Kapp Verde: Afrika for begynnere
Kapp Verde utenfor Vest-Afrika utgjør en fargerik miks av Afrika, Brasil og Europa. Dette gjør den lille øynasjonen til en spennende og variert feriedestinasjon.
Santa Maria på sydpissen av øya Sal er fortsatt en søvnig landsby. Flesteparten av innbyggerne lever fortsatt av fiske, slik de alltid har gjort. Selv om avstanden mellom hotellene er blitt mindre de siste årene, er det fortsatt godt med plass til alle både i gatene og på stranden. De lokale kvinnene vi møter på gaten smiler og hilser, men virker likevel uberørt av turistene som spaserer gjennom gatene i saronger og strandklær. Vår første tanke er at det kanskje er slik det var på Kanariøyene før turismen for alvor satt sitt preg på øyene. Det er likevel noe annerledes over Santa Maria, noe som fører tankene til det store afrikanske kontinentet som Kapp Verde er en del av. Til tross for den korte flyturen etter mellomlandingen i Las Palmas er tempoet merkbart lavere, luktene annerledes og fargene sterkere enn på den spanske øygruppen som så mange nordmenn har et nært forhold til.
Late dager i solen
Synet som møter oss nedenfor bungalowen er noe vi sent vil glemme. Den store stranden, som er øyas største turistmagnet, viser seg å være en av det flotteste vi har sett. Ikke bare er den flere kilometer lang, den er også flere hundre meter bred. Hvit myk sand, krystallklart vann, og en fargerik blanding av nyankomne bleke turister, solbrune søreuropeiske windsurfere, og sjokoladebrune ungdommer som veksler mellom å leke, flørte og more seg i de behagelige bølgene. En og annen strandselger tilbyr lokale suvenirer til en billig penge. En av dem presenterer seg som Picasso og spør om vi vil se bildene han har lagt av sand.
–Du kan få tre for prisen av to, gliser han og legger seks-syv treplater med flotte naturmotiver foran oss i sanden. Vi skal bare ha to, men etter et par minutters pruting er vi enige om prisen. Vår nye venn gliser enda bredere når vi har plukket ut våre favorittbilder. Han har tydeligvis gjort en god handel.
Ved siden av oss snakkes det svensk, selv om brunfargen tilsier at den badeglade familien kunne hatt hjemmeadresse i langt varmere strøk. Det er pappa Haakan og barna Oskar og Anna som tar et siste bad før hjemreisen. Yngstemann har ikke særlig lyst til å gå opp av vannet, og stjeler noen ekstra minutter mens vi snakker med pappa Haakon. Dette er deres første Kapp Verde-tur, men sannsynligvis ikke den siste. Den flotte stranden er alene grunn nok til å reise hit forsikrer alle tre enstemmig. Høydepunktet i løpet av ferien var likevel gårsdagens båttur langs kysten.
– Denne turen bør dere ikke gå glipp av. Vannet er overraskende varmt, maten er kjempegod, og dere får se kysten fra sjøsiden, forsikrer Haakan og datteren Anna.
Hummer og reggae
Santa Maria har flere spennende restauranter med lokale og internasjonale retter. Skalldyrrestaurantene kan få den største entusiast av havets delikatesser til å bli varm i hjerteroten. Scampi, tunfisk og hummer serveres overalt, til noe varierende priser og kvalitet. Favorittrestauranten finner vi et stykke bortenfor hovedgata, i en liten lokal kreolfarget murbygning med skiltet ”Cafe-Kriol” på veggen. Stedet er ikke av de mest fasjonable, men den personlige servicen og varme atmosfæren over Cafe-Kriol finner man ikke på de andre spisestedene i området. Her serveres det dessuten flere lokale retter som ikke står på menyene til de mer turistpregede restaurantene.
Den siste kvelden følger vi likevel guidens anbefaling og reserverer bord på Restaurant Leonardo. Vi får velge om vi vil sitte oppe på takterrassen i andre etasje, nede i salen hvor man kan følge med på matlaging og vinsmaking, eller i et eget avlukke med hvite murvegger og et stort Mona Lisa-bilde på veggen. Dette romantiske stedet drives av tre italienske brødre, som tydeligvis ikke har glemt sine kunster fra hjemlandet. Biffen vi får servert smelter på tunga og fører tankene rett til både Roma, Paris og Venezia. På en gang.
