Om noen timer er det klart for frotsing og et par late fridager. Hva tenker du om den norske julefeiringen?

Årets mørkeste dager trenger å lyses opp. Timingen av julen er derfor fantastisk; med julestjerner, sosiale sammenkomster og fargerike lysshow på hus som man ikke engang husker fargen på resten av året.

De siste tusen årene har jul vært forbundet med feiringen av Jesu fødsel. I store deler av verden feirer vi jul den 24. og 25.desember. At Jesus ifølge flere kilder ikke ble født i desember i det hele tatt, er av mindre betydning for høytidsfesten.

Men parallelt med tenningen av de tusen julelys, diskuteres det så flettene fyker hvorvidt vi skal synge «Deilige er jorden». Noen mener at alt som inneholder ordene «jul» og «gud» og «Jesus» snarest bør fjernes fra alle skolerelaterte arenaer. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Seriøst? Da blir det mye som skal forkastes av gamle tradisjoner og tekster, og ikke bare ting og tekster i forhold til julen.

Ordet jul har forøvrig ikke noe med Jesus å gjøre det hele tatt; Jul har røtter helt tilbake til det norrøne ord jol, som var en betegnelse for den hedenske feiringen av vintersolverv.

Selv om vi etter 2012 ikke lenger har en statskirke i Norge, lever både kirken og dens tradisjoner i beste velgående. Og høytidens tradisjoner handler ikke bare om tro, men om handlinger som ligger i vår ryggrad og binder oss sammen, og som har skapt  de verdiene som vårt er basert på. Helt grunnleggende verdier som kristne deler med mange store og små religioner i verden.

Deilig er jorden-skam

Jeg undrer meg litt over hvorfor det er så ille å kalle en juleavslutning for en juleavslutning, eller synge «Deilig er jorden»? Jeg tror ikke så mange går rundt og analyserer enkeltdetaljene i julesangene våre, med mindre noen ber dem om å gjøre det.

Min gamle mor påstår at hun ikke tror på gud, men tror likevel at Jesus kan ha levd. Men han var slett ikke guds sønn. Som datter av en AP-varaordfører omtaler hun Jesus som intet mindre enn verdens første kjente sosialist.

Ettersom min mor er en dame med meget sterke meninger, er det ikke noe poeng å argumentere mot henne. Særlig ikke når jeg ikke er i stand til å legge fram dokumentasjon på at hun tar feil. I min verden trenger forøvrig ikke det ene å utelukke det andre i denne sammenhengen.

Men, min selvutnevnte ikke-kristne mor elsker «Deilig er jorden» og alle dens vers. Selv uten et personlig kristens ståsted.

Hvorfor dempe julen?

Jeg lurer også på hvordan utenforstående oppfatter nordmenn, når vi til stadighet gir avkall på våre tradisjoner, med begrunnelse av at de har enkelte elementer av kristne ord i seg? Elementer og ord som er så innarbeidet at vi ikke en gang tenker over det?

Jeg lurer på om vi kan framstå som en lite selvsikker og muligens noe selvmotsigende nasjon i denne sammenhengen.

At vi i Norge har et begrep om å være «personlig kristen», er i seg selv ganske spesielt. Det er faktisk ganske så eksotisk. Jeg husker fra backpackerturene mine i utlandet hvordan folk reagerte hver gang jeg skulle fortelle om nordmenns personlige kristenhet, og hver eneste gang jeg forsøkte å definere mitt eget ståsted oppi denne suppa.

For folk med røtter sør for Kielerkanalen gir ordet «personlig kristen» rett og slett null mening.

Hva som er målet med å dempe julesangene og bruken av ordet «jul» er jeg litt usikker på. Er det for at vi ønsker å ikke heve vår tro over øvrige trosretninger og ikke-troende? eller er det fordi vi tror at det vil få minoritetsgrupper til å føle seg mer ivaretatt og inkludert?

