Campingdebut på Nesna

Kombinasjonen av campinghytte og storslått natur er en sikker innertier for min del. Spesielt når det er snakk om nordnorske lyse netter og Kystriksveien mellom Bodø og Steinkjer.  

Foreldrene mine foretrakk ferier uten for mange fremmede nært innpå seg. Dermed ble det hytte i Kragerø i stedet for tre ukers ferie på campingplasser med hviskeavstand til naboen.

Som voksen har jeg tilbrakt mang en natt med båt i gjestehavner over hele landet. Enkelte mener at denne ferieformen kan sammenlignes med å bo på campingplass, med den forskjellen at sistnevnte er for landkrabber. Ettersom jeg ikke kjenner så godt til landkrabbe-camping, skal jeg ikke begi meg ut på noen argumentasjonsrunde for og i mot den påstanden. Faktum er at det landfaste campinglivet fortsatt står som en eksotisk og uoppdaget ferieform for min del.

Med hytte i Kragerø og Tromsø, og familie og venner spredd over det ganske land, har det ikke manglet på tilbud om overnatting og invitasjoner når vi jevnlig kjører fra nord til sør og tilbake.

De gangene vi har måttet betale for overnatting, har vi tatt inn på hotell når vi ikke orker å kjøre lenger.

Men i fjor sommer fikk jeg et innfall om å legge kjøreturen innom Nesna på tur sørover fra hytteferie og svigermorbesøk i Tromsø og Gildeskål. Idéen skulle vise seg å resultere i overnatting på Nord-Norges største campingplass.

 

 

Utsikten er verdt turen

Midt i juli skal man ha flaks for å finne et ledig hotellrom eller hytte med grei standard på en halv dags varsel langs Helgelandskysten. Resepsjonisten på Havblikk camping forteller på telefon at de har en ledig hytte for to personer. Griseflaks, synes vi, men tør ikke legge forventningen for høyt.

Fra Mo i Rana følger vi veien seks mil langs strender og over fjell helt ut til havgapet. Utsikten fra det siste høydedraget kommer brått og overraskende. Positivt sådan: Skrått under oss ligger det mørkeblå havet. Utenfor de ytterste klippene på Nesna ser vi Dønna, og enda lengre ut skimter vi konturen av Nord-Norges Tir n á Noir; Øyriket Træna.

Den karakteristiske Trænstaven på øya Sanna ligger 33 nautiske mil ut i havet, som en siste utpost før Nordøst-Grønland.

Jeg har vært på Træna med seilbåt for noen år siden, men først når man ser øyene fra fatslandet siger det inn hvor langt denne forblåste fiskekommunen ligger fra alt annet her i verden. Ikke rart lokalbefolkningen har tatt kallenavnet Havfolket. Utsikten herfra er alene verdt omveien fra E6.

 

 

Liten bygd med store navn

Til venstre under oss ser vi målet; Havblikk camping, beliggende midt i kommunesenteret med samme navn som kommunen.

Nesna er den lille bygda som ble kjent for lærerskolen som i år feier 100 år. Den er Nord-Norges nest eldste utdanningsinstitusjon. Bygda er også kjent for Nesnalobbene som har varmet kalde og våte føtter mange en vinterdag. Den populære og varme filtskoen sørget for arbeid til lokale kvinner fra 1955 til 2007, inntil produksjonen flagget ut til Estland.

Peter Dass kjenner vel også de fleste til. At det var her han levde mesteparten av sitt liv og skrev sitt store verk «Nordlands Trompet», er muligens ikke like kjent. Vil du vite mer om Nesnas historie, er det bare å ta turen innom Nesna museum i det gamle handelshuset «Zahl».

 

 

Alt jeg ønsker meg

Havblikk er Nord-Norges største campingplass, og kan også smykke seg med landsdelens største vannsklie. Vi er ikke så lite spente på hva vi vil få som tak over hodet for 400 kroner midt i fellesferien på Helgelandskysten. Men vi blir ikke skuffet. Etter å ha fått nøkkel i resepsjonen ble vi henvist til en liten gul sommerhytte helt ytterst mot stranden.  Av alle rom, leiligheter og hytter har vi valg det rimeligste alternativet. Så ender vi opp med den beste utsikten, uten noen andre hytter eller bygninger mellom hytta, bilen vår og stranden. Vi får til og med en liten balkong, som er skreddersydd for å nyte kveldsolen før den forsvinner bak fjellene for en liten time. Inne er det kjøleskap, to stoler, bord og en hvitmalt køyeseng. På gulvet er det fortsatt godt med plass til hundesengen til Tussler. Jeg har alt jeg ønsker meg.  Å gå noen meter til dusj og toalett går helt fint.

Fellesfasilitetene er skinnende rene, så skrekkscenariet mitt fra overfylte doer og hårete dusjer passer ikke helt inn i virkeligheten på denne campingplassen.

 

 

Fersk-fesk

Restauranten på campingplassen lokker med kortreist steinbit og torsk, som smaker såpass at mannen min fra Reine i Lofoten synes den er mer enn «helt innafor».  Jeg synes den smaker himmelsk. Selv med en fiskeglad far fra Tromsø og hytte på Kvaløya i Troms.

Etter herremåltidet svinger vi innom den bygdas gjestehavn og det lille området som kalles sentrum.

Den store flotte trekirken fra 1879 synes på lang avstand, og utenfor pryder naturligvis en byste av Petter Dass.

Nesna kommune brukte mange millioner kroner til renovering av det flotte kirkebygget, etter at man heldigvis gikk bort fra idéen om å rive den til fordel for t moderne bygg.

Området rundt Havblikk er et naturparadis av de få, enten man sverger til fottur i fjellet eller turer på bøljan blå. Her finnes flere oppmerkede turstier og på campingen kan du leie båt og kajakk.

Ønsker du å bli med på organiserte kajakkturer, kan du velge mellom flere typer guidede turer utfra nivå og ønsker. Hurtigbåtene sørger også for at det er mulig å besøke Træna og andre nærliggende øyer på en dagstur.

Etter besøket på Havblikk kan jeg godt tenke meg å prøve campinglivet en sommer. Det enkel, rolige livet med naturen i fokus gir ro i sjelen. En liten hytte med utsikt og sjø er langt mer fristende enn et kjølig hotellrom midt i en by med Storgata som nærmeste nabo.

 

 

Kystriksveien – blant verdens vakreste

Skal du kjøre raskest mulig fra Bodø til Steinkjer, er E6 det raskeste alternativet. Den vakreste ruten er dog uten tvil FV 17, mer kjent som Kystriksveien.

Nesna ligger ved Kystriksveien, om lag 65 km vest for Mo i Rana. Kystriksveien strekker seg hele 650 kmog passerer gjennom 26 kommuner. Kjører du hele ruta, må du belage deg på total seks fergeturer.

Har du noen dager til overs, anbefaler jeg strekt å ta denne ytre kystveien. Du kan også dele opp turen, og kjøre deler av Kystriksveien, for så å kjøre inn på E6 uten altfor store omveier enkelte steder.

 

Selveste National Geographic omtaler strekningen mellom Steinkjer og Bodø som en av «101 World’s most Scenic Routes». Som en ikke helt upatriotisk og ubeskjeden halv-nordlending vil jeg påstå at den norske Kystriksveien fortjener en plass i den øverste halvdelen hvis man skulle rangere alle 101.