Europeiske hovedsteder du bør besøke

Har du besøkt de tradisjonelle hovedstedene i Europa, og lurer på hvor du skal legge neste storbyferie? Her er seks mindre kjente hovedsteder jeg anbefaler.

Østeuropeiske storbyer er trendy å besøke.  Praha, Riga og Budapest er nå blitt like vanlige å besøke som Paris, London og Roma.  Men Øst-Europa har fortsatt mange hovedsteder som sjelden dukker opp som ferieforslag når du googler nettet for gode tilbud. Det er nå en gang slik at man gjerne søker til det kjente og trygge, og med dagens algoritmiske og tilpassede reklameinnslag, får du stort sett opp reklame for stedene det du allerede har søkt på.

Dette er vel og bra i mange sammenhenger, men det reduserer samtidig mulighetene til å prøve noe nytt.

Selv har jeg alltid vært trukket mot det nye og ukjente.  Å komme først til et sted har vært, om ikke et mål i seg selv, bidratt til å gjøre turen mer spennende enn hvis jeg skulle vente til halvparten av alle nordmenn hadde tråkket opp byens gågate og attraksjoner før meg. Det betyr ikke at jeg mistrives i London, Paris eller Roma. Den italienske hovedstaden har jeg forøvrig aldri besøkt. Den står på bucket-listen min, men siden jeg allerede har fått så mye informasjon, reisebeskrivelser og bilder derfra, ender jeg alltid opp med å velge en mer ukjent og spennende by. Neste helgetur  går forhåpentligvis til Minsk, der jeg håper å få med meg julemarkedet i år.

Man reiser ikke til Armenia og Azerbaijan for å skrive reisereportasjer for de vanlige norske forlagene, da dette er langt utenfor de flestes dekningsområde. Dermed når reportasjer og reisetips fra disse og flere andre østeuropeiske byer langt færre lesere enn for ekslempel siste nytt fra shopping- og kafelivet i Paris eller London.

«For langt unna», «ikke vår målgruppe» eller «det er litt for skummelt for våre lesere»  er gjengangerne blant svarene jeg har fått de gangene jeg har forsøkt å lufte interessen  for norske ukeblader eller riksaviser. Fagpressen er derimot bedre på området, men dette leses gjerne av personer som allerede er interessert i nyheter utenfor A4-boksen.

I 2017 er verken Armenia eller Azerbaijan «farligere» enn Tyrkia, Paris eller London.  Jeg har derfor samlet seks hovedsteder som befinner seg mer eller mindre utenfor den vanlige Coca-Cola ruten på Europa-kartet, og som det er enkelt og rimelig å komme til med fly. Samtlige byer krever maks et flybytte mellom Oslo og destinasjonen, og i skrivende stund er det kun Baku i Azerbaijan som krever visum for norske statsborgere.

Tbilisi besøkte vi allerede i 2008. De andre er datert fra 2010-2015.  Selv om mine opplevelser fra noen av byene dermed er forholdsvis utdaterte, gir de et godt førsteinntrykk til deg som aldri har vært her. Jeg anbefaler imidlertid å søke praktisk informasjon på lokale nettsider før du planlegger turen i detaljer.

 

1 Chili og sjokolade i Bratislava

Wien kjenner vi godt, selv de som ikke har vært der. Klassisk musikk, slott og kafeer i elegante omgivelser og parker er varemerkene til den østerrikske hovedstaden.  Hva med Bratislava, som ligger nesten like nærme flyplassen i Wien som Wien gjør? Slovakias hovedstad er det få som tenker på når de sonderer kartet for mulige mål for neste helgeferie. Jeg besøkte byen sammen med et vennepar og mannen min i 2011.

Den slovakiske hovedstaden er både mindre i omfang og mindre kjent enn sin tsjekkiske storesøster Praha.  Men de brulagte gatene i gamlebyen, slottet som ruver over Donau og de mange kafeene er like tiltalende som i Praha.

Stemningen er dessuten langt roligere og mer tilbakelent her enn i både Praha og Budapest. Bratislava har samtidig alle ingrediensene du forventer av en hovedstad, pluss litt til. Hvertfall for sjokoladeelskere. Her finner du en sjokoladebar på hvert hjørne, med spennende og overraskende menyer.

Hva sier du for eksempel til en varm sjokolade ispedd chili og servert i kopp, akkurat passe tykk til at du trenger en teskje for å slurpe den i deg? Jeg og venninnen min tok to kopper på rappen. Men da holdt det for en liten stund!

Les mer om turen vår til Bratislava.

