2018: Ingen planer klare!
2017 nærmer seg slutten, og forløpig har jeg ingen store reiseplaner for 2018. Men det vil nok endre seg, håper jeg.
Hva har jeg mulighet til å gjennomføre av drømmer og ideer i 2018?
En definisjon av mine muligheter og begrensninger i det kommende året er det første jeg må få klarhet i.
Med fortsatt redusert fast inntekt, huslån, oppussing av kjøkken, bad og loft, mat og alt annet til hunden vår Tussler, planlagt etterutdanning og jegerprøve, er det begrenset hva jeg kan bruke på reiser. Da jeg var ung student hadde jeg godt med tid, men ikke mye penger. I dag har jeg noe mer penger, men mindre tid til å bruke på reiser og opplevelser. Prioriteringene er derfor blitt noe mer i retning av korte, men dedikerte turer, med et høyere dagsforbruk enn tidligere. Med mindre fritid på grunn av jobb og forpliktelser, er reiser fortsatt høyt prioritert i 2018.
Jeg har alltid verdsatt reiser og opplevelser høyt, – høyere enn et nytt dyrt kamera, nye ski, seil til seilbåten eller badedrakt til flere tusen kroner. Ja, du leste riktig; en konkurransebadedrakt koster nemlig så mye i dag. Og selv for en tidligere aktiv konkurransesvømmer, finnes det et minimumskrav for hva man tar på seg når man stiller i NM. Jeg må ha ny baderakt, for den jeg har er delvis revnet. Litt for skarpe negler er alt som skal til for å lage rift når man bruker 20 minutter på å trykke på seg stoffkondomen som skal holde alt på plass. Når vi seiler regatta og revner et seil ; tyr til gaffateip. Men den sjansen tar jeg ikke når det gjelder badedrakt, rett og slett. Jeg kan dog klare meg en med drakt til 1500 kroner, og ikke 5000 kroner hvis jeg benytter meg av nyttårssalgene innen bransjen. 3500 kroner spart åpner for muligheten til å delta på reinsdyrsledekjøring, huskytur eller noe annet artig i forbindelse med svømme-NM i Alta i mars.
Norgesturer med hund
Utgifter til hunden kan derimot ikke skjæres ned på. Tvert om har begge vi tobente i familien gått til det steget og meldt oss på Jegerprøven på nyåret. Og når den forhåpentlig er i boks, blir det videregående kurs for hund og eiere. Det positive med å ha en flott vorsteherhund er at den alltid er med oss på tur så sant det lar seg gjøre. Mange av mine reiser er innenlands, og med stadig flere hundevennlige hotell og herberger, er Tussler min selvskrevne turkompis til fjells og til langs fjæra.
Tur med hund er naturlig nok høyt prioritert for neste år; både av det kortere slaget og lengre overnattingsturer i den fantastiske norske naturen.
Zanzibar og de andre drømmene
Så var det de lengre reisene. Jeg har en klar og uttalt drøm om å oppleve land som Uzbekistan, Japan, Grønland, Namibia, Iran og gjerne besøke fadderbarnet i Costa Rica.
Min trofaste reisevenninne fra videregående skole, Nina, ble bergtatt av Zanzibar på vei hjem fra Malawi. Hun som dagen før hadde sagt at Afrika ikke sto høyest på listen på de neste turene, skiftet brått mening på en flyplassbar i Addis Abeba for tre uker siden. Jeg var borte i to minutter og handlet for oss begge, og da jeg kom tilbake satt hun i ivrig samtale med et par fra Stord. De hadde vært to uker på Zanzibar, og viste frem et bilde av en stor stripete tiger og en litt mindre, men like majestetisk sortprikkete gul katt. Et rescue-senter på Zanzibar tar imot skadede dyr som ikke kan tilbakeføres til naturen. Stedet tar også imot et begrenset antall turister, som til gjengjeld får komme helt nær inntil dyrene, og også klappe noen av deg. Ninas store drøm er å klappe en tiger. Så , ironisk nok; Selv om den stripete kjempekatten ikke hører naturlig hjemme i Afrika, har nå Zanzibar på finuerlig vis havnet på listen over aktuelle 2018-mål!
Jeg liker slike kuriøse og artige sammentreff! Mange av stedene jeg har besøkt har jeg kommet til som følge av nettopp tilfeldigheter eller rare sammentreff. Som den dyreelskeren jeg er, er ideén om å reise til Zanzibar for klappe og beundre asiatiske og afrikanske kjempekatter i seg selv verdt turen. Og siden jeg falt pladask for øya i 1993, trenger jeg uansett ikke å overtales for å reise tilbake til min eksotiske ungdomskjærlighet. Strendene harvel ikke endret karakter siden studieturen med U-landsstudiet i 1993, men det er kanskje også det eneste som ikke er endret på krydderøya gjennom de siste 25 årene. Zanzibar anno 2018 ikke er min, men Ninas drøm. Men jeg blir gjerne med på gjenoppdagelse!
