Hundreårsmarkering i Armenia

Mt. Ararat og Jerevan sett gjennom svømmeskulpturene på kaskadtrappen

– Hva er det nordmenn flest forbinder med Armenia, spør vår guide Saty Manukyan,  mens vi kjører gjennom Jerevan, på vei til en innholdsrik dagstur i dalen og de nærliggende fjellene.

Fortauene er fulle av unge, smilende mennesker, som ser ut til å kose seg i denne varme første dagen i mai. Den armenske hovedstaden er vakker og grønn, og langt mer moderne enn hva vi hadde forestilt oss.
Hva tenker så folk flest i Norge om Armenia?.. Tja, reaksjonen jeg fikk da jeg forkynte til venner og familie at jeg skulle ta med mann og venninne hit, talte sitt tydelige språk.
Krig, terror, sorte enker, og så videre. Noen nevnte også jordskjelvet i 1988, som la det lille landet i grus.
Men Saty er ikke overrasket. Tvert om hadde hun ikke ventet å høre noe annet.
– Det er derfor jeg spør, fordi jeg vet jo at dere i Vest-Europa tror det er livsfarlig her, ler hun. Men det er jo det negative som setter seg i minnet til folk, all den tid de ikke hører noe annet.

Guiden vår Saty og dattern foran Areni-hulen, hvor verdens eldste lærsko og vinproduksjon nylig ble funnet og dokumentert.

Grønne sletter 2000 meter over havet i Kaukasus.

Ung pianospiller i Jerevan sentrum.

Omstridt folkemord
Mens de fleste nord- og vesteuropeere assosierer Armenia med krig og jordskjelv, er det helt andre ting armenerne er opptatt av i disse dager.  I år markeres det at det er hundre år siden det store armenske folkemordet. En menneskelig tragdier de fleste nordmenn knapt har hørt om.

Det armenske folkemordet, som fant sted mellom 1915-1917 år siden, tok livet mellom 400 000 og 1,5 millioner armenere.  Armenerne mener at så mange som 1,5 millioner mennesker ble drept. Det nøyaktige tallet er udokumentert, og de faktiske forholdene rundt dette er svært kontroversielt og omdiskutert, spesielt mellom Tyrkia og Armenia.
Folkemordet for hundre år siden hadde sitt utspring i den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i Det osmanske riket under det tyrkiske styret fra 1915 til 1917.
Før 1800-tallet levde de kristne armenere i Anatolia og det nåværende Tyrkia  for det meste fredlig i pakt med den muslimske «dhimmi»-loven som hersket i Det omanske riket. Armenerne hadde imidlertid færre juridiske rettigheter enn deres muslimske medborgere, men også færre plikter. Den tyrkisk-russiske krigen i 1877-78 var etter manges mening den utslagsgivende årsaken til folkemordet som fant sted knappe 30 år senere.

Armenia har fortsatt et anstrengt forhold til Tyrkia på grunn av folkemordet på armenerne i 1915, og det faktum at Tyrkia nekter å anerkjenne omfanget av det. Besøker du Jerevan, bør du besøke minnestedet og museumet for folkemordet. Museumet for folkemordet i Armenia er blant de mest besøkte attraksjonen i Jerevan, og anbefales hvis du vil vite mer om en av kontinentets største, men for mange i Norge, ukjente  menneskeskelige tragedier.

– Det er løsnet litt opp. Selv om det er et kjølig forhold på diplomatisk nivå, er det nå bedret seg på kommersielt nivå. Du kan ikke krysse over land, men det finnes nå flyvninger mellom oss og Tyrkia, forteller guiden vår.

Museumet for folkemordet i Jerevan. Foto: http://www.genocide-museum.am

Det gamle postbygget er bygget i Rosa tafu kalkstein.

Cool cat i Jerevan.

