Fjelltur for ferskinger i Telemark

DNTs rødmerkede stier gjør det enkelt å finne frem.

En helg på høyfjellet ved det nye verdensarveområdet i Telemark  ga fjellabstinenser for både to- og firbente.

En junidag i 2015 lå jeg på solsengen i Azerbaijan sammen med en venninne og svettet i 34 grader. Jeg surfet over instagram og facebook og beundret alle de fine bildene fra fjellheimen hjemme, og tenkte at «wow, dette er jo eksotisk!»
Sommer har nemlig alltid vært identisk med sjø og båtliv for meg, mens fjellet er et sted man besøker om vinteren. Resten av sommeren var dedikert til sommer, sørlandsidyll, seilferie  langs kysten og småbåtliv i Kragerø.

Kalhovd turisthytte 1100 meter over havet så fristende ut fra solensgen ved Det kaspiske hav.

Det er nydelige farger i sommerfjellet.

Men fjellet ser unektelig flott ut, både med og uten instagramfiltre. Og Linux, vår snart 12 år gamle vorstehhund, ville unektelig trives bedre på Hardangervidda enn han gjorde i en kano i 35 graders varme i Kragerø i fjor… Kanskje Linux kunne få en 12-års bursdagsgave på forskudd i form av en helg på fjellet? Med følge selvfølgelig, ettersom han er hund og ikke kan reise alene.
Jeg googlet videre på DNT og Telemark, og fant frem til Kalhovd turisthytte, ved inngangen til Hardangervidda øst. Stedet så midt i blinken ut for en helgetur for to personer og en hund; med egne hunderom, kortreist hjemmelaget mat og 1100 meter over havet.

Som «støttemedlem» i DNT over mange år er det dessuten på høy tid å benytte seg av medlemstilbudene.
Den samme kvelden sendte jeg mail fra hotellrommet i Baku og booket fjellturen en uke frem i tid.

Ingenting å si på utsikten fra Kalhovd-hytta.

Vi fikk rom med lånebur til Linux.

Lokal kvalitetsmat med utsikt

Kalhovd ligger tre mil på kronglete sommervei innover mot Hardangervidda fra Atrå, en liten bygd ved Tinnsjøen, ca 15 kilometer før man kommer til Rjukan når man kjører fra Oslo. Vel fremme ved Kalhovdfjorden fredag kveld sjekker vi inn på et firemannsrom, som vi har for oss selv. Rommet har enkel DNT-standard med køyesenger og et bord, samt fritt lån av hundebur om vi vil. Med dusj og WC rett utenfor på gangen, er rommet perfekt for våre tilsammen åtte ben.

Vi våkner neste dag klokken 0700 av frisk luften som siger gjennom det halvåpne vinduet, og rekker en liten tur med den firbente før frokosten.
Kalhovds varemerke er den flotte utsikten over Kalhovdfjorden og den hjemmelagde maten. Den lokale maten siste er et samarbeidsprosjekt mellom Den Norske Turistforening (DNT), Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet, som skal fremme lokal mat og matkultur på de betjente DNT-hyttene.

Her lages en god del av matproduktene på huset.

Mange tallerkener skal fylles i høysesongen.

– Jordbærsyltetøy, appelsinmarmelade, leverpostei, skinke, sylte og havregrøt lages på stedet, forteller gutta på kjøkkenet. Stedet fikk nye drivere i år. Blant disse er også kjøkkenpersonalet, som har tatt med seg de gode matvanene fra fra Mogen fjellstue, hvor de jobbet før.
To porsjoner grøt og to skiver går ned før klokken er ni, noe som må være ny rekord for undertegnende, som vanligvis ikke spiser før det har gått et par-tre timer av dagen. Jeg skyller på fjelluften, og smører i vei  en diger matpakke for dagens moderate forestående tur. Nistepakke for dagens tur til kr 15 per skive er nemlig svært så kjekt å få med seg før vi pakker sekken og labber ut i det vidstrakte høyfjellslandskapet.

Terrenget er akkurat passe for litt dårlige knær kombinert med liten sekk på ryggen.