Kaffelatte, lån og budsjettering
Per i dag har jeg ikke bestilt en eneste tur i 2018. Bortsett fra Military Tattoo i Edinburgh 4.august, som jeg ga i julegave til mannen min. Vi vet imidlertid ikke om dette blir helgetur eller en uke, da det må søkes om ferie først.
Så var det denne økonomien da. Jeg har ikke råd til mange lange turer det neste året, men noen må det som sagt bli. Har satt et krav til meg selv om å oppleve minimum et nytt land hvert år. I 2017 ble det fem, og jeg skal hvertfall oppleve ett i 2018.
Ettersom jeg sjelden går ut for å spise, drikke eller høre på konserter her hjemme, sparer jeg en del på dette området. Jeg bør også skjære ned på kaffelatten! Man trenger ikke være diplomøkonom for å skjønne at det pappkruset du drar med deg fra Narvesen på vei til jobben daglig koster deg mye i lengden. Med en snittpris på 35 kroner, kan du fly til New Zealand for den summen du bruker på kaff latte i farta hver dag i ett år!
Vi har allerede huslån, et såkalt rammelån der man kan ta ut inntil en viss sum så lenge man overholder betalingsfristene. Det er ingen som spør oss hva vi skal bruke pengene til. Men, de skal tilbakebetales.
Å ta ut penger for å reise sitter dypt inne, og da skal det virkelig være noe spesielt. Bryllupsreise, jubileum, en mulighet som aldri kommer igjen, eller noe man trenger veldig. I mitt tilfelle kunne kanskje et nytt kamera til profesjonelt bruk være innafor hva jeg definerer som «trenger veldig». Som reisejournalist og frilansfotograf bør jeg strengt tatt ha noe mer en Nikon Coolpix B700, men jeg er usikker på hvordan jeg skal finansiere det.
Jeg sjekket Sambla , som tilbyr både refinansiering, båtlån, kredittkort, lån med betalingsanmerkning, avbetalingslån og lån til reise.
Et reiselån er et forbrukslån uten sikkerhet. Det går an å finne slike lån hos nesten alle banker og långivere. Men å velge en bank på slump kan være risikabelt, og at lånet den har tilbudt deg, ikke er særlig gunstig. Sambla sammenligner ni ulike banker og långivere helt gratis, slik at du, uansett hvem du er eller hva du gjør, alltid skal få best mulig rente på lånet.
Hvis du allerede har tatt opp et reiselån som du nedbetaler, kan det være lurt å sjekke Sambla for å undersøke om du kan få satt ned renten på dette lånet. I tillegg kan du samle de andre lånene dine med reiselånet for å spare penger og få bedre kontroll over økonomien.
Sammenligner ti banker
Sambla er den nye generasjonen låneformidler. Her kan du låne opptil 500 000 kroner til et av markedets beste lånevilkår, med lavest mulige rente på 7,50 prosent. Kunden bestemmer selv tilbakebetalingstempoet. Tjenesten er gratis, og du binder deg ikke til noe. Sambla lar 10 ulike banker og långivere se søknaden din, og så kommer alle med sitt beste tilbud for å få deg som kunde innen 24 timer. Deretter velger du det tilbudet som passer deg best. Pengene overføres så til kontoen din innen et par dager.
Jeg er fortsatt usikker på hvor mye jeg kan tillate meg å bruke på neste års reiser og utstyr, men det står helt klart noen udefinerte eksotiske opplevelser på menyen for 2018.
Huff, det er ingen hemmelighet at det går mye penger inn i reisene. Men som du sier, så er nye opplevelser og reiseminner mye mer verdt enn dyre klær og nye møbler annenhvert år. Jeg har selv bare én reise foreløpig planlagt i 2018 (til Afrika faktisk), men at man har få planer betyr jo bare at man har alle muligheter åpne. 😉 Håper du får et strålende 2018, og masse lykke til i konkurransen om Norges beste reiseblogger!
Godt nytt år til deg også, og takk for lykkeønskninger neste helg. Det er gøy å bli nominert.:) Jeg har nå booket min første tur.. og den går til selvete Alta , – på reinraid med lokale samer. Vel, vi skal svømme NM masters der i mars, så det er i den forbindelsen. Snøscooter har jeg kjørt før på vidda, hundeslede også (selv om det er noe jeg gjerne gjør om og om igjen,og Alta er jo på «hjembyen» til Finnmarksløpet..), og betale masse for å se nordlys som man ser overalt når det først er klart, er ikke så fristende. Så da blir nok lunsj i ishotellet og en tur i sleden med han Rudolf, etterfulgt av samiske historier og litt snacks i lavoen. Tenker det kan være vel så spennende.
Helt klart at det går med mye penger. Vi har planer og den transibirske til sommeren og det aner meg at det blir dyrt. Et riktig godt nyttår til deg 🙂
Det høres sååååå kult ut!!! Transibirske har jo vært en klassisk drømmetur helt siden jeg var liten. Gleder meg til å lese om turen!