Blogger? journalist? eller begge deler

Takk for følget i 2018! Før jeg oppsummerer reiseåret 2018, vil jeg forteller litt om tankene og erfaringene mine rundt det å drive en reiseblogg.  

Da jeg startet med reiseblogg i 2005, var det på oppdrag fra VG.no. Nettutgaven til VG ønsket å engasjere forskjellige bloggere innen reise, livstil, med mer på sin egen side, og spurte om jeg kunne ta oppgaven med å publisere enkle reiseinnlegg på deres side mot et fast honorar på kr 3000 i måneden i ett år.

Ved siden av dette jobbet jeg som frilansjournalist for blant annet flere av HM-Media/Egmonts magasiner, Norsk maritimt forlag, Aftenposten, Reiser og Ferie, Verdensmagasinet X, VG, Levende historie med mer.

Med hovedfag i sosialantroplogi og tilleggsutdannelse innen u-landsstudier, fransk og journalistikk, hellte mine interesser nok mer mot de eksotiske og sære reisemålene enn mot typiske charterdestinasjoner. De fleste nordmenn velger fortsatt charterturer når de reiser på ferie, og saker relatert til chartertdestinasjoner selger derfor best. Bloggen ble derfor redningen for mine historier fra sære og kjære destinasjoner som Madagaskar, Leshoto og Paraguay.

Da jeg så startet i fast journaliststilling i Seilas i 2006, kunne jeg ikke lenger skrive frilans for andre oppdragsgivere. Jeg ønsket  fortsatt å dele opplevelser fra reiser og turer som ikke kolliderte med interesser i min daglige stilling, så løsningen ble å opprette Linns Reise. Her skrev jeg fra reisene mine når jeg hadde tid, uten komersielle interesser eller noen form for inntekt.

 

 

ADHD som ressurs og begrensning

Å ha ADHD når man jobber med tekst, har både positive og negative sider. Impulskontroll og tålmodighet er ikke blant mine sterkeste sider. Jeg kan være litt for kjapp på tastaturet, og er heller ikke særlig tålmodig. Jeg vil gjerne publisere så fort som mulig, og så heller gå inn å rette skrivefeil etterpå. Da er det viktig å ha direkte tilgang til redigering og retting med en gang jeg går gjennom den første publiseringen. Det hadde jeg ikke da saken lå hos VG, noe som førte til irriterende feil som ikke ble rettet.

Siden jeg flyttet bloggen «hjem» og omdøpte den til Linns Reise, har siden endret utseende og blitt oppgradert mange ganger. Tekniske utfordringer har tidvis bydd på timevis med frustersjon de siste årene. Faktisk så mye at jeg i sinne har vurdert å slette hele siden for godt. Heldigvis har jeg gjenvunnet impulskontrollen før tanken er blitt satt ut i handling.

I dag jobber jeg som journalist i lokalavisen Røyken og Hurums avis, som også dekker Asker, men jeg kan fortsatt skrive frilans for andre medier ved ledig kapasitet.

Ettersom reisebloggen er en dårlig økonomisk butikk, vil jeg derfor satse mer på betalte frilanssaker enn ressurskrevende forbrukssaker på bloggen, slik jeg gjorde før 2006.

 

 

«Årets reiseblogger»: Hva betydde det?

Linns Reise ble kåret til Norges nest beste reiseblogg i 2013 da Expedia arrangerte en uoffisiell «Norges beste reiseblogg»-konkurranse.

I 2017 utlyste Reiselivsmessen for første gang «Årets reiseblogg/Norges beste reiseblogg» for første gang. Jeg var ikke med i finalen denne gangen, ble nominert året etter, altså i 2018.

En kombinasjon av facebookstemmer og jury avgjorde finalen, og Linns Reise ble til min store overraskelse kåret til vinner. Innholdsmessig og skrivemessig var Linns Reise på høyden, men jeg slet med layout, og var ikke fornøyd med utseende på dæværende tidspunkt.

Uansett, det var naturligvis sykt gøy å vinne. Men når folk spør meg om tittelen endret mye og om jeg har fått mange flere tilbud og muligheter enn året før, så er svaret nei.  Det er ikke mye som endret seg fra året før, bortsett fra noen flere tilbud om presseturer.

Når sant skal sies, er de fleste av disse turene uinteressante hvis de ikke har et opplevelsesaspekt for meg rent personlig. Turene skal gi meg noe peronlig, for at jeg takker ja uten noen form for inntekt. Jeg mener i denne sammenheng at presseturen/bloggturen skal inneholde et besøk til en ny og spennende destinasjon eller attraksjon, som jeg har egeninteresse av å oppleve.

