Bilferie mellom øst og vest: Fem unike steder på tre dager

Kombinasjonen av fuktig norsk friluftsliv og innendørs peiskos er blant høstens store gleder, og man rekker mye i løpet av en kortferie med egen bil fra øst til vest og tilbake.

I mangel av en lengre sommerferie i år, bestemte jeg meg for å hoppe i bilen sammen med hunden og utforske de nærmeste vestlandske fjordene i løpet av to-tre dager.

Steder som Hardanger og Flåm har jeg aldri hatt tid til å besøke, hvis jeg ser bort fra rene transportetapper og turer i forbindelse med svømmeklubben i yngre dager.

Med tre dager og begrenset budsjett til disposisjon, booket jeg tre overnattinger på henholdsvis Haukeliseter, Brekke Gård Hostel i Flåm og i Aurlandsfjorden hotell.

Til tross for ekstremt værvarsel og påfølgende omkjøringer grunnet flom, fikk vi tre flotte dager med kombinasjonen av innekos og våte uteopplevelser.

Under følger fem høydepunkter fra denne lille rundturen, som byr på avkopling og opplevelser for både gane, øye og kropp.

Les også: Høyfjellet du rekker på en ettermiddagstur

Gourmetmiddag på Haukeli

Haukeliseter fjellstue ligger strategisk til som første stoppested midt mellom Østlandet og Vestlandet ved Europavei 134 fra Drammen til Karmøy. Den tradisjonsrike fjellstuen byr på alt fra enkle stabbursom og småretter, til hotellstandard og gourmetmiddag.

Etter 4-5 timers kjøring møtte jeg vestlandsværet og tussmørket akkurat i det jeg svingte inn til Haukeliseter. Jeg og hunden min har fått rom i et av stabburene, med tradisjonelle køyesenger, skrivebord og et enkelt kjøkken.

Jeg har tidligere overnattet her på vinterstid. Da var det flotte skiforhold med klar himmel og hvite vidder så langt vi kunne se. Denne gangen regner det, men utsikten rett ut mot Hardangervidda fra restauranten er likevel suveren. Jeg har bestilt en treretters gourmetmiddag bestående av en forrett med Haukelichevre, hovedrett med kveite og en sjokolade-brownie til dessert.

Haukeliseter kan dette med god mat, og har spesialisert seg på kortreiste og unike matopplevelser. God mat nytes gjerne i kombinasjon med fjellturer og sosiale gruppeturer.

–Vi satser sterkt på kortreist mat fra gårdene i nærheten, både når det gjelder middag og turmat. Kombinasjonen av kortere gruppeturer for vanlige mennesker uten altfor mye fjellerfaring med kokketilberedt mat ute i naturen er populært, forteller Marcus Andersson, markedsjef på Haukeliseter fjellstue.

Nå i høstferien holder Haukeliseter et variert og spennende familieprogram for store og små, med blant annet gratis kanoutlån, skattejakt, fjellspa og bålkos med pinnebrød.

 

 

Badestopp i Hardanger

Kjørerturen fra Haukeliseter til Lofthus skulle tatt et par timer. Kuling, storm og flom gjorde sitt til at veiene på hver sin side ut fra Odda var stengt, så det eneste alternatiet var å kjøre via Jondalen til Utne, og ta ferge herfra til Hardangerbestikk-bygda Kinsarvik.

Derfra var det kun ti minutters backtracking til Lofthus.  Med start fra Haukeli klokken 1130, ville jeg normalt vært fremme rundt 1330-1400. Flommen og uværet gjorde sitt til at klokken var nærmere 1700 da jeg var fremme. Snille og tålmodige Tussler, som ikke hadde fått den lange morgenturen på fjellet som vi hadde håpet på, måtte jo luftes underveis. Men selv om vi var sent ute med tanke på å kjøre tilbake til Kinsarvik og opp til Flom for natten, måtte jeg en tur innom spaanlegget i Lofthus.

Som medfødt badegal og fortsatt aktiv svømmer er det et sted jeg lenge har drømt om å besøke og prøve: nemlig utebassenget på Hotel Ullensvang i Lofthus. En 88 meter lang svømmekanal forbinder innendørsbassenget med utendørs infinty-bassenget, og har kan du svømme året rundt. Den ser fantastisk ut på bilder, og er faktisk enda mer imponerende i virkeligheten.