Verdens eldste sko og vinproduksjon
Jerevan er er en av verdens eldste byer, og ble grunnlagt allerede i år 782 f. Kristus. Byen ligger på en høylandslette 1000 meter over havet, ved foten av fjellet Ararat. Jerevan er i dag en imponerende og moderne by, som er hjem til en drøy tredel av landets knappe tre millioner innbyggere. Store grønne parker, fontener, og fortauskafeer dominere bybildet, side om side med elegante stein og murbygg fra før kommunisttiden. Flere av bygningene rundt Republikkplassen er bygget i rosa og hvit  tufa, en armensk kalkstein. Både det gamle postkontoret og Hotel Mariott er prakteksempler på den lokale tufa-arkitekturen. Ved Republikkplassen ligger også det historiske museet, som er verdt minst en dags besøk. Blir du ikke interessert i historie her, vil du neppe aldri bli det. Her inne oppbevares verdens eldste lærsko som er funnet hel. Skoen er godt beskyttet bak en glassboks, og dateres 5.500 år tilbake, fra en hule i landsbyen Areni.
Lærskoen ble funnet så sent som i 2008, og fortsatt er store deler av hulen ukjent for forskerne. I 2007 ble verdens eldste vinkjeller, datert 6 100 år tilbake, oppdaget i disse hulene. i 2011 ble det gravet ut et  stråskjørt, som er anslått til å være 3900 år gammelt , og også verdens eldste i sitt slag.

Hulen i Areni er et av verdens nyeste arkeologiske utgravninger. Den er fortsatt under utgravning, og dermed stengt for turister.

Arenihulenes «Grotte nr 1», fra utsiden.

Her ble verdens eldste lærsko funnet i 2008.

Foruten kafeene i Opera-området er Kaskaden, et av byens must-steder. Kaskaden består av to lange utendørs trapper, med kunstsutstillinger både utendørs og innendørs på hver etasje. Fra toppen har du den beste utsikten over byen og de to snødekte Ararat-toppene i vest. Om kvelden lyses området opp, og fortausrestauarantene fylles med turister og lokale. For oss nordboere minner kafe-stemningen om den vi finner ved Middelhavet; lett, uformell og avslappet, og med en deilig duft av eksotiske krydder og urter som blander seg med den kjølige kveldsluften.

Ikke noe å utsette på servicen og størrelsen på pepperbøssene.

Restaurantene i Kaskad-området våkner til liv om kvelden.

Lunsj i Armenia betyr mange retter.

 Nabolandets fjell
At armenernes nasjonalsymbol ligger i Tyrkia, men kun er visuelt vakkert fra armensk side, irriterer tyrkerne ikke så rent lite.
– De klager over at vi bruker et fjell som ikke er vårt eget på bilder, frimerker og som reklame for Armenia. Men vi svarer tilbake at det kanskje ikke er så mye bedre å bruke et element som ikke en gang finnes på jorda i selveste flagget, ler Saty, og referer til den muslimske halvmånen som er motiv i så mange muslimske land.

Ararat (5137 moh) ligger i Tyrkia, men brukes som Armenias nasjonalsymbol.

Noravank-kirken ved Arani.

Jerevan ligger under en times kjøring til Tyrkia, Iran og Aserbajdsjan. Men det er kun Iran som har åpen grense.

Når det gjelder de øvrige nabolandene har Armenia et meget godt forhold til Georgia, og også til Iran, får vi vite.
– Du kan krysse over til Iran med bil uten problemer, og vi arrangerer flere turer til Nord-Iran i kombinasjon med Armenia, forteller Saty.
Armenia har derimot et anstrengt forhold til nabolandet Aserbajdsjan på grunn av stridigheter om enklaven Nagorno-Karabakh og Nakhchivan. Det finnes verken flyvninger eller åpne grensestasjoner mellom de to landene i dag.

Aremensk mat er spennende og variert.

Moske i Jerevan.

Operahuset i Jerevan- en av få bygg som minner et oppusset gufs fra konumisttiden?

 Asia eller Europa?
Blandingen mellom det moderne vestlige og det orientale i Armenia er for en tilreisende en positiv og eksotisk opplevelse, ettersom det byr på det beste av begge deler. For dem som bor der er denne todelingen en del av generasjonskløften.
Armenia, Georgia og Aserbajdsjan tilhører nemlig både Europa og Asia. Geografisk ligger de tre kaukasuslandene i Asia. Tradisjonelt tilhører disse tre landene også kulturelt sett Asia, selv om dette området sammen med deler av Iran var blant de første områdene som tok opp kristendommen som som hovedreligion. Politisk er Kaukasus i dag likevel en del av Europa.
– Spør du de gamle, vil de si svare at de ser på seg selv som asiatere, mens de unge i dag føler seg europeiske, sier Saty.

ARMENSK FJELLTRAFIKK  LIVE: I fjellet går det meste av rushtrafikk fortsatt med fire ben.