Kortreist har vært godtreist: Om 2020 og tiden som kommer

– Nå savner du vel å reise?  Mange har spurt meg om jeg ikke savner å reise utenlands. Joda, som mange  andre gjør jeg det. Samtidig har hjemmeåret bydd på kreative påfunn, gjenoppdagelse og og utforsking av nærområdet. Her er noen tilbakeblikk og noen tanker om framtiden.

Det begynner å nærme seg ett år siden jeg avbrøt svømmetreningsleiren på Tenerife og satte meg på flyet til Norge. Datoen var 12. mars. Den planlagte turen til Sjusjøen helgen etter ble avlyst, og resten av året er kjent historie.

13. mars og ukene framover bød på knallvær og skiføre, noe som passet godt inn i både det 14 dager lange karantenelivet og de kommende ukene. Nesten daglig tok hunden min og jeg bilen og kjørte til de nærmeste skiløypene.

 

Bilen ble helten

Jeg er glad for at min lille familie hadde egen bil i 2020, og fortsatt har det nå  i 2021. Ikke bare er jeg helt avhengig av den i min daglige journalistjobb på Hurumhaløya, men den har gitt oss muligheten til å bevege oss smittetrygt rundt i landet dette året.

Plutselig var det helt legitimt å bruke egen bil, ettersom kollektive reiser ble sett på som farlige og potensielle smittekilder. Togskammen, buss-skammen og ikke minst flyskammen trumfet plutselig skammen over å kjøre sin egen bensinbil. Dette til tross for at det utpå våren var helt innfor å reise innenriks igjen.

Jeg er veldig glad i den norske naturen og de store variasjonene mellom landsdelene våre. Derfor har jeg brukt året til å oppleve flere steder og prøve ut nye aktiviteter i vårt eget land. Kreative påfunn, barnslig humor og fokus på naturopplevelser har vært fokus, og er det fortsatt.

Jeg tror og håper jeg at denne pålagte hjemmetiden har gitt oss verdier og ideer til opplevelser og verdsettelse av egen natur. Jeg håper også at vi er blitt mer bevisste på hvor privilegerte vi er. Ikke bare har vi trukket vinnerloddet ved å bli født i Norge. Vi har kunnet reise fritt med et høyt aktet pass, og nyte godt av andre lands goder til en rimelig pris.

Beachparty i november

Jeg er  heldig og bor nært naturen. Siden mars har mye av tiden gått med til å utforske de nære ting; fra nye skiløyper til kyststi og strender. Vi har en fantastisk kysti langs Hurumhalvøya, som man gjerne kan bruke hele sommerferien på å utforske.

Båltenning er hyggelig og varmende om vinteren, våren og høsten, og man trenger  ikke bare tenne bål  i skogen. Stranden er en utmerket plass  å være i vinterhalvåret med grill og bål.

Ifølge en undersøkelse jeg leste om skal vakre landskap ha positiv innvirkning på lette depresjoner. Solnedganger ble nevnt spesielt i denne sammenhengen. Så bor du i nærheten av sjøen, er stranden utmerket sted å legge piknikken. Få ting er vel så  hyggelig som å grille pølser og marsmallows over egen ild i vinterlystet ved sjøen.

Ta med kohorten, fluktstoler, ved og varme klær, og tenn bål mens det enda er  litt lyst. Dagene er korte, og solnedgangen ved sjøen er verdt å få med seg.

Les også: De beste strendene på Hurumhalvøya

Vannlek året rundt

Det er fullt mulig å padle kajakk, stå på SUP-brett og seile året rundt. Det er til og med mulig å bade om vinteren. Det siste krever imidlertid at man er frisk fra før og tar nødvendige forholdsregler. Jeg begynte med vinterbading alene med venner som badevakt i mars, da bassengene stengte ned.

Nå bader jeg minimum tre ganger i uken sammen med en flokk likesinnende. Det som begynte med korte dypp  er nå blitt til  noen minutter lange svømmeturer med langsom pust og nytelse i hvert tak. Kanskje legger jeg inn en liten sprint på slutten, hvis jeg orker å ha ansiket under vann når vanntemperaturen er 1-2 grader og luften godt under null. Men energien, mestrinsgfølelsen, naturopplevelsen og gleden denne typen vinteraktivitet gir meg er helt utrolig.