– Et godt tips er å starte ute og så svømme deg inn i varmen, anbefaler service manager Susanne Wildner, som viser meg rundt og gir meg en god og varm badekåpe, samt håndkle og dusjsåpe før jeg forsvinner inn i garderoben

At gradestokken viser et ensiffret tall og vindmåleren et tosifret i antall meter per sekund, gjør ingen verdens ting. Utebassenget holder noen og tyve grader, og det er deilig å svømme utendørs med fjell, foss og fjord på alle kanter.

Spaanlegget besøkes like mye av lokale som av turister, og innendørsdelen skulle jeg gjerne brukt flere timer på. Men med 19 m/s i vindkastene, regn og mørke smale veier, måtte vi hive oss rundt og kjøre videre til Flom før det ble for sent.

 

Flåm- i enden av fjorden

Etter to timer kjøring i bekmørket ankommer vi idylliske Brekke Gards Hostel mens vinden uler rundt ørene på oss. På veien passerer vi avkjøring til Gudvangen og UNESCO-listede Nærøyfjorden rett før den siste bratte tunellen ned til Flåm. Desverre ser jeg ingen ting bortsett fra avkjøringsskiltet i mørket, noe jeg i ettertid skjønner var dumt.

Men vel fremme på Brekke Gård, er det igjen deilig å være hundeeier. Jeg får et femmannsrom i første etasje for meg selv og Tussler, får å slippe å gå en bratte trappen opp til enmannsrommet.

Vi sover godt og våkner opp til dagslys og nesten ikke regn. Værmeldingen kvelden før tilsa 30 millimeter i løpet av formiddagen, så dette er en positiv bonus. Etter en rask morgentur blant sauer, gamle gårde og sjarmerende skotske høylandskyr, sjekker vi ut og kjører de to kilometerne til Flåm sentrum.

Vel. Dette stedet er mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, og at navigasjonssystemet i bilen ikke fant Flåm som «stadscentrum» går nå opp for meg. Her er to-tre hotell, et museum, en sightseeingbåt, en togstasjon, noen spisesteder og souvernirsjapper. Alt sammen klemt inn på et bittelite område innerst i Aurlandsfjorden mellom høye fjell på alle kanter.

Flåmsbana

Vi starter dagen med en pistasjbolle på Flåm bakeri, før vi kjøper billett. Vi skal kjøre en av verdens vakreste togruter, selv om billetten koster 500 kroner for meg og 400 for bikkja. Ettersom Tussler er vorsteh og over 40 centimeter over ryggen må han også betale dyrt for seg. Men konduktøren på toget tilbake fra fjellet rister på hodet når han hører at jeg måtte betale 400 kroner for hunden, og sier at de færreste betaler noe som helst for hundene sine, uansett størrelse.

Sånt er litt kjedelig, men gjort er gjort.

Togturen er på kun 20 kilometer, men går fra havnivå på til 866 meter over havet. På veien slynger vi oss gjennom tunneler, forbi fossefall, og passerer steder som kunne vært revet rett ut fra et hvert maleri fra vestlandet.

Vi ser den gamle transportruten som slynger seg oppover det bratte Myrdalsberget med 21 hårnålssvinger. Dette er kanskje den mest kjente deler av Rallarvegen. Ved Kjosfossen stopper vi i noen minutter, og får beskjed om å gå ut og se nærmere på den imponerende fossen rett ved plattformen. Med ett kommer selveste Huldra utfra tåkedisen, og synger ut sin klagesang til fossen. Toget kjører videre inn i vendetunnelen som svinger 180 grader inne i fjellet. Til slutt er vi ved Myrdal, der Flåmsbana møter Bergensbanen, og reisende som skal videre bytter tog.

Tussler og jeg bestemmer oss for å gå de 7,5 kilometeren ned Myrdalssvingene til Blomheller stasjon. Regnet holder seg delvis unna mens vi smyger oss nedover den svingete veien. Makan til dramatisk og vakker natur finnes knapt, vil jeg tro. At vi går hele veien alene er bare et pluss, når man tar i betraktning alle turistene som var på toget.

Vi ankommer Blomheller stasjon nede i dalen akkurat i tide for å hoppe på 1400-toget tilbake til Flåm.

 

 

Peiskos på vikingpub

Hva er bedre enn å varme seg foran et bål etter en lang og fuktig fjelltur? Og når bålet befinner seg innendørs i tillegg, og vi kan bestille mat og øl mens vi venter.

Jeg har naturligvis lagt merke til de fargerike og kunstneriske boksene fra det lille bryggeriet. Men jeg har aldri lest så langt ned på etiketten at jeg har fått med meg hvor det kommer fra.

