Byliv og badeliv i Baku

Oljelandet ved Det kaspiske hav tilhører i høyeste grad Europa, selv om  det første resultatet ved googlesøk definerer Aserbajdsjan som et land i Asia.

Baku arrangerte Eurovision Song Contest  i 2012 og var i sommer vertsby for European Games, som er de aller første europeiske ungdomslekene. Likevel er Aserbajdsjan for de fleste her hjemme  et ukjent stykke grenseland mellom øst og vest, på samme måte som Armenia og Georgia.

Felles for de tre kaukasuslandene er de interne kulturelle motsetningene mellom østlige og vestlige verdier, modernitet og historie, og ikke minst de politiske motsetningene og utfordringene som landenes geografiske beliggenhet medfører.

Baku by klamrer seg til en lav, men ujevn åskam ovenfor Det kaspiske hav. Nederst ved vannet ligger bydelen Iceri Seher, som på aserbajdsjansk betyr «Den indre byen» eller gamlebyen. Palmer, brolagde gater, kunsterisk utformede vannfontener og gamle bymurer går igjen i hele  sentrumsbildet. Det er lett å oppdage rikdommen og den tidløse elegansen som preger denne byen. Det som er igjen av slitte fasader med avfalmet maling fra sovjettiden rives vekk, pusses opp og tilbakestilles til sine gamle ottomanske og kaukasiske fasader.

Aserbadsjans flammetårn
Når mørket faller på tennes flammene i byens tre skyskrapere på høyden over strandpromenaden. Det høyeste tårnet strekker seg 190 meter opp mot himmelen ved siden av den vakre Sehidliq-moskeen. Tårnet er det høyeste bygget i Kaukasus. Et av tårnene tilhører hotellkjeden Fairmont , et annet er forretningsbygg, og det siste skal huse eksklusive leiligheter når det står ferdig .
Flammetårnene sto ferdig utvendig i 2012, og byggeprosessen har vært dokumentert på Extreme Engineering på discovery Channel. Bildet av tårnene og Sehidliq-moskeen er i dag symbolet på Bakus arkitektur, der den moderne oljenasjonen møter den historiske silkevei-kulturen. Flammetårene er ment å etterlikne flammer, som er nasjonalsymbolet i landet. Om kvelden alternerer de «levende flammene» med levende lys i de aserbajdjanske flaggets farger: rødt, grønt og blått.
Tårnene kostet 350 millioner US-dollar. Men så er Baku også en overraskende dyr by. Som det første landet i verden til å starte storproduksjon av olje, er Aserbajdsjan et rikt land sammenliknet med nabolandene.

Mellom øst og vest
Aserbajdsjan ligger ikke bare hakket lengre øst enn de to andre kaukasuslandene. Landet skiller seg ut både i kultur, religion og teknologi. Armenia og Georgia var de to første nasjoner i verden til å anerkjenne kristendommen som statsreligion.  Aserbajdsjan er muslimsk, noe byens flotte og eksotiske arkitektur avslører. Innbyggerne i Baku er generelt moderate i forhold til religiøs praktisering, og den lange perioden under Sovjet har bidratt til en sterk sekularisering av landet. Det ukelange besøket i Baku er det det første oppholdet jeg ar hatt i et muslimsk land uten i det hele tatt å merke at det er Ramadan. En plakat i heisen på hotellet med invitasjon til å nyte solnedgangen i «høytiden» på terrassen, er det eneste som får meg til å lure. Personalet på hotellet bekrefter at det er Ramadan.  Vinserveringen på restaurantene i byen går sin vante gang side om side med skjenkinen av jasminte på de mange tehusene, og ikke en eneste gang hører vi lyden fra noen av byens minaretter. I sentrumsgatene vandrer jentene rundt i korte shorts som på den franske riviera, og stemningen på strendene ved Det kaspiske hav kunne vært tatt ut fra Juan Les Pins eller Mallorca. Høytalere med discomusikk, cocktailbarer, og minimalt påkledde, veltrente unge kvinner og menn sprader rundt med senkede skuldre.

Den kulturelle, språklige og psykologiske nærheten til Tyrkia er påfallende, og gir oss som er totalt ukjent med Aserbajdsjan plutselig en gjenkjennende «knagg» å henge landet på. Språklig er vissnok ikke tyrkisk og aserbadjansk lengre unna hverandre enn svensk og norsk.

Myten om Jomfrutårnet
Alle byer har sine legender om kjærlighet, intriger, svik og død. Giz Galasi- tårnet, eller Jomfrutårnet, som det også blir kalt , er stedet å besøke i Baku hvis man er opptatt av historie kombinert med gamle myter.
Ifølge legende nvar det her en konge som ville tvinge datteren til å gifte seg med en fyr hun ikke ville ha. Prinsessen, som skjønte at hun ikke hadde noe valg, lovte faren å gå med på det. Men hun satte en betingelse. Faren måtte først bygge et tårn til henne. Kongen syntes dette var en grei avtale, og bygde Giz Galasi. Det han ikke hadde forutsett var datterens motivasjon for å få et 29,5 meter høyt tårn bygget for seg. Da tårnet sto ferdig og hun tilsynelatende gikk opp for å nyte utsikten, hoppet ut like godt utfor. Heller død enn å gifte seg med farens utvalgte!

Giz Galasi er landets mest kjente landemerke og huser også et museum over byens historiske utvikling. Det 29,5 meter høye tårnet ble bygget på 1100-tallet, og markerer inngangen til Bakus gamle bydel fra sjøsiden. Tårnet ble sammen med Shirvanshahs-palasset skrevet inn på Unescos liste over historiske monumenter i 2001. Under bakken hviler tårnet på 15 meter med grunnmur, som historikere mener kan dateres tilbake til de første århundrende e.Kr. Stedet har også spor etter å ha vært brukt som zarahustrisk tempel.

