Falstadskogen: Hva får noen til å risikere alt for å hjelpe andre?

Idylliske Ekne ligger utenfor byen Levanger i Trøndelag. Den grønne skogen innbyr til fredelig spaserturer og naturopplevelser. Den rolige fasaden skjuler imidlertid en grotesk historie, en historie som for meg var ukjent inntil i fjor sommer.

Høsten 1941 legger det tyske sikkerhetspolitiet beslag i et skolehjem i bygda Ekne, nord i Trøndelag. De omdanner skolehjemmet til fangeleir, og sender norske jøder til Auschwitz- Birkenau. Samtidig tvangstransportes krigsfanger fra Øst-Europa til det som nå er Falstad fangeleir.

«De sto på brakker, var bakbundet og hadde bind for øynene. De ble beordret til å trekke unna stolen. De første nektet, og ble skutt på stedet. Så ble det tatt fram nye, og til slutt var det fanger som hang sine medfanger. Men selv dette virket ikke på oss. Vi var avstumpet. Det viktigste for oss når denne seremonien var over, var å komme inn i brakkene og spise.»

Robert Savosnick skildrer en offentlig henging av tolv fanger i Auschwitz.

Her ligger nå Falstadstadsenteret. Senteret er todelt og består av tidligere Falstad fangeleir og Falstadskogen. Sistnevnte er i dag fredet som kulturminne og skogen er også gravplass for krigsfanger.

Museet i hovedbygget åpnet allerede 1995, i forbindelse med frigjøringsjubileet. Det ligger i kjelleren til det som under den tyske okkupasjonstiden mellom 1941 og 1945 og bar navnet SS-Strafgefangenenlager Falstad. De aller fleste som satt her var norske politiske fanger.

Fra fangeleir til opplæringssenter

Jeg hadde aldri hørt om denne leiren før Ørjan, mannen min, fortalte om dette og ønsket å legge turen innom Falstadsenteret på vei sørover fra Tromsø i fjor sommer. Stiftelsen Falstadsenteret ble opprettet 2000 og er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter.

Hovedbygningen fyller hundre år i 2021, og var opprinnelig beregnet for den statlige internatskolen Falstad skolehjem. Tyve år senere, i august 1941, tok SS over det meste av området.

Historiene til de rundt 4500 personen fra 13 nasjoner som satt her er dokumentert i bilder, film, lyd og ikke minst tegninger.

I kjelleren finner vi et arkiv over en del av fangene som satt på Falstad. Den dystre hovedutstillingen «Ansikt til ansikt» viser historien til fangeleiren Falstad og det nasjonalsosialistiske leirsystemet den var en del av. Med fortellinger, lyd og bilder gjenskaper utstillingen Falstadsenterets krigens fangehistorie i lys av senterets andre viktige tema; menneskerettigheter

Vanskelige spørsmål

I første etasje av museet er det laget historier i form av bilder, tekst og «tegneserier», som forteller enkeltpersoner små og store historier i forbindelse med okkupasjonen og arrestasjonene. En av tegneserien forteller om en jente som leter etter katten sin, og hvor foreldrene lager en dekkhistorie for å skjerme datteren for at hun ikke får se den igjen når de må flykte.

Å se slike historier fortalt på denne måten med tegninger, tekst og farger, gjør inntrykk.

Det samme gjør historien om Hans Konrad Ekornes, som ble utsatt for grov mishandling og tortur for å ha hjulpet folk til å flykte fra Ålesund i 1942.

Det som gjør like stort inntrykk er at under denne historien, stilles et spørsmål med store bokstaver:

«HVA FÅR NOEN TIL Å RISIKERE ALT FOR Å HJELPE ANDRE?»

Etter hver slike «tegneserie» stilles nemlig et spørsmål til oss tilskuere. Et spørsmål vi må tenke gjennom.

 

Med ipad i hagen

Etter å ha besøkt utsilingene i hovedhuset får vi med oss en ipad og går ut i den grønne hagen som omringer hovedhuset. Her er det lite som minner om de dystre hendelsene som fant sted for 75 år siden. Piggtråden er borte, fangebrakkene er borte, mange av bygningene er revet eller ombygd. Uteområdene er merket med skilt som viser hvor noen av de sentrale bygningene i leiren var.

Ved hjelp av ipaden og øretelefoner får vi en omvisning til de forskjellige stedene der de opprinnelige bygningene og hendelsene fant sted. Det er vanskelig å forestille seg hvilke grusomheter som fant sted i en vakker gulmalt murbygning, omringet av et idyllisk og fredelig hageområde.

 

Gravplassene man ikke finner

Fra senteret går det en sti fra opp til Falstadskogen. Her ble 200 fanger, derav 43 norske, henrettet og lagt i massegraver i 1942-43. Blant de norske ofrene var de ti sonofrene fra Trøndelag og 24 menn som ble dømt til døden som en følge av Majavatn-affæren. De øvrige fangene var russere og jugoslaver. Etter krigen forsøkte tyskerne å skjule ugjerningene ved å åpne og senke noen av fangene i Trondhjemsfjorden.

Vi følger kartet vi har fått utdelt over gravplasser og minnesmerker, og følger stien gjennom skogen et godt stykke til vi snur og går tilbake. Vi finner ikke alle plassene som er omtalt, og leser etterpå at det mest sannsynlig fortsatt finnes graver i skogen som man ikke har klart å lokalisere etter at tyrkerne fjernet de fleste sporene.

 

Her kan du lære mer

Faltstadsenteret har også et bibliotek. Her finnes et stort utvalg av faglitteratur, skjønnlitteratur, film og tidsskrift som speiler Falstadsenterets fagområder. Her finner man blant annet fangehistorie fra 2. verdenskrig, minnekultur knyttet til 2. verdenskrig, Holocaust og folkemord, menneskerettigheter og humanitær folkerett og litteratur tilknyttet pedagogikk, teori og metode for videre læring om temaet.

I etterkrigsårene ble Falstad brukt som arbeidsleir for landssvikere, og senere som spesialskole.