Gylne øyeblikk i Yangon

Shwedagon-stupaen, elven, solnedgangen, de gamle kolonibyggene, og de hyggelige menneskene. Myanmars gamle hovedstad overrasket positivt, og leverte mer enn forventet.

Aller først lurer jeg på; Hva forbinder du med Yagon?

Før du leser videre, se gjerne  videosnutten min fra Yangon, etterfulgt av badestedet Nga Pali ved Bengalbukten.

 

De fleste av mine venner har få eller ingen referanser til den tidligere hovedstaden i Myanmar, eller Burma, som landet het fram til 1989. De fleste som besøker Myanmar reiser hit på grunn av stupaene i Bagan og Mandalay, fiskerne på Inle-sjøen eller den vakre naturen i fjellene opp mot Himalaya.

Jeg visste heller ikke så mye om Yangon da jeg og mannen min la inn en stopover på to dager i vinter, før turen gikk videre til badeferie i Nga Pali på vestkysten.

Selv om konstruerte den byen Naypitaw tok over som administrativ hovedstad i 2005, er Yangon med sine syv millioner innbyggere den klart største byen i landet. Den er også den viktigste byen for handel.

Hotell med tropisk oase

Vi hadde forhåndsbooket to netter på Chatrium Hotel Royal Lake, som ligger rett ved den lille innsjøen Kandawgy. Herfra er det kun ti minutters taxitur til sentrum. For 900 kroner fikk vi dobbeltrom med frokost og fyldig fri minibar på dette vakre spa-, ferie, – og buisinesshotellet, som er den eneste i Chatrium-kjeden utenfor Thailand.

Det beste ved hotellet er likevel bassenget. Den lyseblå herligheten er nydelig, og ligger midt i en tropisk hage med blomster, palmer kafe, og bar. Med god skjerming mot gaten og larmen utenfor, er dette det nærmeste jeg har vært en tropisk sydhavsøy midt i en bråkete millionby. Å ha treningsrom, yogatimer, manicur og spasenter innen ti meters radius fra bassengkanten er heller ikke så dumt når man er sliten og vil slappe av.

Vi trivdes så godt på Chatrium at vi likegodt booket overnattingen for hjemturen også her.

Les også: Badeferie i Nga Pali, Myanmar

Chic og shabby i sentrum

Yangons historiske sentrum strekker seg fra Maha Bandoola park og ned til Strand Road, som går fra øst til vest parallelt med Yangonelven. På begge sider av veien oser det av koloni-historie i gamle og delvis forfalne murhus. Elegansen fra den tiden Yangon het Rangoon er der fortsatt, selv om flere av veggene er tæret av tidens tann og nå er okkupert av vokseglade planter og busker. Noen av bygningene er under oppussing, men det er mye å ta av hvis alt skal shines opp. Et spesielt vakkert og godt vedlikeholdt bygg er det gamle britiske Divisional Court-bygget fra begynnelsen av 1900-tallet. Det pastellfargede murbygget ved Strand Road ble først brukt til finans og forretsninger, før den britiske domstolen flyttet inn.

I den andre enden av Maha Bandoola-parken ligger den store Sule-pagodaen, Uavhengighetsmonumentet, og den ikoniske røde høyeste rettsbygningen fra 1911. Sistnevnte er blant byens beste bevarte kolonbygg.

Maha Bandoola-parken er skinnende ren og fri for søppel, og store grøntområdet er tilsynelatende en park som mange besøker bare for «henge» eller møte venner. Det er også tilrettelagt med leker for små barn. Her har yangonfolket en skikkelig hyggelig grønn oase midt i byen!

Nostalgi og cocktails på Sofaer & Co

Spisestedene i sentrum gjenspeiles resten av område; Her finner du alt fra det luksuriøse og hyperelegante, til de helt enkle plastikkstolversjonene langs fortauet. Så har du de kule og trendy stedene med state-to-the-art meny, servert i klassisk kolonistil.

Passe sultne og tørste etter flere timer i varmen, snublet vi tilfeldig inn på spisestedet Soafaer & Co. Bak de litt mørke og dørene åpenbarer den kuleste cocktailbaren og restauranten seg.

Vi nøler ikke et sekund, og nesten før vi rekker å sette oss ned, sitter vi med smårettmenyen og cocktailmenyen i hendene. Det blir Gin Tonic for gemalen og en rød spesialitet for meg, mens vi venter på maten. Salat med chili og frukt for meg, og en lokal, litt mildere kjøttsak for Ørjan. Begge rettene treffer godt i forhold til forventningene.

