Dagstur fra Aberdeen: Eventyrlige Dunnottar Castle og Stonehaven
Har du en hel dag i Aberdeen, anbefaler jeg å ta toget til Stonehaven og en av Skottlands mest spektakulære festninger.
Ettersom vi kun hadde én hel dag til disposisjon i Aberdeen i høst, sto valget mellom å bruke dagen i byen, eller å reise på dagstur.
Vi hadde allerede sett flere bilder av Dunnottar Castle, og ville gjerne se mer av denne sagnomsuste klippefestningen. Dermed ble det Dunnottar og den lille byen Stonehaven, som ligger tre kilometer nord for festningen.
Det viste seg at alle de arrangerte dagsturene som inkluderte Dunnottar, allerede var fulltegnet da jeg skulle melde oss på. Dermed måtte vi ta turen på egen hånd.
Men etter å ha sjekket togtidene til Stonehaven, var vi glade for ikke å ha meldt oss på en dagstur til 700 kroner. Dessuten ville vi ikke ville ha fått særlig med tid på egenhånd på en arrangert tur.
Det viste seg at toget fra Aberdeen sentrum til Stonehaven går hver halvtime og tar mellom 25 og 40 minutter, avhengig av antall stoppested.
Etter en god skotsk hotellfrokost, labbet vi de ti minuttene ned til togstasjonen.
Det tok ikke lange tiden før vi var ute av byen. I løpet av fem minutter var bybebyggelsen byttet ut med en røff kyststripe og flate jorder.
Etter noen få stopp og rundt 25 minutters behagelig reise, annonseres Next stop Stonehaven over høytaleren. Vi stiger av på en liten sjarmerende stasjon, mens toget fortsetter videre i retning Dundee.
Palmer og blomster
Vel fremme på stasjonen i Stonehaven, følger vi skiltene ned mot sentrum. I løpet av den kilometerlange gåturen passerer vi den ene flotte hagen etter den andre. Husene står i stor kontrast til granittbygningene i Aberdeen. Her ligger de små grønne oasene av noen hager på rekke og rad.
Etter å ha besøkt Unst, helt nord på Shetland, oppdaget jeg at selv der finnes det en og annen stakkars forblåst palme. Jeg visste derfor at palmer ikke er helt uvanlig på denne siden av Nordsjøen. Men at annenhvert hus i Stovehaven har 5-6 meter høye palmer, er likevel en artig overraskelse. Det får stedet til å virke litt subtropisk på en litt grå høstdag.
Etter å ha hilst på to langhårede vorstehhunder og eier på vei ned, går vi rett ut på den lange stranden nord for havnen. Her kan det sikkert være fint å bade og sole seg på en varm og stille sommerdag. Men dette er slutten av oktober, og selv om gradestokken viser imponerende 15 grader, er det grått og store bølger. De eneste vi ser utpå er et par surfere.
På strandpromenaden innenfor er det imidlertid godt med trafikk. Dette er tydeligvis hovedruten for lørdagsturen til lokalbefolkningen.
Kule strandskulpturer
Mens vi går langs strandpromenaden, oppdager vi plutselig de små skulpturene i stål og tre som pryder promenaden. Fisk, vikingskip, fly, forskjellige typer båter, og et fyrtårn er blant de mange skulpturene som står langs promenaden.
Mannen bak skulpturene er Jim Malcolm, som har bodd i byen i 18 år. Den første skulpturen var en laks, som han laget som practical joke etter at en kompis ble tatt for tyvfiske. I etterkant har det stadig dukket opp nye kunstverk langs spromenaden. Men ettersom Malcolm sørget for å sette skulpturene ut i mørket, var det lenge ukjent hvem som sto bak de fine figurere.
Inspirasjonen skal kunstneren ha hentet fra sitt liv som seiler og senere arbeid på sjøen.
Tolbooth Museum
Idet vi runder hjørnet og kommer inn i den lille beskyttede havnen og badestranden, oppdager vi Stonehaven Tolbooth Museum.
– Velkommen inn, smiler en hyggelig eldre herremann. Han er en av de frivillige entusiastene som driver museet. Vi går inn titter på de spennende og kuriøse gjenstandene som er stilt ut i de tre rommene.
Den lille steinbygningen er byens eldste bygning, og dateres tilbake til rundt år 1600. Opprinnelige var det et lager for Dunnottar Castle, men ble senere tinghus og fengsel.
I 1767 ble tinghuset flyttet lengre inn mot bysentrum og det lille steinhuset ved havnen ble på nytt lager. Denne gang for for kjøpmenn og fiskere. De siste to hundre årene ble bygget stående å forfalle, før det ble ytterligere ødelagt under 2.verdenskrig.
