Merkverdige Madagaskar

Vezojenter i Ifaty ved Toliara, sørvest-Madagaskar.

Utenfor Mosambik-kanalen ligger verdens fjerde største øy og lokker med kilometervis av hvite sandstrender, unike nasjonalparker og noen av verdens merkeligste dyrearter.

På det lille hotellet Chez Alex i landsbyen Mangily har vi orkesterplass utover stranden. Lokale fiskere seiler ut og inn med sine antikke, men usedvanlig sjødyktige farkoster hele formiddagen. En ung mann med korte rastafletter får øye på oss, og skjønner fort at vi er nye i landsbyen. Han vinker og lurer på om vi har lyst til å bli med en tur ut i lagunen. Familien eier nemlig en utrigger som er stor nok til å ta fem-seks personer.

Lakana Vezo på vei ut fra stranden i Mangily, Sørvest-Madagaskar.

– Den er beregnet på turister altså, forsikrer den unge mannen, som etterhvert presenterer seg som Christian. Han graver frem noen dykkermasker og svømmeføtter fra bagen sin, og legger ut om den fargerike undervannsverdenen som venter der ute, bare noen minutter fra land. Saken er dermed avgjort, og ti minutter senere vugger vi utover på det store blå i en uthult trestamme med hvitt, firkantet seil. Uten redningsvester, redningsbøye eller annen form for sikring. Men vannet i lagunen er stille, og det er ikke dypere enn at vi nesten kan stå. Her ute er det stillheten som råder. Ingen bråkete båtmotorer eller brummende vannscootere. Kun surklingen fra den antikke seilbåten som skjærer perfekt gjennom vannet, slik den har gjort i flere generasjoner. Ordet ferie har plutselig fått en ny betydning.

Et vezo par klargjør kano og garn for dagens fiske.

Toliara og landsbyene Ifaty ogMangily er badeturistene og sjøfolkenes by. Tyve kilometer nord for byen brer nemlig en av verdens største laguner seg utover mot den endeløse horisonten i vest. Dette er vezo-folkets rike. En gang var disse fiskerne nomader som fulgte fiskestimene langs kysten. I dag er de fleste bofaste, selv om fiske fortsatt er primærnæringen. De eldgamle utrigger-båtene som deres forfedre brukte er derimot ikke endret, og kan lett gjenkjennes på sine hvite, firkantede seil.

Sydhavsdrømmen om en palme for deg selv kan du fortsatt oppleve i Mangily på Sørvest-Madagaskar.

Ren menneskekraft

Avstandene på Madagaskar er store, og det er praktisk med en leiebil hvis man skal besøke flere steder i løpet av ferien. Med leiebilen følger som regel en lokal, men kunnskapsrik sjåfør. Et av stoppestedene er «poussepousse»- byen Antsirabe, 170 kilometer fra hovedstaden. Overalt i gatene kryr det av rødmalte, rikshaw-lignende vogner. Den eneste forskjellen er at her blir vognene trukket av ren menneskekraft. Enkelte kritikere mener dette er den siste rest etter slaveriet, men gasserne selv er av en helt annen oppfatning. En poussepousse-eier er nemlig en stolt mann med relativt god inntekt, hvis han orker å stå på litt. Faktisk kan en ivrig poussepousse-eier i enkelte tilfeller tjene bedre enn en velutdannet kontoransatt. Vi er derfor ikke vonde å be når en middelaldrende mann med stor hatt og et like stort glis kommer joggende opp på siden av oss og lurer på om vi vil sitte på til markedet.

Pousspousse i Antsirabe med gassiske skolebarn som passasjerer.

– Det koster bare 2000 ariary (syv kroner), sier han, og ber oss om å hoppe inn i vognen. Vi har ikke før satt oss ordentlig ned, før han setter av gårde i lett trav. Det føles unektelig litt merkelig å sitte to voksne personer i en vogn som blir trukket av et annet menneske – til tross for at lokalbefolkningen ser på dette som den mest naturlige ting i verden. Vår dårlige samvittighet medfører derfor at vognmannen får fem hundre ariary mer enn avtalt, noe det delvis tannløse smilet avslører at ikke hadde vært nødvendig.

Poussepousse- mennesketrukne rikshawer er det vanligste fremkomstmiddelet på øya.