Sjirvansjahpalasset, som ble skrevet inn på Unescos liste sammen med Jomfrutårnet, er Bakus største og stolteste historiske monumentet i aserbajdsjansk arkitektur. Komplekset består av hovedbygget Divanhane, gravkjelleren, moskeen til sjahen med en minaret, Seyid Yahya Bakuvi-mausoleet, en portal i øst Murad-porten, et reservoar og restene av en gammel badstue.

Brukskunst i særklasse
Bakus avslappende miks mellom gammelt og nytt, sekulære og religiøse bygg, antikke suvernirboder og store europeiske motehus er fascinerende. Å gå seg vill i gamlebyen er den beste måten å oppleve virvaret av smale gater med  lekende barn, bortgjemte tehus og trange boder dekket med knyttede tepper.

Det eldgamle aserbajdjanske teppehåndverket  har fått plass på Unescos liste over brukskunst, og det er en opplevelse av se alle de vakre teppehåndverkene, som varierer i form og farge fra region til region.
Baku er en av få steder som har et eget museum for kun tepper. Selve bygget er verdt en titt i seg selv, der det ligger på strandpromenanden, formet som et enormt sammenrullet teppe.

Haifri badestrand
Etter tre dagers byvandring i 35 grader, kun avbrutt av noen late timer på solsengen på Kempinski Hotel Badamdar Baku, er det på høy tid å teste badestranden utenfor byen. Vi bestiller taxi og kjører til Jumeirah Bilgah Beach Hotel, 30 minutter utfor sentrum i retning flyplassen.
Bakus riviera er under utbygging, og langs stranden ligger flere store internasjonale hotell med private strender og solsenger.
Etter å ha fått tildelt solsenger og kastet fra oss håndkleet, bærer det rett ut i bølgene i verdens største innsjø.
Det smaker salt, men ikke så sterkt som vi er vant til fra andre steder. Saltholdigheten ligger på rundt én tredjedel av sjøvann. Med det er vissnok dette lille saltinnholdet som er opphavet til at innsjøen fikk navnet «hav» av romerne i sin tid.

Til tross for grønt flagg, meterhøye bølger og en årvåken badevakt som stadig kaller tilbake dem som nærmer seg den usynlige linjen for hva som ansees som trygt denne litt rufsete dagen, stopper vi ikke opp før vannet nær oss til livet. Det er mer enn dypt nok til at man kan kroppsurfe flere meter innover på hver bølge. Og uten å bekymre seg over trivielle ting som brennmaneter og skumle mannevonde fisker.

Roen, den rene sanden og sjøen, og den vakre kysten med havnepromenader og stier overrasker oss.

Et land i kontraster
Som turist blir man overrasket over å finne at prisene er nesten på høyde med Norge.
For noen år siden var Baku listet som en av verdens 35 dyreste byer, og etter de siste års internasjonale idretts- og sangfestivaler er prisene steget ytterligere. Mat er dog fortsatt rimelig for befolkningen, får vi vite, og på landsbygda er prisnivået et annet enn i Baku.
– Det er klart at vi ikke ville kunnet arrangere hverken Eurovision Song Contest i 2012 eller European Games i sommer hvis vi ikke hadde penger, forteller en av guttene som jobber på hotellet vårt.
– Det betyr jo likevel ikke at alle i landet er fornøyd med valgene som blir tatt, fortsetter han ettertenksomt.

– Asia eller Europa?

– Tja, si det, svarer vår hyggelige hotellvert og fortsetter:

– Et godt spørsmål, men det er ikke sånn at det automatisk er de gamle som ser til Asia og de unge til Europa. Vi er litt av begge deler, og det er ikke noe enhetlig svar, selv om vi som dere ser definere oss som europeere og geografisk er en del av Europa.

Et annet, og langt mer betent tema er at Aserbajdsjan nesten helt siden frigjøringen fra Sovjetunionen har vært i dyp og kald konflikt med Armenia på grunn av uoverensstemmelse over et  landområde. Ettersom jeg og min venninne etter besøket i Jerevan i fjor har armensk stempel i passet, blir man automatisk stilt et par ekstra spørsmål ved innreise d til Aserbajdsjan. Aserbajdsjan er det eneste av de tre kaukasuslandene som fortsatt krever visum overfor nordmenn, og allerede her blir man gjort oppmerksom på at hvis man har besøkt det omstridte landområdet som formelt er en del av Armenia, kan man glemme å få innvilget innreise til Aserbajdsjan. Nå er ikke dette området et typisk turistområde, så for de fleste reisende er dette ikke noe problem.

Vel vitende om at spørsmålet kan være noe betent, drister vi oss likevel til å fortelle vår hotellvenn om at min venninne, som er «singel», fikk noen ekstra spørsmål om sitt forhold til nabolandet ved passkontrollen i Aserbajdsjan. Etter å ha avvist spørsmålet høflig, ble hun uten videre oppfølgingsspørsmål ønsket velkommen og fikk passere.
– Ja, dette med nabolandet er et veldig sårt tema for oss, bekrefter hotellverten, og forteller videre om bakgrunnen for det anstrengte forholdet. Det er mange menneskelige tragedier vi i Vest-Europa ikke får vite om, og som i alle konflikter har partene ulike versjoner.

På en ukes ferie i de tre landene merker man ikke noe til dette, og som turist er vi blitt svært godt mottatt i både Aserbajdsjan og i de to andre landene i regionen, som vi besøkte i henholdsvis 2008 og 2014.

Se filmsnutt fra linnsreise i Baku:

Finne flere reisetips tripadvisors omtaler av Baku.