Hvis det er det første, kan jeg til en viss grad forstå det, all den tid vi ikke lenger har en statskirke. Flere land, deriblant kjempelandet India, har forbud mot religiøs forkynnelse i skolene. På Mauritius gir barneskolene både kristne, hinduer og muslimer fri når én av gruppene har en religiøs feiring eller høytid. Den lille øynasjonen er et av verdens mest vellykkede land når det gjelder integrasjon av forskjellige religiøse grupper.

Hvis tanken bak å fjerne kristne tekster fra skolen er at vi ønsker få minoritetsgrupper til å føle seg mer ivaretatt, er jeg langt mer skeptisk.

 

Kulturarven

Min erfaring er at man blant gjennomsnittlig normale mennesker, ikke oppnår mer respekt eller anerkjennelse ved å gi slipp på sin egen religion.

Det er heller det motsatte. Når man viser en trygghet og stolthet over egen kultur og religion, møtes man som regel med det samme, uansett om man kaller gud for Gud, Jahve, Allah eller Rama.

Når jeg er på reise besøker jeg ofte religiøse bygg, der dette lar seg gjøre. Kirker, templer og moskeer er noe av de vakreste byggene som finnes, og bør besøkes med respekt uavhengig av egen tro, mener jeg. Men i tillegg til å være hellige møtesteder mellom mennesker og høyere makter, er mange av disse byggene noe av det fineste vi har av kulturarv.

Hvit dame i moske

Jeg var nylig på Maldivene, som er et middels strengt muslimsk land. At turister besøker moskeen på den lille øya er nok ikke helt vanlig. Men da jeg fikk høre av flere lokale at jeg bare kunne gå inn, tok jeg på meg en lang sarong og et sjal, vasket hender og ben etter reglene, og gikk inn i den åpne moskeen. Der satt det kun to menn og leste koranen, og jeg var litt spent på deres reaksjon på meg, som lys, hvit og ikke-muslimsk dame.

Den ene av mennene spurte meg om jeg var muslim, og jeg svarte nei. Men jeg sa at jeg var interessert i religion. Jeg fortalte at jeg var kristen og kom fra Norge. Mannen smilte og ønsket meg velkommen. Så viste han meg rundt og fortalte litt om moskeen og at hadde koranen på flere språk. De hadde til og med avlukke med kun engelske versjoner.  Jeg tror nok mannen var litt overrasket over at en ikke-muslimsk hvit dame oppsøkte moskeen for å lære og se. Men utfra måten han tok mot meg på og viste meg rundt, tror jeg det var positivt. Han virket stolt over å kunne gi meg et bittelite innsyn sin tro og kultur.

Akkurat på samme måte som jeg forteller om julekonsertene hjemme med entusiasme og stolthet.

Stemningen viktigere enn detaljene

Jeg har vært på mange julefester i Norge der det har vært like mange muslimer som etniske nordmenn. Og jeg har selv vært med å ferie Eid på slutten av Ramadan i utlandet.  Jeg tror ikke folk flest tar skade av å se elle høre et par sanger der man takker eller hyller en høyere makt i forbindelse med en høytid, så lenge det foregår i et hyggelige omgivelser. Spørsmålet er jo hvordan omgivelsene er? Er det hyggelig, trygt og inkluderende?

Min erfaring er at hvis man selv avviser sin egen kulturarv og tradisjoner, vil også andre miste respekten for det. Hvorfor skulle andre respektere noe man selv ikke vil bringe videre? Er det noe jeg synes vi bør fjerne fra julen, er det kjøpepresset, ikke sangene.

At det feries jul, betyr vel ikke at alle må ta den helt ut slik man har gjort i mange hundre år. Men man  bør ikke føle jule-skam i et land som har hatt kristendommen som hovedreligion siden slaget på Stiklestad. De som eventuelt har problemer julen vår, er vel ikke de man bør streve etter å please uansett.

Jeg ønsker dere  alle en fin og fredelig julehøytid og avslutning på året, både til dere som ferier jul fullt og helt, og til dere som feirer en kvasi-versjon der det viktigste er å nyte noen dager fri med familie og venner før markeringen av den nye året.

Enjoy!!