Jeg kan nemlig ikke ta meg fri fra betalt jobb for å reise på bloggtur en uke hvis jeg må betale for deler av turen selv, og samtidig ikke får solgt saken når jeg kommer tilbake på grunn av at turen er helt eller delvis sponset. I Norge er det i dag få mediehus som tar imot frilansstoff som er sponset av en eller flere arrangører. Dermed vil jeg stå igjen med tapt inntekt, noe jeg ikke har råd til.

Unntakene er de få oppdragsgiverne som betaler bloggere /influensere for å lage saker til bruk i kampanjer. Desverre er det altfor få av disse, og når det ofte forventes at man skal ta fri fra jobb og reise på få dagers varsel, blir det vanskelig å gjennomføre slike oppdrag.

Jeg har også opplevd useriøse oppdragsgivere som inviterer til presseturer, for så å sende epost en uke før avreise med beskjed om at turen desverre er overbooket og at det ikke er plass til meg likevel. Dette skjer, til tross for at oppdragsgiver vet at jeg har tatt fri fra jobb og reorganisert familieferien for å få kunne reise på presseturen de inviterte meg på.

Ville oppdragsgiver gitt den samme dårlige behandlingene hvis det var journalisten Linn Krogh Hansen som hadde meldt seg på turen, og ikke Linns Reise-bloggeren?

Jeg har tidligere, da jeg hadde dårlig råd,  takket ja til en og annen betalt casino-link, spesielt der jeg har omtalt casinohoteller i utlandet og det dermed har passet sånn nogenlunde inn med en link til «Øv deg på å spille her før før du oppsøker et casino». For i nøden spiser fanden både fluer, kakkerlakker og råtten sopp. Heldigvis er økonomien noe bedre nå, så jeg slipper å selge reisesjela mi til uønskede annonsører en stund fremover.

Her om dagen fikk jeg en mail med tilbud om en slik link, hvor jeg takket høflig nei og forklarte hvorfor. I svaret jeg fikk tilbake husket ikke en gang avsender hvilken blogg jeg hadde. Om det stemmer vet jeg ikke, men jeg brukte ikke mer tid på dette.

Uten å gå for hardt ut, føler jeg at begrepet «blogg» er negativt ladet og gjerne forbindes med TV-serier med samme tema eller rosa personlige hjemmesider som gjerne slutter på «frue». Nå har jeg selv en side som heter ADHD-frue, men denne tittelen er laget med ironi og humor.

Med lang relevant utdannelse og som mangeårig journalist, har jeg tidvis følelsen av at det å bli assosiert med «Årets reiseblogg» har vært mer negativt enn positivt i forhold til journalistkarrieren.

Når folk vil ha intervju med Linns Reise, så er det naturligvis med bloggeren, ettersom dette er aktualiteten. Men det hadde vært hyggelig om man kunne nevne i en bisetning at jeg faktisk er journalist av yrke.

Så, hva er en god blogg? Er det forbrukerrettete artikler med gode tips, flotte bilder og vidoensutter, eller inspirasjon i form av reiseopplevelser i jeg-format? Er det det praktiske eller er det leseropplevelsen som teller? I dag holder de fleste seriøse bloggerne seg til Vær varsom-plakaten, slik journalister må.

Selv varierer jeg  på samme måte som jeg gjør når jeg skriver for avis eller magasin; Jeg skriver både upersonlige nyhetssaker, forbrukerrettede «slik gjør du»-saker og personlige fargerike featuresaker der min stemme overdøver de praktiske beskrivelsene av stedet.

 

 

Que Vadis-Linns Reise 2019?

Bloggen vil få et mer personlig preg enn den har hatt de siste årene, med flere «jeg»-opplevelser enn forbrukersaker og «seks ting du må gjøre»-saker.

Ettersom Linns Reise er en personlig blogg, og ikke en reiseoperatør eller en avis, vil jeg legge mer vekt på personlige opplevelser, men med noen fakta og praktiske tips på slutten.

 Året startet på Sjusjøen, slik det har gjort de siste to årene. Allerede om en uke setter jeg meg på flyet til Myanmar. Ett nytt og spennende land venter, ett av de få jeg ikke tidligere har besøkt i denne regionen.

Videre går turen til Riga med jentegjengen fra Asker svømmeklubb i februar, og til Tunisa på et nytt svømmestevne i mai. I august står Sør-Korea og svømme -VM for masters på programmet, et mesterskap jeg er ambassadør for her i Skandinavia.

Usbekistan og Sri Lanka står også høyt oppe på drømmelisten, samt Makedonia og Costa Rica.

Jeg holder alle kanaler åpne.

Uansett hvor 2019 tar meg, velger jeg å definere Linns Reise som en «profesjonell hobby». Det er journalisten Linn Krogh Hansen, og ikke bloggeren som gjør det mulig å reise og gi inspirasjon og jevnt påfyll til reisebloggen.