Bangkabåttur i Subic Bay
Å utforske lokale utriggerkanoer er en av høydarene ved å komme til nye steder ved kysten. I går leide vi en bangka med skipper og guide for en sightseeingtur langs strendene og fiskelandsbyene i Subic Bay utenfor Manila.
Lokale trebåter er noe av det første jeg oppsøker når jeg kommer til et nytt sted. For mens moderne seil- og motorbåter er forholdsvis like i konsept, merke og form over det meste av verden, er de tradisjonelle variantene som regel morsomme konstruksjoner med masse farger og personlig preg. De filippinske bangkaene er intet unntak. Synet av utriggerkanoene som ligger strødd i sanden og vannkanten er dessuten noe av det kuleste å ta bilde av, hvertfall sett utfra kombinasjonen av antropologisk nysgjerrighet og en moderne Canon 17-40-linse.
Mens jeg står der og foreviger de regnbuefargede herlighetene og de lokale badeenglene som på egen oppfordring poserer for kamera uten å be om betaling, kommer kanoeier Nelson og lurer på om vi ikke vil ha en tur.
– Ma´m, you want to take your friend and come to see the islands? This is my boat, bedyrer den spebygde båteieren.
Han skal ha 1000 peso per time, noe som tilsvarer ca 135 norske kroner.
Siden vi bare er to og ikke har altfor mye igjen av budsjettet, foreslår jeg to timers fotosafari i bukta og langs strendene. Snorkling er ikke så nøye. Vannet uansett ikke er av klareste.
Nelson er fornøyd med forslaget, og tar med seg kompisen Ronnie, som er guide og snakker perfekt engelsk. At fyren er engelsklærer er ikke overraskende, og han er snar til å gi meg visittkortet i tilfelle flere nordmenn skulle dukke opp i Subic Bay og ha behov for å lære engelsk i løpet av ferien.
Nelson starter opp motoren, og det insektformede fartøyet putrer rolig og stødig av gårde i 4-5 knops fart. Båten er oppkalt etter datteren, Jusynette, og kan både padles og føres for motor. En del av bangkaene kan også seiles, men de fleste turistversjonen har byttet ut masten med provisoriske soltak, slik at sånne som oss ikke blir enda rødere enn nødvendig etter en tur under tropesolen.
En tilsynelatende dårlig og usikker farkost viser seg som oftest å fungere perfekt så lenge den brukes til det formålet den er beregnet for. Dette formålet består som regel å frakte mat, varer og mennesker fra A til Å, og å fiske. På de fleste turiststeder innebærer dette i dag også frakt av turister; enten på ren sightseeingtur slik som vi er på, eller ut til nærmeste øy med dykkermaske og svømmeføtter for å se på det som måtte finnes av gjenlevende koraller og fisker.
Bangkaene på Filippinene har mye til felles med tilsvarende tradisjonelle båttyper øvrige steder i stillehavsregionen og sørøst-Asia, samt på Madgaskar. Ikke så rart det siste, med tanke på at det det var slike båter de første innbyggerne ankom den afrikanske øya med for over 2000 år siden. Nærheten til Sørøst-Asia vises vises også tydelig i det gassiske språket, som er nærmest beslektet med det lokale språket bajaan på borneo. Kjært barn har mange navn, og på New Zealand kalles de tradisjonelle utriggerkanoene waka, i Indonesia jukung, mens gasserne kaller sine lakana.
Etter tyfonen Haiyan i november mistet mer enn 10 000 fiskere inntektgrunnlaget i regionene Pany og Negros. I etterkant har den frivillige organisasjonen Negrense Volunteers for Change Foundation satt i gang hjelpeprosjektet The Peter Project 2, som sikrer fiskerne nye båter og en inntekt en US dollar per dag. Per i dag er det delt ut 1000 bangkaer i de aktuelle regionene, og støtte kan fortsatt gis via nettsiden til organisasjonen.
2 Responses
[…] Vi er så heldig å ha fått lov å dele videre en tur til Filippinene av Linn Krogh Hansen. For å unngå at vi blir straffet for “dupe content” av Google, skriver vi bare en liten oppsummering her. Linn har nemlig skrevet et innlegg i hennes egen blog. Resten av hennes tur kan dere lese her. […]
[…] Les flere reisesaker på https://www.linnsreise.no/bukta-rundt-i-bangka/ […]