Sofaer & Co er et veldig godt valg, både når det gjelder drinkene, maten og stilen.

Navnet Sofaer & Co kommer fra Isaac Sofaer, som kom til Rangoon fra Baghdad som barn. Som voksen fikk han i 1906 hjelp av en britisk arkitekt til å tegne dette store bygget, som fikk navnet Soafer & Co og ble et av byens mest eksklusive forretningslokaler.

Like eksklusivt var det ikke i 2015, da noen lure hoder fant ut at det var på tide å gjøre noe med den gamle lagerbygningen som en gang hadde en av byens mest eksklusive adresser.

Resultatet ble oppussing og åpning av en nostalgisk restaurant med det gamle navnet;  Sofaer &Co.

 

Les også: Paradise Found, Belize 

Smaksprøver og fotoshot

Kandawgy park ligger fem minutter fra hotellet, idyllisk til ved innsjøen med det samme navnet. Hit strømmer både turister og den mer bemidlede delen av lokalbefolkningen for å slappe av eller spise og se tradisjonelle danseshow på den elegante drakebåtformede showrestauranten Karaweik. Mange kommer også for så se på solnedgangen bak det gullbelagte spiret på Shwedagon stupa, der fargen på himmelen passerer gjennom minst femti nyanser av rosa og rødt den siste halvtimen før solen går ned.

Utenfor Karaweik restaurant er det disket opp med smaksprøver av lokale godbiter.

– Sweet banana, sier en dame når jeg spør hva hun serverer. Hun sier noe mer også, men det får jeg ikke med meg.

Jeg takker som vanlig ukritisk ja til alt som er nytt eksotisk, spennende og kan spises med en gang. Det smaker både banan, søtt og godt! Så godt at jeg takker ja til en til. Dagens dessert er dermed inntatt før middagen.

20.000 gullplater

Man reiser ikke til Yangon uten å besøke den enorme og gullforgylte Shwedagon-stupaen, som ligger i gåavstand fra hotellet. For å komme inn i helligdommen må vi dekke til lår og skuldre. En anstendig, men ermeløs topp er helt greit, men jeg får en sarong til å dekke til knærne som stikker ut under kjolen. Vi får også med oss en hyggelig og flink guide, som er stundet og snakker godt engelsk.

En stupa er et tempel uten noen inni, men rundt selve stupaen er det en landsby av mindre templer, røkelse og offersteder.  Det kryr av folk; fra mediterende eldre munker til selfi-fotograferende yngre munker, og fra grupper med østasiatiske turister  der alle ser like ut, til vestlige unge par som ser ut til å ha vært på sammenhengende backpackerferie de siste to årene.

Vi møter en rad med hvitkledde menn som ser ut til å være midt i et offerrituale.

– De kommer fra nærliggende landsbyer, og skal utføre offerritualer, siden dette er det viktigste og helligste stedet i landet, smiler guiden vår.

Den helligste

Shwedagon er den helligste av alle de buddhistiske helligdommene i Myanmar. Den sies å inneholde reliker fra fire buddhaer; Kakasandhas, Konagamana og Kassapas, samt åtte hårstrå fra den originale og historiske Buddha; Siddharta Gautma.

Med nærmere 20.000 gullplater, 5500 diameter og 2300 rubiner, safirer og andre edelstener er denne helligdommen en opplevelse utenom de vanlige. Den overgår alt jeg har sett tidligere i Thailand, Laos og Kambodsja. Kan du tenke deg et spir med 1065 små gullklokker på?

Dette er hva den 2500 år gamle stupaen i Yangon består av. Man selvfølgelig tenke hva denne rikdommen kunne blitt brukt til i form av folkehelse og levestandard. Men det tar ikke bort det faktum at dette er noe av det mest imponerende bygget jeg har sett noen gang.

Jeg forstår godt at frivillige kjemper om å få lov til å feie gulvet hver lørdag kveld.

 

Burma eller Myanmar?

I 1989 endret militærjuntaen landets navn fra Burma, som hadde vært det offisielle navnet siden kolonitiden, til Myanmar. I dag brukes begge navnene om hverandre, både internt i landet og utenlands. Myanmar er dog det foretrukne navnet i formelle sammenheng. Det er ikke lenger politisk betent å bruke det ene framfor det andre, slik det var for 30 år siden. Jeg bruker Myanmar, etter som i dag er det mest vanlige.