 

2 Grønne og frodige Chisinau

Moldoverne trekker frem de store grønne parkene som høydepunktene i hovedstaden sin. Under og før sovjettiden ble det plantet kastanjer langs veiene i byen, der målet var å rense luften og gjøre det mest mulig grønt og sunt for befolkningen. I dag er parkene populære oaser for bybefolkningen, der de kan senke skuldrene og nyte omgivelsene etter jobb og i helgene.

Utenfor parkene, består Chisinaus sentrum av elegante murhus, moderne handlegater, nostalgiske kommunistbygg og russisk-ortodokse kirker. En interessant blanding, der det aldri er langt fra det topp moderne til det nostalgiske.

Hovedgaten Prada Stefan cel Mare er oppkalt etter landets store fader; Stefan den store. Den moldoviske prinsen, som levde fra 1433 til 1504, ble folkehelt etter å ha holdt tilbake nærgående naboer fra Ungarn, Polen og Det ottomanske riket, som stadig prøvde å forsyne seg av Moldova.
Langs Prada Stefan cel Mare ligger også regjeringsbygget, teateret, massevis av gallerier, og ikke minst en rekke internasjonale klesmerkebutikker. En fin plass å avslutte dagen er på restauranten La Taifas i Phuskin Prada, like ved konserthuset.
Den lokale varianten av rødbetsuppen Borsch, etterfulgt av innlandsfisken karpe er mine anbefalinger. Jeg og mannen min besøkte Chisinau i 2011.

Glad i vin? Les om vinsmakingen vår i Moldova.

 

3 Mojito og eleganse i Kiev

Kiev ble besøkt i 2011, etter en uke på Jalta og noen dager i Moldova. Byen ligger spredd over flere høyder over elven Dnepr, med det store torget Maydan Nezalezhnosti, og hovedgaten Kreshchatyk som samlingspunktene i byen.

Aller øverst ligger Andriyivska, som ofte sammenliknes med Paris´Montmartre. Fra den lyseblå Sant Andrews-kirken på toppen, snirkler en brolagt gate seg nedover, med salgsboder og gateartister på begge sider av den mildt sagt ujevne brosteinen.  Sant Andrews-kirken er fra 1750-tallet, og arkitekten bak bygget er den samme som bak Vinterpalasset i Sant Petersburg.

Et must i Kiev er Pecherska Lavra-klosteret. Religiøs eller ei, det skal mye til å ikke bli lammet av en viss ærefrykt over disse uvanlig vakre bygningene. Den tusen år gamle Sant Sofia-katedralen er Kievs eldste kirke, og ble bygget av prins Yaroslav den Vise. Prinsen ligger begravet inne i kirken, som har fått navnet sitt etter Hagia Sofia i Istanbul. Katedralen inngår også på UNESCOs liste over verdensarven.

At  Kiev er Europas uoffisielle Mojito-hovedstad er nok mindre kjent enn byens kirker. Som førstegangsreisende ble jeg rimelig forbauset over å finne mojitobarer og barer med egne mojito-menyer på rekke og rad i sentrum. Dette er jo Kiev, ikke Havanna…

Forklaringen er de mange cubanske studentene som studerte i Kiev under sovjettiden. Og var det noe de hadde med seg hjemmefra som slo godt an blant frosne ukrainere, så var det den grønne mintsmakende nasjonaldrinken. Da muren falt, valgte mange cubanere å bli igjen i Kiev. Med selvstendighet til Ukraina kom nye muligheter, og flere så sitt snitt til å tjene penger på den populære drinken. Barene spratt opp, til glede for mojitoelskende ukrainere og tilreisende!

Les om badelivet på Jalta, slik jeg opplevde det i 2011.

 

4 Eventyrbyen Tbilisi

Dette var den første jeg besøkte av hovedstedene i Kaukasus, da jeg ga mannen min en kombinert skiferie i fjellet og byferie i Tbilisi i bursdagsgave. Siden vi besøkte Georgia så tidlig som i påsken 2008, må du ta høyde for at en del er endret siden den gang. Hovedinntrykkene er likevel  verdt å formidle til dere som aldri har vært her, og ikke aner hvordan denne overraskende og uvanlige byen ser ut.

Vårt første møte med Tbilisi var på natten etter sent ankommet fly fra Riga, en tid på døgnet da lysene fra de rosa, blå og grønne murbygninene får byen til å likne en askopottlandsby. En del av disse  gamle balkonghusene har nok overlevd både jordskjelv og invasjoner av ottomanere og mongoler. Flere av fasadene får naturlig nok jevnt påfyll av ny og friske maling for å beholde den gamle ottomanske glansen.

Tbilisi kan vise til 1500 år med bystatus, og er dermed blant regionens eldste byer. Det er kun ti kilometer fra bysentrum til stedet der den gamle Silkeveien passerte i sin tid. Den internasjonale innflytelsen fra Silkeveiens handelskaravaner har gitt Georgia et stort mangfold av språk, religioner og skikker, som fortsatt praktiseres i dag.

Kontrastene mellom det historiske og det moderne i Georgia kommer godt til syne i fornøyelsesgaten Chardin Street. Her ligger Zara, Levis og Amari, samt en Swartkopf-frisørsalong hvor velstående lokale jenter sørger for å holde seg oppdatert på frisyre-fronten. Over Chardin Street ruver klippen med den store Narikalafestningen og statuen av Karteli Deda, – Mor Georgi.

Mat og drikke er i seg selv en god grunn til å besøke byen og landet. Vin er hellig i dobbelt forstand her. De konservative og religiøse georgierne produserer vin i verdensklasse, og sparer ikke på de edle dråpene når de inviterer til middag eller lunsj. Et godt tips er den anerkjente Telavi-vinen.

Les hele reportasjen fra Tbilisi 

Les om Skiferie i Kaukasus

 

5 Byen ved Ararat

I 2014 dro lokket jeg med både mannen min og en venninne på historiske opplevelser i Armenias hovedstad. Jerevan ligger 1000 meter over havet, og byr på grønne parker, fontener, spennende restauranter og stilig arkitektur. Armenias hovedstad er blant verdens eldste byer, og ble grunnlagt allerede i år 782 f. Kristus. Landet var også det første i verden til å formalisere kristendomen som statsreligion.

Bygningene rundt Republikkplassen skiller seg ut med sine rosa og hvite fasader, som skyldes bruk den lokale kalksteinen tufa. Både det gamle postkontoret og Hotel Mariott er prakteksempler på lokal tufa-arkitektur.

Ved Republikkplassen ligger også det historiske museet, som er verdt minst en dags besøk. Blir du ikke interessert i historie her, vil du nok aldri bli det. Her inne oppbevares verdens eldste lærsko som er funnet i hel tilstand. Skoen er godt beskyttet bak en glassboks, og dateres 5.500 år tilbake, fra en hule i landsbyen Areni.
Lærskoen ble funnet så sent som i 2008, og fortsatt er store deler av hulen ukjent for forskerne. I 2007 ble verdens eldste vinkjeller, datert 6 100 år tilbake, oppdaget i disse hulene. i 2011 ble det funnet et stråskjørt i en av hulene. Skjørtet er anslått å være 3900 år gammelt, og også er dermed verdens eldste i sitt slag.

Mat og drikke er spennende på disse trakter. Skal jeg trekker frem en favoritt, må det være alle variantene av mint som brukes i juice og drinker. Start dagen med en frisk lime – og mintjuice, og avslutt gjerne med en like frisk lokal mojito på en av de små gatebarene.

Les også: Klosteret under Ararat 

Se video fra Armenia:

 

 

 

 

6 Baku- mellom Asia og Europa

Så er det Baku, Azerbaijans hovedstad. Hit lokket jeg med en venninne i 2015. Vi tilbrakte fire spennende og varme julidager på jentetur i den azerbaijanske hovedstaden.

Dette er utvilsomt den av de nevnte byene som har det sterkeste asiatiske preget. Landet har kulturelle og historiske allianser til Tyrkia, og er på samme måte som Tyrkia også moderat muslimsk.  Kontrasten mellom kafedrikkende unge jenter i miniskjørt og hijabkledde eldre damer er like fascinerende som kontrasten mellom de emiratinspirerte Flammetårnene og det gamle Giz Galasi; Jomfrutårnet ved inngangen til Bakus eldste bydel.

Flere av bygningene i gamlebyen i Baku er på Unescos verdensarvliste, og vevede tepper og «alladinkrukker» selges på hvert gatehjørne. Her føler du virkelig «Tusen og en natt»-stemningen, samtidig som byens moderne bygninger og fasader barer preg av landets oljeinntekter.

Unødvendig å si, men også her byr de lokale restaurantene på spennende og fargerike innslag. Baku er heller ikke mer konservativt enn at du får kjøpt deg et glass god vin til middagen. En hver vandretur blant tepperhandlere og silkesjal i gamlebyen bør forøvrig avsluttes med en kanne nytrukket mintte, servert på lokalt vis.

Les mer om Baku på Linnsreise.

Badeferie på Bakus riviera ved Det kaspiske hav kan også anbefales. Her finnes flere luksuriøse strandhoteller med store strender som er garantert frie for brennmaneter og haier.