Først i nyere tid ble det pusset opp, og i 1963 ble det åpnet som museum av Dronningmoren.
I dag har museet over tusen utstillingsobjekter, og dermed nesten garantert noe som passer for alle aldre og interesser, inkludert en fengselscelle.
Utrolige Dunnottar Castle
Dagens hovedmål var som nevnt Dunnottar Castle, som ligger cirka tre kilometer fra Stonehaven. Hit man enten ta bilveien, slik de store turistbussene gjør, eller ta beina fatt langs kysten.
Vi valgte å gå kyststien i det varme høstværet. Takket være det skiftende skydekket fikk vi se hvordan festingen gradvis framsto som større og mer spektakulær etter hvert som vi nærmet oss klippen med ruinene på toppen. At den var delvis skjult i havskodde gjorde opplevelsen enda mer trollsk.
Vi nådde fram et par timer før stengetid, og hadde derfor god tid til å besøke det stoe område på toppen av klippen. Og for et område, og for noen bygg!
Selv om de fleste byggene er ødelagt får man et godt inntrykk av samfunnet som en gang eksisterte her oppe. Det er store grønne plener hvor besøkende lufter hunder fritt, omkranset av bygg som avslører dystre skjebner. Men de mange hyggelige sammenkomstene for eliten og deres familier sitter også igjen i veggene.
Hvert bygg har et skiltet som forklarer hvilken funksjon det hadde og hvem som levde her.
Spesielt gjorde The Whig´s Vault, et huleformet bygg inntrykk. Her tilbrakte rundt 122 menn og 45 kvinner seks uker med minimalt med mat og stående i egen avføring. Noen kastet seg utfor klippen og to døde, mens 15 ble tatt til fange og torturert. De gjenværende fangene ble sendt på skip mot Vest-India, men havnet i New England. 70 av dem døde på overfarten. Kanskje var det bedre å dø i fallet fra klippen, enn de andre alternativene?
De første tusen årene
Dunnottar Castle er en av de viktigste byggverkene i skotsk historie, og er nevnt allerede på 400-tallet vår tid. Det var da Saint Ninian, en av de tidligste kristne misjonærene etablerte en offerplass på stedet. På 900-tallet ble så Kong Donald den andre av Skottland drept av vikinger som invaderte og ødela alle bygningene. 300 år senere reiste en biskop et kapell på Dunnottar, og dette finnes det fortsatt rester av i dag. Etter flere kamper mellom skottene og engelskmennene, angrep skotske William Wallace Donottar og tar det tilbake til skottene.
I følge legenden viste Wallace ingen nåde overfor de engelske soldatene, og satte like godt fyr på kapellet hvor de søkte tilflukt. De som forsøkte å unngå å bli brent inne, førsøkte å kaste seg utfor klippene, men ingen skal ha overlevd.
I den andre frigjøringskrigen i 1336 skal engelskemennene ha ødelagt festningen på nytt, før Pave Benedict XIII blander seg inn i krangelen på slutten av 1300-tallet.
Nyere tid og nye bygg
I 1562 besøkt dronning Mary av Skottland Dunnottar for første gang, og i 1593 utvidet den femte Marischal-jarlen festningsområdet med flere bygg. Han tok også med seg en levende løve som han holdt som kjæledyr. Denne levde desverre ikke lenge i den trange og isloerte hulen, som er det vi i dag ser som Lionś Den like etter inngangen til festingen.
Et raskt hopp til 1900-tallet viser at det i 1919, da Lady Cowdray kjøpe festingen, ble startet et omfattende restaureringsprosjekt for festingen. Det ble også mulig for besøkende å følge restaureringsarbeidet. I dag er Dunnottar Castle en av Skottlands mest populære turistattraksjoner, med over 135 000 besøkende i 2019.
Middag med stil
Etter besøket gikk vi den samme veien tilbake, tidsnok for å rekke middag i havnerestauranten The Ship Inn. Skalldyr, fisk og lukten av salt sjø står på menyen i den enkelt innredete restauranten og puben. Vi gikk for en stor tallerken for to personer med forskjellige typer fritert skalldyr og fisk, etter tips fra paret på bordet ved siden av.
Dette var et knallgodt valg, faktisk en av de beste vi har gjort i matveien. Og prisen? Litt over 450 kroner for mat, en flaske pepsi til hver og et glass vin.
Flyturen mellom Oslo og Abderdeen ble gjennomført i samarbeid med Logan Air.