Ægir bryggeri og pub er oppkalt etter den ølbryggende norrøne guden ved samme navn, og den moderne versjonen av ølbryggingen holder til Flåm.

Den ni meter høye stavkirkeinspirerte trebygningen med innendørs vikingpeis ligger på Flåmsbrygga, og byr på lokal mat og øl.  Ægirølet har fått internasjonale medaljer i alle valører i «VM», og som gjest kan du prøvesmake godsakene med eller uten mat.

–Vi serverer øl både til og i maten, og ønsker å dele denne eldgamle tradisjonen med gjestene våre, sier innehaver Kris Polachowski.

Mens første etasje av lokalet er pub og ølutsalg, er restauranten i annen etasje forbeholdt gjester som vil spise middag i vikingstil. Den høye peisen i midten av lokalet, varmer også her oppe.

Det er ikke hver dag hunden min blir invitert inn på pub, men her insisterer innehaver Kris at han gjerne må bli med inn istedet for å sitte i bilen, all den tid vi holder oss nede i pubområdet. Vi nøyer oss gladelig med førsteetasjen, der vi møter et hyggelig israelsk par mens jeg prøvesmaker Minus, kjøreversjonen av Ægir-ølet, sammen med en plate lokale spesialiteter bestående av blant annet pølser og oster.

 

 Vakre Aurlandsfjorden

Siste stopp på miniferien er Aurlandsfjorden, den 29 kilometer lange sydlige fjordarmen av den tilsammen 205 kilometer lange Sognefjorden. Aurlandsvangen ligger rundt syv kilometer lengre ut i Aurlandsfjorden enn Flåm, og omtrent like langt innenfor stedet der den trange og tynne Nærøyfjorden svinger av fra Aurlandsfjorden og ender i Gudvangen.

Vi bor på Aurlandsfjord hotell, et lite hvitt hotell med fargerike bilder på veggene, nydelig frokost, og kort vei til sjøen.

Nå skulle jeg gjerne hatt en dag til, slik at vi kunne tatt en dagstur opp til Aurlandsdalen, og gått en tur innover denne sagnomsuste 40 kilometer lange dalen som går fra høyfjellet ned til havnivå ved Lærdalstunnelen utenfor Aurlandsvangen. Istedet velger vi å kjøre de bratte svingene oppover langs den nasjonale turistveien over Aurlandsfjellet. Jeg har sett mange nordnorske fjorder i mitt liv, men gårdene og svingene her overgår det meste jeg har sett i Troms og Nordland. Det er helt utrolig at noen finner på å bygge hus i disse skråningene. Det er intet mindre enn fantastisk!

Den 47 kilometer lange fjellveien med høyeste punkt på 1300 meter, ble stengt for vinteren den dagen vi er her. Men den syv kilometer lange og bratte veien opp fra Aurlandsvangen til utsiktspunktet Stegastein, er helårsåpen. Regnet har stoppet, tåkeskyene er i ferd med å slippe dagen over fjorden og antydninger til solstråler skinner gjennom. Vi har tross alt litt flaks!

Utsiktspunktet Stegastein ligger på et stup 640 meter over havet over Aurlandsvangen. Den ble satt opp i 2006 og er en 3,3 meter bred og 31 meter lang gangbro, laget i stål og kledd med furu.

Turen opp hit er verdt alle svingene. Selv for en nordmann med nordnorske aner er utsikten herfra blant dem man husker lenge.

Tunnelsafari

Klokken er 1100 om formiddagen, vi setter kursen hjemover mot Østlandet. Å kjøre over Aurlandsfjellet er sikkert vel verdt turen. Men med turen mellom vest og øst over Filefjell og gjennom Valdres foran oss, tar vi til takke med Verdens lengste biltunnel denne gangen. På andre siden ligger vakre og historiske Lærdalsøyri, en annen idyllisk vestlandsbygd hvor det er verdt å stoppe for en fottur og en kaffe i «gamlebyen».

Etter en kort stopp setter vi kursen mot Borgund, Tyinkrysset og Fagernes. Fem-seks timers kjøretur venter, alt ettersom hvor lange pauser vi tar.

I løpet av tre dager har jeg kjørt gjennom fire av verdens 25 lengste biltunneler: Jondalstunellen, Folgefonntunellen, Gudvangtunellen, og Lærdalstunellen på hele 24,510 kilometer. De tre første ligger på 10-11 kilometers lengde, og de to første havnet jeg under som følge av flom og omkjøring.

Planlegger du en biltur på Vestlandet er det en fordel å ikke ha den helt store tunnelfobien, for det blir fort mange kilometer under store og tunge fjell.