Mallorca på leide hjul

SØRVEST: Naturen på vestkysten er verdt turen, selv om veiene er smale.

Nordmenns favorittøy byr på spennende landsbyer, vill natur og bortgjemte badeviker, som de store turistbussene kjører rett forbi. Da er leiebil tingen å ha.

Å disponere egen bil, gir frihet til å velge hvor og når man vil reise. Og ikke minst til å velge hvor lenge man ønsker å bli på et sted. Ser du en hyggelig kafe eller en liten avsidesliggende strand, kan du stoppe uten å ta hensyn til andre enn deg selv, og uten å spørre sjåføren eller guiden når du må være tilbake ved bussen.

Med utgangspunkt på flyplassen i Palma, leier vi bil i fire dager i april. Vi tar inn på et rimelig og enkelt hotell i Arenal, med verdens kuleste labyrint av en takterrasse.

Takterrassen, som etter hvert viser seg å være i flertall og fordelt over forskjellige plan, har svømmebasseng, plaskebasseng, innendørs – og utendørs snackbar, avsidesliggende kafebord for par eller små reisefølger som vil ha en etasje for seg selv, og solsenger i klynge for de som vil flokke seg sammen rundt bassenget. Den flotte utsikten over Palmabuktens østside er imidlertid den samme overalt.  Det er her oppe vi kommer til å planlegge dagens utflukter hver morgen.

UTSIKT: Fra høyeste plan på takterrassen la vi dagens
planer hver dag.

VALDERMOSSA: Vanligvis er det godt medd folk i disse gatene, men vi fant en tom gate.

Vilt og vakkert i vest

Første dagen går turen til klosterbyen Valldemossa, ved foten av Tramuntana-fjellene som følger vestkysten av øya. Byen ser ut som den har hoppet ut fra et provencalsk maleri fra 1800-tallet, og har ikke overraskende gitt inspirasjon til munker, kunstnere og artister siden middelalderen. Her blir det stopp og tid til en ganske så ustrukturert byvandring mellom museer, kafeer og vakre murfasader.

Neste stopp er den idylliske Soller-bukten, ved havnebyen med samme navn. Men før vi kommer hit, følger vi kystveien langs vestkysten. Den smale veien bukter seg rundt de upolerte fjellsidene, og ofte er det stupbratt ned rett i Middelhavet på den ene siden, mens toppene på godt over 1000 meter strutter opp skrått foran oss på oversiden. Det er vakkert, men veldig greit å kunne kjøre i sitt eget tempo i disse svingene.

Motorsykler og syklister er det nok av, og det er ingen grunn til å forsøke å ta opp kampen med de førstnevnte om å komme først til Soller. Til det er omgivelsene både for fine og for utfordrende.

Vi  nærmer oss sentrum av byen Soller, og får vi øye på den gamle Holmenkollbane-aktige tretrikken som klunker i fast skytteltrafikk mellom Soller og havnebyen, Port de Soller.

Vel fremme i havnebyen, rekker vi akkuratt solnedgangen og en frisk salat, før vi snur nesen hjemover mot Palmabukten.

HAVN OG STRAND: Port De Soller med den gamle trikken i bakgrunnen.

PORT DE SOLLER: Vi rakk en tur langs stranden før solen begynte å synke lavere i horisonten.

Som Blindtarmen uten turister

For ordens skyld, hovedgrunnen til at vi er på Mallorca denne gangen er et svømmestevne for masters i Palma over to dager. Etter å ha tilbakelagt to morsomme konkurranseøkter, er vi blitt kjent med en flokk svensker som holder camp sørpå, i Colonia  de Sant Jordi. Her ligger øyas mest moderne utendør svømmeanlegg, med ti baner og olympiske mål.

Vi lar oss ikke be to ganger når søta bror inviterer på visitt og treningsøkt. Den siste dagen går derfor turen sydøstover til den lille byen Sant Jordi med det store svømmeanlegget. Her er også flere hyggelige kafeer, og flere små landsbyer som vi forviller oss inn i og ut av på tur nedover. Turen er en opplevelse i seg selv, der vi med vilje ikke nødvendigvis velger raskeste veiene fra A til B.

Etter 2000 meter i vannet og kokkens anbefalte salte tapas på nabokafeen,  kjører vi østover, tvers over den sydøstlige solsvidde sletta. Ifølge kartet er det en rekke småbukter og landsbyer i området. Cala Figuera skiller seg ut, med en lang tynn tarm av en fjord som snoker seg inn i terrenget.

Vi følger skiltene, og kommer til en naturformet bukt med kalksteinsklipper og grønne trær.  Vi parkerer bilen og følger trappene ned til en fiskebåt, som ser ut som den nylig har vært i bruk. Nøter og tau er lagt utover til tørk, og det lukter salt. Jeg som elsker fisk, blir sulten av slikt, men her nede er det ingen fiskerestaurant å se.

Her er bare en lang og smal mur- og betongbrygge som følger bukten innover.  Murhusene ligger tett i tett på begge sider langs den lange bukten, som minner om en forlenget versjon av Blindtarmen i Kragerø. Slik den må ha vært før turistene inntok Kragerø, vel og merke. For her finnes som sagt  ikke en eneste fiskerestaurant, bar, suvernirsjappe eller 24/7-utslag av billig sangria over disk. Foruten et fransk par med en liten jente og en fotogen and, er de eneste vi møter på vår vandring et par eldre menn som er ute og sjekker båtene sine. De lokale minisjarkene ligger alle godt fortøyd. For selv om det er lunt og smalt innerst i bukten, merkes nok likevel svellet fra den urolige sjøen utenfor.

Cala Figuera er et stykke godt gjemt majorcinsk idyll, uten kjas og mas. Hvertfall på  kvelden, den siste timen før solen går ned. Hvordan det er midt på dagen, vites ikke.  Men det er nettopp dette som er mitt argument for å leie bil. Friheten til å besøke de stedene man vil, når man vil.

FISKELANDSBY: Ingen turistsjapper- kun båter og nøter saltvann i.

SALT: I Colonia de Sant Jordi smakte det godt med salt tapas etter svømmeøkt.

Leie bil hjemme?

Leie bil når man ankommer destinasjonen etter mange timer med fly er en ting, men det er mange fordeler med å leie bil også på hjemlige trakter.

Auto Europe har gjort en undersøkelse om europeeres  kjørevaner og kostnader  blant 4000 sjåfører. Resultatet viser at vi bruker over to millioner kroner i løpet av livet på bilene våre.  Vi kjører i snitt syv timer i uken, og bruker 810.000 kroner på drivstoff i løpet av livet. Service og forsikring kommer i snitt på henholdsvis 407 og 320 000 kroner. Årskontroller og avgifter kommer i tillegg.

Du skal med andre ord ha  behov for å kjøre mye, til uvanlige tider og på steder der det er dårlig med kollektive tilbud for at det økonomisk skal lønne seg å holde egen bil.

I regnestykket over heller ikke miljøgevinsten ved lavere utslipp og mindre trafikk tatt med. Gjennomsnittsprisene for en leiebil er gått kraftig ned de siste årene, ettersom det å leie bort alt fra biler til leiligheter og båter er blitt ikke bare stuerent, men også en ny og miljøvennlig trend. Dette er kanskje noe å tenke på neste gang du vurderer kjøp av bil?

LEIEBIL: Mulighetene er mange og kostnadene lavere med leiebil.

Saken er skrevet som en annonse for Auto Europe Norge.