Musikken
Den største forskjellen mellom Kanariøyene og Kapp Verde er likevel den alltid tilstedeværende musikken. Som andre land i Vest-Afrika står heller ikke kappverdianerne av for reggae, samba, calypso eller deres egen musikkform; funana. På det sjørøverlignende dansestedet ”Pirata” er det danseshow med forskjellige eksotiske temakvelder flere ganger i uken. For de som ennå ikke har oppdaget at de er i Afrika vil et par timer på dansegulvet fjerne all tvil. Vi blir invitert ut på gulvet av to lokale jenter, som insisterer på å lære oss å danse ” kauperideo”, som de sier på sin lokale kreol-portugisisk. Det er litt av en utfordring å få en stiv nordisk kropp til å bevege seg i takt de raske afro-inspirerte rytmene, men etter en halv times intens prøving og feiling er jentene fornøyde.
–You dance good, smiler vår venninne Maria mens hun holder tommelen opp. Om det er for å være høflig skal være usagt, men resultatene av kveldens gymnastiske utskeielser slår tilbake med full kraft dagen etter. Skal vi dømme utfra stølheten i til nå ukjente hofte-og magemuskler tyder alt på at Maria snakket sant. Så støl blir man nemlig ikke av å danse vanlig norsk disko. Vi er derfor enige om at neste lokale danseshow skal iakttaes fra tilskuerplassen i hotellets utendørsrestaurant. Dette er tross alt ferie, ikke en treningsleir, selv om det føles godt å ha beveget litt på seg etter flere late soldager.
Rørende historie
Cidade Velha var den første hovedstaden på Kapp Verde, og også den første tropiske europeiske kolonien. Byen ligger 15. kilometer fra hovedstaden Praia på øya Santiago. Ved første øyekast ser den ut som et hvilket som helst søvnig tettsted ved sjøen. Når vi flytter blikket oppover får vi øye på en ruvende festning i åskammen, som vitner om langt barskere tider. Den kjente engelske admiralen Sir Francis Drake angrep byen to ganger, og byen ble brukt som transitt for slaver som skulle sendes til Sør-Amerika. Vår lokale guide Nilza tar oss med på en vandring rundt det lille torget som en gang var sentrum for menneskehandelen. Hun stopper opp ved en statue midt på plassen, som tydeligvis også er samlested for de lokale ungdommene.
Nilza har noe hun vil fortelle oss, til stor nysgjerrighet for ungdommene som har fått uventet selskap av følget vårt.
- Ved gapestokken her ble våre forfedre lenket sammen. De som fremdeles sto oppreist etter flere dager, ble ansett som tøffe nok til å klare overfarten til Amerika, sier den eller så sprudlende 29-årige kvinnen. Hun forteller om slavenes lidelser med en så kraftig innlevelse, at hele kroppen dirrer i en slags underbygd harme. Flere av oss sitter med en klump i halsen, og tårer i øyekroken lenge etter at Nilza avsluttet fortellingen.
Afrika på pulsen
Santiago er den største øya i Kapp Verde-gruppen, som består av totalt ti bebodde øyer. Øya er alt som Sal ikke er; den er grønn og har trær, åser, store fjell, og snirklete veier som minner om Trollstigen hjemme i Norge. Hovedstaden Praia er med sine 120.000 innbyggere en ordentlig storby, med flere gamle bygninger fra kolonitiden som er godt vedlikeholdt. Den mest fasinerende opplevelsen er likevel det fargerike matmarkedet. Det hele er egentlig en gedigen ferskvaredisk der det selges kjøtt, fisk, frukt, krydder, urter, tradisjonell medisin og grønnsaker. Luktene er for oss helt ubestemmelige; en merkelig blanding av alt mulig, kjent og ukjent.
– Bananas? En dame titter frem bak en overfylt disk med frukt og grønnsaker. Hun holder frem en bunt gule og ferske eksemplarer. Det er ingen tvil om at vi vekker litt oppsikt, der vi kommer 16 bleke turister som stopper opp og spør om alt mulig. Men de lokale kvinnene ler, smiler og visker seg i mellom, mens de sender oss noen spørrende smil, som gjerne avrundes med en latterkule. Vi kan ikke annet enn å le med, selv om vi ikke aner hva de ler av. Men det er heller ikke så viktig, her i et land hvor latteren og livsgleden sitter løsere enn mistroen til fremmede.
Hvor reiser du med hvem?
Med jentegjengen:
Øya Santiago:
– Opplevd hovedstaden Praia med sine afrikanske markeder
– Historiske besøk i blant annet slavebyen Vehla
– Vakker og vill natur
Med kjæresten:
Restaurant Leonardo i Santa Maria:
Romantisk stemning innendørs eller utendørs
God mat og fornuftige priser
Hyggelig personale og super service
Med familien:
Riu Funana hotell, Sal:
All inclusive-hotellanelegg
To store bassenganlegg, barnebasseng og leker for barn.
Privat strand med utlån av diverse vannsportartikler
Verdt å få med seg:
Karnevalet i Mindhelo på øya Sao Vicente i februar hvert år.
Boa Vista, som etter manges mening har landets flotteste strand.
Det fargerike frukt-og matmarkedet i hovedstaden Praia. Her kjenner du det virkelige Afrika på pulsen.
Funana og batuka; Kapp Verdes særegne musikkstiler
Om Kapp Verde:
Kapp Verde ligger omtrent midt mellom den tidligere kolonimakten Portugal og Brasil. Nærmeste naboland er likevel Senegal, 500 kilometer unna. Kapp Verde tilhører Vest-Afrika, men de kulturelle båndene til Brasil og Europa er fortsatt synlige i både språk, mat, kultur og ikke minst musikken. Da portugiseren Gomes og italieneren di Noli drev i land på øyene i 1460 møtte de bare skilpadder. De første bosetterne på øygruppa var portugisiske, spanske og italienske sjømenn samt portugisiske straffanger. Senere ble byen Vehla på øya Santiago et knutpunkt for slavehandelen, og det sies at over 150.000 slaver ble ført fra Afrika til USA via Kapp Verde bare i årene mellom 1650 og 1670. Landets nålevende innbyggere er derfor en skjønn blanding av afrikanere og europeere, som med stolthet viser deg sine tradisjoner innen matkultur, sang og håndverk. Den relative geografiske nærheten til Brasil, samt det at begge landene har portugisisk som hovedspråk gjør at også den brasilianske kulturen er synlig i det vestafrikanske øyriket.
Oppdag de andre øyene:
Selv om de fleste charterflyene i dag går til Sal, anbefaler vi på det sterkeste å besøke noen av de andre øyene. Det er nærliggende å sammenlikne Kapp Verde med Kanariøyene, ettersom de kun ligger to timer unna, og består av flere varierte øyer; – akkurat som Kanariøyene. Her er noen av de andre øyene som er verdt å besøke med fly:
Boa Vista ligger nærmest Sal, og har etter sigende landets aller beste strand.
Santiago er den største øya, med grønne fjell og historiske steder. Her ligger også landets hovedstad Praia.
Fogo betyr ”ild”, og har fått sitt navn etter den nesten 3000 meter høye levende vulkanen. Øya er formet som en pyramide, med vulkanen i midten. Er du glad i storslagen natur og å gå turer i fjellet, burde en topptur til vulkantoppen være midt i blinken. På Fogo lages også landets gode viner og kaffe.
Sao Vicente har landets nest største by Mindhelo (50.000 innbyggere) og er nasjonens kulturelle senter. Dette er også stedet hvor alle seilerne kommer inn på vei til eller fra Karibia eller Brasil.
Sao Antonio er kjent for sin flotte og ville natur. Flott for fotturer.
NB: Å fly mellom øyene er relativt dyrt (fra 1200 kr t/r), men likevel veldig populære. Det kan derfor være greit å planlegge og også bestille plass før ankomst Sal, for å være sikker på å få plass.
Nyttige nettsider:
God Kapp Verde-side på norsk, med fyldig informasjon om landet, kultur, musikk, transport med mer samt mange nyttige linker: http://home.no/tabanka/
Nettside med informasjon på engelsk og italiensk: http://www.caboverde.com/
Star Tours charterturer til Kapp Verde fra Norge: http://www.startour.no
Hei Linn
Jan Larsen og jeg (Arne Vadseth) fra Nærsnes besøkte Boa Vista i januar i år. Vi bodde i en leilighet i Sal Rei. Der hadde vi fantastiske opplevelser med kultur natur og mennesker! Som du sier er tilbudet til turistene litt lite utbygd og organisert. Jan og jeg har planer om å skaffe en seilbåt å arrangere seilturer der nede. Hyggelige blogger du har skrevet! Sees på skjærtorsdag om ikke før! Hilsen Arne
Hei Arne,
Takk for mail, så hygelig 🙂 Og kult at dere tenker på seilturer der! Si fra, for det er noe jeg tenkte på da jeg skrev om charterseiling i tropiske strøk way back i Seilas-tiden min. Hvis dere gjør alvor av dette og selger plasser i båt, vil jeg bestille en plass når den tid kommer. Det er jo et stykke mellom noen av øyene, og de virker veldig varierte. Men det gjør jo også opplevelsene mer spennende.
Nå er det Hurum Trebåtfestival som har det meste av fokus her den neste måneden, dvs når jeg kommer tilbake fra Romania neste helg.