbulente 70-årene, og har gjennomgått flere renoveringer de siste årene. Bliss street, Hamra street, Sourati street go Jeanne d’Arc street har alle et stort utvalg kafeer, restauranter og butikker. Starbucks, Costa, Nandos, Roadsters, og Applebees er alle av nyere dato, i tillegg til et godt tilsig av puber og barer.

Hamra er stedet for kafe- og barbesøk.

Corniche- havnepromenaden er møtested for alt som kan krype og gå.

Byens hippeste shoppingområde er Rue de Verdun, eller på engelsk, Verdun street. Beirut var før borgerkrigen på 70-tallet kjent som «Midtøstens Paris», og sterk innslag av fransk kultur og arkitektur på alle områder. De franske gatenavnene lever fortsatt i beste velgående, og byens tusen år lange bånd til Paris og Frankrike er forsatt delvis synlige i deler av arkitekturen, kulturmangfoldet, maten og klesstilen blant mange unge libanesere i dag.

Om reisen
Jeg besøkte Beirut i forbindelse med en ferie på Kypros for fire år siden, da det var litt mer stabilt enn akurat nå på grunn av syriakonflikten. Før vi dro til Kypros googlet jeg Libanon av ren nysgjerrighet, og fant ut at det bare er en «svipptur» med fly mellom Kypros og Beirut. Med det libanesiske flyselskapet Middle East Airways´ daglige flyvninger mellom Larnaca og Beirut var det enkelt og booke fly fra Kypros og hotell i Beirut hjemmefra.  For meg var dette første turen til Libanon, mens Ørjan har vært der i FN for mange år siden. Siden vi bare skulle være to netter, kostet vi på oss å bo på det litt fasjonable Ramada Beirut Downtown hotel,- i gåavstand til alt av interesse i sentrum.

NB.  Beirut er en by i rask endring, så det må tas forbehold om at enkelte ting kan ha endret seg siden 2010.

Sentrum med «Big Ben»-klokken som lyser blått om kvelden.

Gammel og nytt, side om side. Her er en av de eldre skolebussen på klatretur oppover bakkene i byen.

Staten Libanon
Libanon ble selvstendig fra Frankrike etter den andre verdenskrig, og har i dag det største religiøse mangfoldet i Midtøsten. Landet har 18 offisielt anerkjente religiøse grupper, alle forgreninger av islam og kristendommen, hvorav elleve er kristne. Store sosiale skiller med fattigdom på landsbygda, samt mange års krig, har bidratt til migrasjon og urbanisering. De økonomiske forskjellene mellom rik og fattig økte på 1990-tallet, ca. 28 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2009). I tillegg til arabisk er engelsk og fransk utbredt i byene.

Vi bodde på Hotel Ramade Beirut Downtown, og var storfornøyde med det valget!

Lime-smoothien på Cafe Balthazar i sentrum er en av de beste jeg har smakt !