Maldivene på lokalt vis: En rask intro

Før var Maldivene forbeholdt bryllupsreisende eller personer med tykk lommebok. I 2010 kom lovendringen som gjorde det mulig å reise til øyriket for mange flere, deriblant meg. Endelig!

Hvis du reiste til Maldivene for ti år siden eller før, ble du henvist til et av de eksklusive og all-inklusive resortene på en av koralløyene i en av landets 27 atoller, langt fra nærmeste lokalsamfunn. De lokale myndighetene ønsket ikke at utenlandske turister skulle blande seg med lokalbefolkningen.

I 2010 kom endringen; turister kunne nå besøke noen av øysamfunnene i den paddeflate øynasjonen, der høyeste naturlige punkt ligger to meter over havet. Dermed kunne vanlige turister og backpackere besøke drømmeøyene i Det indiske hav.

Jeg har lenge vært nysgjerrig på Maldivene, men ville vente til jeg fikk muligheten til å besøke en av d elokale øyene. Turen med Carpe Diem passet dermed perfekt.

Maafushi

En av disse øyene er Maafushi, som er en av tre bebodde øyer i Kaafu-atollen, 26 kilometer sør for hovedstaden Male. Øya var den første til å investere i lavbudsjettsturisme etter at myndighetene på Maldivene åpnet for turisme 2010, og i dag finnes nærmere 80 backpackers og mindre hoteller på den 1,2 kilometer lange øya.

Befolkningstallet økte fra ca 2000 til rundt 2600 fra 2006 til 2014. Etter store ødeleggelser med over 80 døde i tsunamien i 2004, har turismen bidratt til bedre økonomi for folk flest på øya.

 

Sandgater

Den lille byen som dekker mesteparten av øya består foruten små hoteller, av butikker, ett bakeri, stadion, et stort utvalg av vannsportsentre, små restauranter.

Mange av husene er malt i sterke pastellfarger, og alle gatene er dekket av hvit sand. Den samme sanden som ligger som en ramme rundt øya, og som vi turister elsker å boltre oss i.

Bikini Beach

Både lokalbefolkningen og turistene bader, men ikke nødvenigvis på de samme strendene. Turister som vil sole seg og bade i bikini må holde seg til det avgrensede område med det finuerlige navnet Bikini Beach.

Maldivene er muslimsk, og det er forbudt å bade i bikini eller kort «speedo» på de offentlige strendene.

Å gå med kort skjørt og armløs topp i gatene for turister er derimot helt greit.

 

Fengsel og ølbåt

Til forskjell fra resortøyene, der du får det meste av alkohol, er det totalforbud mot alkohol på bebodde øyer.

Det er også et lavrisikofengsel på sørenden av øya, der de fleste som sitter her har overtrått reglene for alkohol eller narkotika.

Kuriøst nok ligger det nemlig to restaurantbåter et par hundre meter fra stranden der utlendinger kan får servert alkohol når de vil. Lokale skyttelbåter kjører og henter på forespørsel.

En gjeng fra gruppen av de jeg reiser med tok turen ut en kveld, men ble skuffet. 120 kroner for et glass middels hvitvin, høy diskomusikk og slitne plaststoler. Det fristet ikke til gjentakelse.

Den alkoholfrie ølen på øya smaker godt nok. Dessuten finnes det utrolig mye god juice og mocktails på strandbarene på Maafushi.

Vannlandet

Hvis du synes øyene og atollene er fine, så kan du glede seg til å se det som ligge runder vannet. Du bør helst like vann, for 99 prosent av Maldivene ligger under havets overflate. For meg som elsker vann er det som å være tilbake på 5-årsstadiet da jeg nektet å gå opp av vannet.

Uansett hvor du beveger deg, er det vann i nærheten.

Fisker i alle farger og fasonger svirrer rundt på alle kanter, og vannet er noe av det klareste du finner på planeten. Utfordringer med stigende vanntemperatur har dog gjort sitt til at en del av revene har dødd desverre.

Mer om Maldivene kommer i flere innlegg  med bilder og video når jeg kommer hjem til stabilt nett .