Vinterbading krever imidlertid langsom tilvending, og er heller ikke noe du gjør alene uten badevakt.

Fine norgesopplevelser

Enn så sykt det høres ut, er jeg er nesten litt glad for å ha «sluppet» å velge mellom utenlandsturer og norgesopplevelser i 2020. Det har gitt meg mulighet til å konsentrere meg om alle de fine stedene, opplevelsene og menneskene i vårt eget land. Og jeg har fått mer tid med Tussler, min elskede vorstehhund.

Jeg vil nok bruke Norge mer framover, selv når grensene åpner igjen. Jeg vil nok også fly litt sjeldnere, hvertfall der det finnes andre og gode alternativer for transport.

Jeg har inntrykk av at mange deler tanken om økt bevissthet rundt bærekraftig turisme, både når det gjelder turismen her hjemme og og i eksotiske strøk. Samtidig kommer flesteparten til å reise som før, med  sol og varme som mål for turen. Selv har jeg psoriasis, og en uke i solen gjør godt for både utslett og ledd når det er surt her hjemme. Fokus på natur, trening , mat og helse var allerede godt i gang før korona. Dette vil nok fortsette.

Ettersom prisnivået i Norge er høyt sammenliknet med de fleste andre land, vil det nok for mange være naturlig å velge Thailand framfor villmarkssafari  i arktiske strøk januar.

Mer kritisk turisme

Men jeg gleder meg også til å reise utenlands igjen. Men jeg vil nok være mer bevisst på hvor jeg reiser og med hvilket formål. Å gi noe tilbake til lokalsamfunnet, og å unngå attraksjoner som oppfordrer til utnytting av mennesker eller dyr er mer viktig enn noensinne for meg. Jeg har hele tiden hatt dette i bakhodet, men  har nok ikke alltid vært like flink til å etterleve det i praksis.  

Kanskje vil den kritiske antropologen i meg kommer mer til syne i møte med andre samfunn enn den har gjort de siste ti årene.  Jeg vil hvertfall være mer kritisk til såkalt dyreturisme enn jeg har vært tidligere.  Jeg trodde det var «innafor» hvis man unnlot å ri på elefanter. I senere tid har jeg fått flere tips om at mange tilbydere av elefantopplevelser , selv uten riding, medfører store lidelser for dyrene.

Så, hvordan kan jeg sikre meg  at de attraksjonen jeg velger å delta på ikke bidrar til lidelser og utnytting av dyr og mennesker? Det kan jeg nok ikke helt og fullt.  Men jeg kan alltids google meg fram til informasjon og forhøre meg med andre.

Linns Reise videre

Når det gjelder deltidsjobben min som reiseskribent for avis og blogg, har jeg for lengst innsett at det er de enkle, trygge og hyggelige sakene som selger best og leses av flest. Men de fleste leser jo reisesaker fordi de vil ha tips til en fritidsreise, og da vil man naturligvis oppleve hyggelige og positive ting.

Det er det samme med bildene og storiene jeg poster på på Instagram. En selfie med meg og bikkja fra stranden i Asker gir tre ganger så mange visinger og dermed likes som et bilde av en fisker i Malawi eller en nomadejente fra en utrydningstuet stamme i Etiopia. Dette jeg er trist,  ettersom historiene til fiskeren og jenta er mye viktigere enn bikkja og meg poserende etter et intetsigende bad hjemme. Men algoritmene til SoMe får jeg gjort lite med. Av og til har jeg nesten lurt på om Instagram favoriserer visse  typer hudfarger og ansikter.;)

Så  kjære leser:  Det  kommer fortsatt til å bli en del norgesfokus og «hyggelige utenlandstips »  framover. Samtidig jeg vil jeg fortsette å skrive om mennesker og formidle reiserelaterte historer jeg synes er viktig, selv om det innebærer færre lesere på disse innleggene. Disse historien finner jeg også her hjemme i Norge.

Håper du henger med videre, og tar deg tid til å lese begge deler!