De tusen byer

An-tan-an-arivo….. Prøv å si ordet fort, og du vil mest sannsynlig oppleve at tunga krøller seg bakover i munnen. Av naturlige årsaker forkortes hovedstadens navn derfor til «Tana» i dagligtalen. Det lange navnet Antananarivo betyr «De tusen byer», noe byen i høyeste grad lever opp til. Gassernes hovedstad består nemlig av et utall mindre landsbyer, spredd utover en stor, grønn rismark. I sentrum av byen klamrer fargerike murhus fra kolonitiden seg til åskammene på hver side av sentrumsgaten Avenue de Independence.

Høylandsjente fra hovedstadsområdet.

På den høyeste åskammen troner restene av det store Dronningpalasset, eller Rova som den heter på gassisk. Palasset var på 1800-tallet hjemstedet til Merina-stammens konger og dronninger. I dag er de gjenværende veggene skrevet inn på UNESCOs liste over verneverdige historiske bygninger. Selv om den første dronningen av Rova i ettertid blir husket som en hensynsløs herskerinne, er de fleste gassere i dag enige om at Rova-palasset er blant de flotteste og mest minneverdige bygningene nasjonen noen gang har hatt. Ikke engang de senere tids kirkebygg overgår merinaenes ærverdige Dronningpalass, som så dagens lys lenge før de første norske misjonærene ankom øya på slutten av 1800-tallet.

Bodyboard og snorkel er fortsatt luksusleker for de fleste barna.

REISEFAKTA:

Beliggenhet: Ligger i Det indiske hav og utgjør 587.000 km2. Landet er verdens fjerde største øy (etter Grønland, Borneo, og New Guinea). Nærmeste naboland er Mosambik i vest, den franske øya Réunion i sydøst, og Mauritius i øst.

Flyreise: Den billigste måten å fly fra Norge til Madagaskar er med Air France eller Air Madagaskar, som begge har daglige flyvninger mellom Madagaskar og Europa. En tur/retur billett koster mellom 7000 og 10.000 kroner.

Klima: Det meste av øya har tropisk klima med regntid i oktober-mars. I høylandet rundt Antananarivo og Antsirabe kan temperaturen i juni-juli synke til under frysepunktet om nettene, selv om det er varmt og godt på dagtid.

Komme seg rundt: Ravinala (www.ravinala.no) er en norsk turoperatør med spesialkompetanse på Madagaskar. Avstandene er store, og hvis du skal innom flere steder på veien lønner det seg å leie bil med sjåfør. Gjennom Ravinala kan du reservere både hotell, leiebil, flybilletter fra Norge. De kan til og med skaffe norsktalende sjåfør hvis reisen planlegges en stund på forhånd! Ravinala arrangerer også gruppereiser med forskjellige temaer; alt fra blomster og dyr til sykkel-ferie og kulturreiser. Skal du fra hovedstaden til en av de andre større byene/badestedene, kan det være praktisk å fly. For eventyrlystne ryggsekkturister med god tid; prøv gjerne de lokale taxi-broussene.

Språk: De offisielle språkene er gassisk og fransk. Engelskkunnskapene er raskt på vei oppover hos den yngre generasjonen.Innbyggertall: Madagaskar har ca. 17 millioner innbyggere, hvorav litt over én million bor i hovedstaden. Andre byer av betydning er Antsirabe, Toamasina, Mahjanga, og Toliara.

Sikkerhet: Madagaskar er et av verdens fattigste land. Gå derfor ikke med store verdier eller kameraer på deg i store, uoversiktlige menneskesamlinger, og ta pousse-pousse eller taxi på kveldstid i de store byene. På mindre steder er det overraskende lite tyverier og kriminalitet selv om man bør ta normale forholdsregler.

Mynteenhet: 1000 Ariary . På Madagaskar opererer man med både den nye myntenheten Ariary og den gamle Franc Malgasy (FMG). 1 Ariary = 5 FMG. Husk derfor å se om det står «franc» eller «ariary» under tallene på sedlene.

Visum: Norske statsborgere må ha visum for å reise til Madagaskar. Dette fås enten på det gassiske konsulatet i Drammen (ca. 360 kr.), eller ved ankomst på flyplassen i Antananarivo.

Religion: Tradisjonelle gassiske religioner ca. 50 prosent, kristne ca. 41 prosent og muslimer ca. 7 prosent (CIA factbook).

Banker og vekslingskontorer: I Antananarivo og andre store byer ligger bankene og automatene tett. På mindre steder kan det være vanskelig å finne minibanker som aksepterer Visakort, så ha gjerne med deg noen sedler med euro i bakhånd. Enkelte større butikker og hoteller aksepterer Visakort eller euro.

Taxibrousse- den gassiske bushtaxien! Alltid like spennende…!