Kontrastfylte Aberdeen – halvannen time unna Oslo

Med Logainairs nye direkterute mellom Oslo og Aberdeen tar det kun en og en halv time fra du går om bord i flyet på Gardermoen til du lander på flyplassen ved Skottlands tredje største by.

Jeg har seilt fra Bergen til Shetland tre ganger, og vet utmerket godt at turen over med en middels rask seilbåt som regel går unna på rundt et døgn så lenge vinden holder seg stabil. Jeg har likevel lett for å glemme at fastlands-Skottland ligger kun en kort flytur fra Norge når man bor på Østlandet.

Da skotske Logainair lanserte direkterute mellom Gardermoen og Aberdeen på sensommeren, ble det mulig å reise mellom de to byene på halvannen time. Ettersom Logainair flyr strekningen hver dag, er det nå mulig å reise på svipptur fra fredag til søndag. Vi reiste fra Gardermoen klokken 13.20 og landet i Aberdeen i 15-tiden lokal tid.

Flyturen ble gjennomført i samarbeid med Loganair, mens resten av turen er selvfinansiert.

 

Fish & Chips på øverste hylle

Jeg hadde forhåndsbooket dobbeltrom til Ørjan og meg på et av de anbefalte hotellene i gåavstand fra sentrum.

Herfra var det kun fem minutter å gå til hovedgata Union Street. På veien bortover gikk vi gjennom den brolagte gata Belmont Street, som er kjent for sine puber og spisesteder.

Vi skjønner raskt hvorfor Aberdeen har fått tilnavnet Granittbyen. Her er det mye stein, og svært mange av byens flott byggverk og hus er lagt i lokal granitt.

Skotter er hyggelige og uformelle, og da Ørjan spurte en tilfeldig mann på gata om tips til middagssted, var svaret at vi burde prøve «The Wild Boar» pub i Belmont Street.

– Men,  jeg vet ikke om dere får plass der nå på fredag kveld uten reservasjon, men det er verdt et forsøk, mente han.

Vel verdt et forsøk, tenkte vi. Flaksen var på vår side, og vi fikk et bord i kjellerrestauranten som var ledig den enste timen.

Etter seilturene til Shetland fra Bergen tidligere på 2000-tallet, har skotsk Fish & Chips stått høyt i kurs hos meg, så da retten som skottene omtaler som sin andre nasjonalrett dukket opp på menyen, var valget enkelt.

Fish & Chips viste seg å være et veldig godt valg. Til og med Ørjan, fra Lofoten med flere år bak seg i fiskeribransjen, mente dette var det beste han hadde smakt innen sjangren.

– Dette er jo fisk av første klasse, som deler seg som filet på gaffelen.

Prisen var også halvparten av hva vi ville betalt i Norge, inkludert øl og vin til maten.

 

Tester publivet

Etter middag og en øl i andreetasjen på The Wild Boar, var det på tide å utforske det lokale publivet.

Det vi trodde var en kirke rett over gata fra The Wild Boar, viste seg å være Slains Castle pub. Og da Halloween-feirende studenter rant inn gruppevis med forskjellige kostymer og farger, fulgte vi etter av ren nysgjerrighet.

Dørvaktene smilte og ønsket oss velkommen inn i det litt skumle katedralaktige bygget. Vi skjønte raskt at man ikke trenger å være så utpreget prektig for å finne seg til rette i de halvmørke krikene og krokene. Halloween eller ikke, stedet var absolutt verdt et besøk. Slains Castle pub får også stjerne i boka for det lille «alteret» med vannskål til firbente gjester.

Puben må forøvrig ikke forveksles med ruinborgen med samme navn, som ligger utenfor Aberdeen.

Etter et par fargerike halloween-shots, gikk vi videre. Vi kysset Union Street og dumpet tilfeldig innom The stag i Crown Street. Her var det god plass mellom bordene og laidback stemning. Absolutt en pub som er verdt å stikke innom når man er i nærheten.

 

Tropisk stemning med 80-tallsmusikk

Det er sjelden vi går ut for å danse hjemme i Norge, men damene ved bordet på The Stag fortalte om byens ikoniske 80-tallsdisco. Med Wham og Modern Talking i bakminnet krysset vi målbevisst tilbake over Union street og videre opp til Club Tropicana & Venga i Chapel Street.

Vi betalte 15 pund for å komme inn, men kun en femtilapp for ølen.Selv om drinkene ikke var like gratis på Club Tropicana som Andy & George ville ha det til på 80-tallet, hadde damene på The Stag rett. Dette er stedet å henge når man ønsker en skikkelig 80-talllskveld. Her gikk nemlig det i Madonna, Modern Talking, Michael Jackson, UB40 og Wham med mer på dansegulvet.

 

 

Morgentur i sentrum

Vi våknet til skyfri himmel, vindstille og 18 grader den siste helgen i oktober. Handle- og hovedgata Union Street Union Street hadde vi allerede sett litt av på kveldstid, men den flotte strandpromenaden som strekker seg fire kilometer nordover fra sentrum hadde vi til gode.

