Hulemunken i Moldova

Munken i Orheiul Vechi, Moldova.

I en hule i Orheiul Vechi, en times kjøring fra Chisinau, bor en enslig munk i en hule i fjellet. Hulen var opprinnelige et kloster som ble  gravd ut i  det 13. århundre, og fraflyttet da kirken ble stengt av sovjetregimet i 1944.

I dag er det kun en munk igjen i hulekolsteret i Orheiul, som ligger en knapp times kjøring nordover fra den moldoviske hovedstaden. Det er merkelig å tenke på at disse trange hulene overfor elven Raut var hjemstad for 12 munker allerede for 800 år siden. I dag slipper turister inn i klosteret, hvor mye er uendret siden 1200-tallet. Noen masseturisme er det imidlertid ikke snakk om. Før vi går ned den smale trappen sammen med et titalls andre besøkende tar vi på oss det obligatoriske sjalet, slik at man er anstendig tildekket før man inntar det hellige rommene under bakken.

Midt inne fjellet, med åpnet vindu mot elven og jordene nedenfor, sitter den sortkledde munken, bøyd over en gammel bibel. Rommet er dekort med malerier, religiøse bøker og   stearinlys. Som seg hør og bør legger jeg igjen en mynt og tenner et stille lys, mens jeg sender et stille ønske om fortsatt gode år for mine nærmeste og meg selv.

Også jeg tenner et lys, som seg hør og bør. Et lys i respekt, takknemmlighet og håp om fremtiden.

– Kom hit, hvisker Jana, vår unge lokale guide, som har tatt oss med på dagstur for å vise frem den moldoviske landsbygda. Jana vinker oss videre, inn i et lite, mørkte avlukke.

– Her bodde de, de tolv munkene som levde hele livet her på 1200-tallet, forklarer hun med lav stemme. – Er det ikke utrolig? ler hun på perfekt engelsk.

Høyden under taket i rommet der munkene sov var ikke høyere  enn at de måtte gå med konstant krummet nakke -som en takkegest og i respekt overfor Gud. De må  ha vært sterke i troen for å leve her.

I disse avlukkene sov munkene på hver sin neve halm frem til klosteret ble stengt i 1944.

Flyttet bebyggelsen

I tillegg til det unike klosteret, er Orheiul Vechi er skrevet inn på Unescos liste over verneverdige steder på grunn av sin unike kombinasjon av natur- og menneskeskapte omgivelser og bebyggelse.

Området er ofte hjemsøkt av jordskjelv langs forkastningen som følger elven nedenfor klippeklosteret. Denne åskammen er forørvig også det høyeste punktet i det ellers så flate jordbrukslandet Moldova. Opprinnelig lå det en landsby ved foten av klosteret, men denne ble for en del år siden flyttet noen kilometer lengre bort på grunn av skjelvene.

– Vanligvis er det mellom 15 og 25 år mellom hvert jordskjelv, og enkelte har vært kraftige nok til å ødelegge hus i området, i tillegg det tidligere inngangspartiet til klippeklosteret, forteller guiden vår Jana.

Elven Raut passerer under huleklosteret, som ligger i forkastningen/åskammen som følger elveleiet.

Religion fortsatt viktig

Fortsatt bor mellom 20 og 300 personer igjen i den gamle delen av landsbyen. I tillegg er det bygget et nytt kloster over bakken noen hundre meter lengre opp på åskammen. Her bor også syv prkatiserende munker. Religion og gamle tradisjoner er viktig for mange moldovere, hvor om lag 90 prosent av befolkningen er ortodokse kristne. Fortsatt finnes nærmere 100 klostre med praktiserende munker og nonner i landet i dag.

Visste du at Moldova er kjent for sine utmerkede viner, som tidligere ble eksportert til den russiske tsaren og det  britiske kongehuset? Les om  vinsmaking  i Moldova her.

Vår guide og sjåfør Jana nyter kaldt vann fra brønnen i klosterhagen i det moderne klosteret ovenfor huleklosteret..

Moldovere er sterke i troen, noe korset på toppen av klippeklosteret er et bevis på..