Du vakre, ville, hvite nord!
Det er hverken Lyngsalpene eller Finnmarskvidda jeg sikter til. Det er skjærgården i Troms og Nordland, som er noe av det vakreste jeg vet om her på jorda.
Takket være mine nordnorske røtter og flere år med fast adresse i Tromsø, samt svigerfamilie fra Bodø/Gildeskål-området, er jeg blitt sånn høvelig bortskjemt med fjell, hav og uvanlig vakker natur på alle kanter. Ingen steder er strendene så hvite, fjellene så ville, og lufta så frisk om sommeren som her oppe. Men det skjønner man best når man ikke har vært der på en stund!
Forhåpentlig uten å virke for patriotisk, er nok fortsatt Sommarøya utenfor Kvaløya og Tromsø fortsatt blant mine absolutt favoritter. Her ute i havgapet finner man det som etter sigende skal være verdens nordligste skjærgård. Hundrevis av småøyer og skjær, og kritt hvite strender bringer tankene langt vekk fra 60 grader nord. Badetemperaturen er dog som den er. Frisk!
– Fineste plassen
Området rundt Sommarøy perfekt for kajakkpadling, og telting på holmene. I tillegg er det gode muligheter for fisketurer, besøk i den lokale dyrehagen på Sommarøya, nyte den varme badestampen på hotellet, dra på hvalsafari eller utforske turmulighetene til lands. Fra de høyeste toppene ser du Kvaløya, Senja og Hekkingen. Og stupbratte Håja, som ser ut som den ble kastet ut i sjøen i ren sinne av den som skapte skjærgården. Avstanden til Tromsø er ca 50 kilometer.
To tyske turister jeg møtte for noen år siden hadde feriert på Sommarøya flere ganger, og var klare i sin tale:
– Skjærgården, atmosfæren og naturligvis dette sommerværet her oppe er fantastisk. Vi har vært i Norge flere ganger, bant annet på Hitra. Men dette er den fineste plassen vi har sett i Norge, fastlo turistene.
Gildeskåls strender og øyer
Egentlig burde jeg ikke nevne Sørfugløya og Fenrisøyene, for da kommer vel en hel skokk av båtturister og fortstyrrer idyllen. Samtidig er dette steder med høvelig god plass. Ta for eksempel stranden på yttersia av Sørfugløya, den er to kilometer lang, kritt hvit og med utsikt til Lofotveggen på klare dager.
Det er noen år siden de siste permanente innbyggerne flyttet fra Sørfugløy. Men den uvanlig velholdte trebegbyggelsen under fjellet avslører at samfunnet er langt fra forlatt.
– Hurtigbåten stopper på anrop og det er folk her ute hver helg hele året, forteller en mann vi møter på vei til stranden.
Sørfugløy er kjent for sine store fuglereservater med mengder av lundefugl, hvor noen svømmer og titter på oss på avstand. Det er likevel fullt mulig å gå turer på den flate gressletta sør på øya, hvor stranden og husklyngene ligger.
Det er likevel den store stranden som imponerer oss mest, for makan til hvit sand og krystalklart vann skal man lete lenge etter.
At temperaturen ikke lever opp til fargen på vannet og sanden får så være, her må det bare bades.