Ved å ta veien via Union Street og sentrum kunne vi rekke litt av begge deler før vi måtte reise til flyplassen.

Vi startet derfor søndagsturen med å følge Union Street nordover til Mercat Cross-monumentet. Ved det staselige rådhuset fra 1870 ligger  Aberdeen Tolbooth. En Toolboth var fra middelalderen til 1800-tallet den viktigste kommunale bygningen i en skotsk burgh. Huset inneholdt som regel rådsmøtekammer, rettsal og et fengsel, og fylte sammen med mercat-korset og kirken en av tre essensielle funksjoner i en skotsk burgh. Ordet burgh var definisjonen på en by eller bydel som lå innenfor de eksisterende bymurene, altså innfor borgen. I dag er den gamle bygningen et museum som tar deg tilbake 300 år, til tiden da det var fengsel her.

Hele lørdagen gikk med til dagtur til Dunnottar Castle og Stonehaven. Dette  kan du lese mer om i et senere innlegg.

Norsk gatekunst

Aberdeen er kjent for sin gatekunst, og en rekke store veggmalerier har satt sitt preg på byen de siste årene. Ikke alle er like synlige fra hovedgatene, og innimellom ble vi overrasket over å komme over flotte malerier i forholdsvis anonyme smågater. Bildet med leoparden oppdaget vi da vi gikk en av de mindre trafikkerte gatene mellom hotellet og Union Street. Det samme gjelder skipet til venstre for leopardbildet.

At bildet er laget av en norsk kunstner, nemlig sjablongartisten Hama Woods, gjør det hele enda mer interessant. Woods´kunstverk er inspiret av naturen og hvordan menneskelig overforbruk påvirket naturen og artene. Dyrene hun maler, slik som leoparden, viser ofte truede eller malplasserte dyr i forhold til deres naturlig omgivelser.

Har du tid, kan du melde deg på på guidet tur der du får se noen av de fineste og mest spesielle eksemplene på dette. Vi hadde ikke tid denne gangen, men tar gjerne turen neste gang.

 

 

 

Søndagmoro på stranda

Fra enden av Union Street fortsetter vi ned til rundkjøringen og følger Beach Avenue til vi plutselig stirrer rett ut i Nordsjøen.

Aberdeen Esplanade, eller Aberdeen Beach som promenaden kalles, starter nord for sentrum ved den gamle fiskelandsbyen Footdee, aka «Fittie». Herfra strekker strandpromenaden seg fire kilometer nordover til Don Brigde,

Synet overgår forventningene våre til de grader. Syden? Riktignok har de palmer langs kysten på denne siden av Nordsjøen, men at «bystranden» i Aberdeen var såpass lekker hadde jeg aldri forestilt meg.

Bading, surfing, kaffe og surfeutleie var ikke helt det jeg ventet å se på en nordskottsk strand når kalendere nærmer seg november. Men så feil kan man altså ta.

– Det er alltid surfere, svømmere og padlere her. Og når det ikke er mennesker i sjøen her, er det delfiner, smiler kaffegutta i kaffebilen til Cairn Coffee på promenaden.

Gutta påstår at de selger byens dyreste takeaway-kaffe, noe vi ikke betviler. Konkurrenten, den røde kaffebussen noen hundre meter lengre opp langs stranda, har uansett ikke åpnet ennå.

Kaffen til Cairn-gutta smaker himmels i morgensolen, og er verdt sine 40 kroner. Og god kaffe er en liten trøst når gemalen mener jeg ikke har tid til å bade, selv om jeg har med badedrakt i sekken. Hadde jeg visst at om dette badeparadiset, skulle jeg stått opp et kvarter tidligere …

 

Fittie- fiskelandsbyen som ble hotspot

En av granittbyens godt skjulte perler er bydelen Footdee, eller Fittie som den kalles lokalt. Den lille steinlandsbyen med de små, lave husene ligger i sørenden av strandpromenaden, og er opprinnelig en gammel fiskelandsby. Vi oppdaget den tilfeldig på vei tilbake fra stranden, da vi fulgte veien langs havneområdet tilbake til sentrum.

Dagens versjon av Fittie dateres tilbake til 1800-tallet, da området var bebodd av fiskere som levde trangt i slumaktige forhold. For å forbedre boforholdene i bydelen, vedtok byrådet i 1809 å bygge nye hus til fiskerfamiliene i området. Husene og eiendommene ble bygget i samme størrelse, og selv om det fortsatt var trangt, ble boforholdene betraktelig bedre enn tidligere. Husene er dessuten oppgradert og utvidet ved flere anledninger.

I dag er Fittie en eksklusiv og verneverdig bydel. Her har velholdne skotter sine sommerhus, ett minutts gange fra stranden, men likevel lunt nok for storm og kuling.

Det skulle de visst, de fattige fiskerne som bodde her for 200 år siden.