Linux ville helst gå videre…

Ut på tur

Med litt svake knær etter en bratt fjelltur på New Zealand for mange år siden legges ikke ambisjonene for høyt. Vi velger en tur med svak stigning på ca tre timer langs merkede DNT-stier.
Den kjølige luften er behagelig å gå i, og været er helt ok. 9-10 grader, overskyet med litt sol og litt regn innimellom, og ingen andre mennesker akkurat der vi går.
Etter et par timers gange svinger vi av fra den merkede stien og beveger oss ut mot det vi tror er et utsiktspunkt over vannet. Vorstheren er mest fornøyd over å finne et par store snøflekker hvor han krever rullepause. Snøflekkene, som skyldes at vinteren har vært uvanlig lang i fjellet i år, er perfekt for å rulle seg i for vår firbente. Den bortskjemte pelsdotten er tydelig fornøyd med å bytte ut sjø og båtliv med fjell og vidde for en helg.

Vi går videre, og som antatt, kommer vi frem til toppen av den lave åskammen, hvor vi ser rett ned i Mårvannet og Kalhovdfjorden under oss. Endomondo viser 1333 meter over havet. Herfra tar vi snarveien ned til vannet og grusveien, og følger vannet tilbake til hytta. Vel tilbake viser det seg at vi har vært ute i nesten seks timer, uten  å få verken gnagsår eller vondt i knærne. Ikke dårlig for et fjellfjolls som ikke har gått på dagstur til fots i høyfjellet siden leirskolen på Spiterstulen i 1981.

Linux fant lykken på snøen som falt i fjor.

På tretimers tur dag to, med Kalhovd i bakgrunnen.

Etter obligatorisk dusj og litt avslapping er det duket for felles treretters middag. Spisesalen er full av solbrune og friske ansikter, og vi havner på bord mellom et lokalt par som har hytte i nærheten, og to unge tyske backpackere, som har brukt uten til å gå i fjellet.
Middagen blir presentert sammen med forslag til vinpakke. Tre-retteren består av røkt laks og flatbrød til forrett, etterfulgt av nydelig lammeskanke med potetstappe, og sorbet med blåbærsaus til dessert. Sjelden har en middag smakt så godt, og det kan ikke bare skyldes fjelluften..

Kjersti Wøllo servere fantastsik god lammeskanke til gjestene lørdag kveld, sammen med kollegaerne Petter Martinsen (bak), Stephen Card, Jostein Ruud .

Veldig hyggelig og internasjonalt rundt middagsbordet.

Fornøyde tyskere

De tyske bordkameratene fra Munchen er imponert over den norske fjellheimen, og har gått fra hytte til hytte noen dager. De lurer på hva «jøkull» og «vidde» heter på engelsk (med «Hardanger»- foran..), og synes det helt fantastisk å kunne gå over en vidde så langt og så høyt.
– Vi har masser av fjell sør i Tyskland, med de går rett opp og rett ned. Det er Alpene, der er det ikke mulig å gå slik vi gjør her, forteller de.
Jeg må innrømme at det er første gang vi er på Hardanger vidda mer enn to timer, men at det garantert ikke blir siste. Sesongen på Kalhovd varer til 27.september. Etter dette kommer snøen, og uten den smale sommerveien er det vanskelig å kommer seg frem med mindre man spenner på seg skiene og går de 17 kilometerene fra Steinsbøle eller 30 fra Gvepseborg, der Krossbanen fra Rjukan ender. Grusveien fra Krossbanen er også populært utgangspunkt for sykkelturister, som tar med sykkelen opp fra Rjukan og sykler de 30 kilometerene inn til Kalhovd.

Det ser høyt ut, men stigningen fra 1100 til 1250 var moderat hele veien. Utsikt over Kalhovdfjorden.

DNTs rødmerkede stier gjør det enkelt å finne frem.

Terreng for nybegynnere

Men man trenger absolutt ikke være fra Bayern i Tyskland for å sette pris på denne formen for fjellferie. For førstegangsferierende på fjellhytte om sommeren er landskapet og terrenget supert tilrettelagt for dagsturer og hytte-til hytteturer her oppe. Steiner, skilt og varder med tydelige røde «T»- gjør det trygt og enkelt å finne frem, og det finnes svært få farlig bratte stup i dette området.
Sjansen for at Linux for en ny tur til Kalhovd er derfor så absolutt til stede.

Rjukan og flere av tilhørende områder er tatt inn på Unescos verdensarvliste. Den offisielle markeringen i Rjukan blir 21.-22.august

Kalhovd turisthytte kan også besøkes på facebook.

På disse DNT-hyttene er hunder velkomne.

Se videosnutt fra fjellet: