Når ferien blir dyrere enn planlagt
Joda, du kan leve rimelig på turistøyene i Det karibiske hav. Men skal du spise ute, bo greit, delta på utflukter og ta taxi, er ikke turistmagnetene i Karibia stedet å reise med minimalt feriebudsjett.
Jeg har nettopp kommet tilbake etter ni dagers ferie i Øst-Karibia. Der jeg tidligere har seilt mellom øyene, ble det nå øyhopping med fly mellom tre utvalgte øyer: Martinique. Barbados og Dominica.
Når man kun har en drøy ukes ferie til disposisjon, er det viktig å prioritere hva pengene skal gå til og hvor. Mange tenker på det å fly fra Europa til Karibia som en stor utgift i seg selv. Ikke så rart, hvis man ser på prisene fra Norge til populære øyer som Den dominikanske republikk, Jamaica, Barbados og de britiske og amerikanske Jomfruøyene.
Først må du som regel fly til en tilslutningsflyplass i Europa, som London, Paris eller Amsterdam.
Flyreisen- rimeligere enn du tror
Jeg har opplevd at norske turoperatører som arrangerer seilturer og aktivitetsturer på øyene i Karibia anbefaler å reise inn til regionen via de engelsktalende øyene. Dette er i mange tilfeller unødvendig dyrt, all den tid du kan fly med fransk innenriksfly til Martinique eller Guadeloupe. Disse to franske oversjøiske øyfylkene er nemlig like mye en del av Frankrike som Paris, Roussilon og Loire. Når du lander på Martinique slipper du passkontroll og tollvesen, ettersom du befinner deg i EU. Og flybilletten? Ca 3800 kroner +- tur/retur fra Paris. Med tilslutningsfly fra Oslo slipper du unna med en pris på ca 4600 kroner tur/retur Oslo-Karibia.
Prisene mellom Frankrike «metropol» og Karibia er relativt stabile. Daglig flyr 4-5 stappfulle Boeing 777 –maskiner i shuttletrafikk over Atlanteren begge veier, noe som forklarer årsaken til at billettprisen kan holdes stabil lav over tid.
Taxi-sluket
Hvorfor betale mer enn nødvendig for flyreisen, når det er mer enn nok å bruke feriebudsjettet på ved ankomst? Det første som møter oss i solnedgangen på Martinique er taxirekken utenfor Aime Cesaire flyplass. Prisen for de 13 kilometerne til hotellet i Le Diamant, syd på øya, er 56 euro, – 500 kroner. Omtrent som hjemme, med andre ord. Men vi har ikke noe valg, for det går ikke busser. Dessuten er taxipenger til og fra flyplass en prioritert, men kjedelig del av budsjettet.
Som regel er taxi til og fra flyplassen en beskjeftigelse man foretar to ganger i løpet av ferie; når man kommer og når man drar. For vår del derimot, blir denne utgiften en del høyere enn for en vanlig pakketurist som holder seg på stedet hvil i ti dager. Med forhåndsbestilte flybilletter og hotellovernattinger på to andre øyer i løpet av ferien, blir taxiutgifter en ganske så betydelig del av feriebudsjettet. Tur/retur flyplassen – hotellet på Martinique, tur/retur flyplassen – hotellet på Barbados, tur/retur flyplassen - hotellet på Dominica, og til slutt tilbake til det første hotellet på Martinique igjen.
Taxiprisene i den selvstendige staten Barbados står ikke mye tilbake for prisnivået på den franske øya, selv om avstanden til hotellet i Hastings er noe kortere enn på Martinique. Når vi så ankommer naturparadiset Dominica, som også er en selvstendig stat, viser det seg at veien fra flyplassen til hotellet inkluderer en times sightseeing gjennom grønn regnskog og en fjellovergang på 1400 meters høyde, på en vei som omtales som motorvei, men tidvis minner mest om en tropisk utgave av Trollstigen. At prisen ender på over 600 kroner er derfor ingen overraskelse.
En rask oppsummering av cash-spent-on-taxi, viser at vi i løpet av en nidagers ferie har brukt nærmere 4000 kroner kun i å komme oss mellom flyplass til hotell. Sånt er kjekt å ta høyde for når man legger opp budsjettet og overfører cash fra den ene kontoen til den andre før avreise.
Valuta- og kortfella
Som ikke-amerikanere har vi belaget oss på delvis US dollar og delvis lokal valuta, som begge fungerer supert i det engelsktalende Karibia. Dette er i og for seg en grei fordeling av lokal og hard valuta, selv om jeg i etterkant ser at vi nok hadde sluppet rimeligere unna ved å betale i US dollar enkelte steder. Prisen vi fikk oppgitt i taxien i US dollar på Dominica var langt rimeligere enn de 200 Eastern Caribbean (EC) -dollarene vi hostet opp alternativt. At minibanken her på avreisedagen plutselig ikke aksepterte Visa-kortene våre, hadde vi heller ikke tatt høyde for. For min egen del hjelper det lite med fire forskjellige Visa-kort, når den tilsynelatende eneste minibanken i hovedstaden Roseau hyler etter Mastercard klokken 05 om morgenen, og taxisjåføren står og venter. Urutinert, er vel det beste jeg kan si om dette… Det er ikke mer enn fire år siden vi var i Karibia sist, så burde definitivt vite bedre.
Heldigvis hadde min venninne, som også var med for fire år siden, et Mastercard i backup-lomma. Hva vi skulle gjort uten dette der og da, lurer jeg fortsatt på. Flyplassen hadde nemlig heller ikke minibank. Men da de skulle ha 25 Euro eller tilsvarende i dollar i flyplassavgift før utreise, var det jeg som reddet situasjonen. Der røk de siste 50 euroene. Joda, denne reisen blir ikke rimeligere enn forventet.
Hadde vi blitt et par uker til, ville vi nok måttet vurdere å benytte oss av et av de mange tilbudene innen billige forbrukslån, eller leve resten av ferien på på ris og erter.
Men vi kom oss ut av landet, opp i luften med Liat Airlines for n-te gang, og tilbake til EU-øya Martinique. Vel tilbake i Euroland, oppdager jeg et forglemt rom i magebeltet, bestående av en passe bunke lokale Barbados-dollar og EC-dollar. Flott! Disse får jeg sikkert mye for i Norge!
Opplevelser og restaurantliv
Å feriere i Karibia forutsetter et annet budsjett enn en tilsvarende ferie i Østen, hvertfall hvis du skal nyte de samme godene i form av restaurant-måltider, opplevelser og transport. De fleste dagsutflukter lå på 800 kroner og oppover på Martinique, mens prisene var enda høyere på Barbados. Sistnevnte lå på godt over tusenlappen for en dagstur, eller 30 US dollar per time for leie av taxi/bil med sjåfør.
En ting franskmenn som har vært over tid i Norge ofte har latt seg skremme av, er matvanene våre. Vi har supre råvarer, men null peiling på hva vi skal gjøre med dem. Flere franske venner har omtalt vår måte å spise på som ren «consummation». Det høres ikke særlig sjarmerende ut, men jeg må tidvis si meg enig. Vi bruker ikke mye tid på matlaging i hverdagen, og når vi gjør det, går det som regel fort unna.
Når vi er på ferie, går vi ut og spiser. Ettersom vi nordmenn ikke spiser så ofte på restaurant til daglig, blir det å gå ut å spise desto viktigere i ferien. I dette ligger både opplevelsen i det å spise noe nytt og spennende, men også å slippe å kaste bort tiden på matlaging.
Å spise bra eller middels bra i Karibia er dog ikke en backpacker-aktivitet. Martinique og Dominica har europeiske priser i turiststrøkene, og Barbados strandrestauranter ligger hakket over dette. Lunsj og enkel middag kommer raskt på 4-500 kroner pr pers til sammen for begge måltidene. Hvertfall når jeg tar med milkshake-varianten av Pina Colada til dessert.
På Martinique gikk flere av våre naboer inn og lagde mat på balkongkjøkkenet til lunsj og middag. For en familie på fire vil hjemmelaget mat bety flere tusenlapper spart i løpet av få dager. Vi kunne også valgt å lage maten selv. Men når denne ferien er den eneste eksotiske ferien i uoverskuelig fremtid, faller valget på landsbyens kreolske restauranter med fargerike skalldyr og drinker til dessert. Så betaler vi det det koster, og lever heller litt moderat de neste ukene hjemme. Vi er tross alt på ferie!