Minsk for nybegynnere

 

Hviterussland er landet som alle vet hvor ligger, men få har besøkt. Er du smart, reiser du nå. Om få år må du sannsynligvis gå i kø mellom attraksjonene i hovedstaden Minsk.

–Nei, det er ikke så mange turister her, sier taxisjåføren på godt engelsk, i det vi kjører inni Minsk.  Den 15 kilometer lange Uavhengighetsavenuen; Praspiekt Niezaliežnasci, er den retteste gaten jeg noen gan har kjørt. Den fører oss fra utkanten av millionbyen rett inn til sentrum hvor vi har leid leilighet via Booking.com med konserthuset som nærmeste nabo.

Ikke mange turister her nei. Er det et godt eller dårlig tegn?

Landet åpnet først i år for visumfri innreise for inntil fem dager for EU/EUS-borgere som kommer fra vestlige flyplasser direkte til Minsk International airport.

Hva har vi begitt oss ut på? De der hjemme var skeptiske, og fordommene var mange. Minsk? Hviterussland, liksom? Er du gærn? Vær forsiktig å da, og ikke ta bilder offentlig. Farlig.

 

 

Egen leilighet i sentrum

Vi kjører innen en buet gammel Frogner-lignende bygård, og møter eieren av leiligheten vi skal leie i to dager. Oppgangen er veldig grønn, og typisk noe slitt som en gammel bygård i Oslo. Det finnes en del hotell i Minsk, men fortsatt står private utleiere for brorparten av de fleste overnattingstilbudene via internasjonale søkemonitorer som Booking.com og tilsvarende.

Vi kommer inn, og blir vist inn i et stort kombinert sove- og oppholdsrom med storskjerm, dobbeltseng og sofa. Videre innover er det kjøkken med alt man trenger, toalett og eget bad med badekar. Det siste er det beste, synes jeg, som savner badekar hjemme i Norge.

Helt fint, og beliggenheten kunne ikke vært bedre!

Vi bor et steinkast fra både gamlebyen og fra supermarkedet Tsentrlalny ved hovedgaten Praspiekt Niezaliežnasci. Det siste preges av elegante søyler og har inndelte seksjoner for forskjellige varer. Vi får senere vite at det er en av etterlevningene fra sovjettiden. Likevel, nostalgien og elegansen går de moderne shoppingsentrene hjemme en god gang.

Ved siden av supermarkedet ligger den gamle kafeen Tsentrlalny. Her står folk og spiser stående og ser ut på hovedgaten gjennom store buede vinduer.

Vår guide Vadim, som tok oss med på utflukt dagen etter, forteller i etterkant at dette er et sted der mange stikker innom en halv time for å spise søte kaker og drikke te, kaffe, øl eller brandy, mens de  ser på folkene som passerer utenfor gjennom vinduene.

– Det er ikke en turistattraksjon, det har absolutt sjel og en viss magi over seg. Her møter du alle typer folk, fra de eldre mer eller mindre hjemløse til ungdom og folk på farta.

 På andre siden av gaten lyser det gjenkjennelige Friday´s med sitt hvite og røde skilt, mens McDonalds ligger vegg i vegg.

 

 

 

15 kilometer lang attraksjon

De meste av Minsk´ sentrum ble bombet sønder og sammen under Andre verdenskrig, – en skjebne byen deler med mange andre mellom- og østeuropeiske byer. Men østeuropeerne har vært flinke til å gjenoppbygge  bygningene i samme stil som det opprinnelige, slik at det fortsatt fremstår i gammel stil.

Sammen med hovedgatene i flere av de øvrige østeuropeiske hovedstedene planlegges det å søke Uavhengighetsavenuen inn på Unescos lister. Minsks stalinistiske hovedgate er dessuten en av Europas lengste, og navnet er skiftet hele ti ganger frem til i dag. helt unik i sin stalinistiske etterkrigsstil.  Turen langs gaten fra Konserthuset i sentrum forbi Seiersplassen, flere parker og videre til det hypermoderne nasjonalbiblioteket er i seg selv en av byens største opplevelser for en førstegangsbesøkende. Synes du 15 kilometer er langt å gå, kan du hoppe på bybuss nummer 100. Gaten har nemlig sin egen engelsktalende sightseeingbuss som har gått i rute frem og tilbake siden i 2016.

 

All arkitektur ble planlagt til den minste detalj under gjennombyggingen på 1950-tallet.

 

 

 

Potetpannekake sa du?

De første dagen legger vi middagen til restauranten U Ratushi, som ligger strategisk ved siden av Den hellige ånds kirke. Her får vi servert en meny på mange språk, og jeg blar som vanlig rett til siden med «traditional dishes». Har bestemt meg for å gå for noe tradisjonelt og enkelt, og heller vente til neste dag med et mer eksklusivt dypdykk ned i den hviterussiske matkulturen.

 

«Potato pancake» er tydeligvis tingen på menyen over enkle tradisjonelle retter. Den kommer med kjøtt, ost, og grønnsaker i forskjellige varianter.

Men potet pannekaker? Jeg spør servitøren, og han forklarer at det er moste poteter med tilbehør..

Jeg går for en med kjøtt, i kombinasjon med en lokal Borsh. Øst-Europas sagnomsuste rødbetsuppe må naturligvis prøves her også. Sistnevnte kommer også i mange versjoner, fra kald og kremet, til varm med kjøttbiter og en dæsj creme freche. Her er det den siste som gjelder.

 

Drainiki  er det lokale navnet på potetpannekakene, og viser seg å være noe som venninnen min beskriver som revede poteter, most sammen til en kake, og så fyllt med diverse godsaker. Det smaker helt okay, og representerer et godt stykke husmannskost i Hviterussland.

Rødbetsuppen er nydelig, og anbefales på det sterkeste. Husmannskost på sitt beste!

Minsk har et stort utvalg spisesteder, barer og kafeer, fra det enkle og lokale, til internasjonale franchise-restauranter som Paul Bakery og Friday´s, og tradisjonelle Kamyanitsa. Sistnevnte er flere steder beskrevet som det beste stedet å spise lokal mat av høykvalitet. Vi plottet dette inn på Google Maps siste kvelden, men unøyaktige kartanvisninger og liten tid før stengetid gjorde at vi havnet på Paul Bakery i stedet.

Siden vi ikke rekker over så mye på to dager, spurte vi spurte vår guide Vadim om hans tips til spisesteder i hjembyen. Her er tipsene vi fikk:

«Tapasbar», som ligger i sentrum og byr på gode viner og retter i spansk stil.

«Søt og sur» er en  klassisk liten cocktailbar, der bartenderne ifølge Vadim behandler sin gjester med en høflighet som om de var Dronningen av England. Her e atmosfæren rolig, med lav Frank Sinatra-musikk, dempet lys og svart-hvitt-filmer. Man kommer ikke hit for å snakke høyt, men for å nyte atmosfæren.

Et stykke utenfor sentrum ligger «Cafe Teplo», som beskrives som en koselig kafé med deilig mat i hjemmelaget stil. Atmosfæren er koselig og varm.

Vår guide Vadim anbefaler naturligvis også sin families sted; «Craftman», i Gikalo str 5, som etter eget utsagn har det beste lokale håndlagede ølet i hele landet, og tilbyr også ​​snacks og en engelsk meny i kreativt interiør med stille musikk.

 

 

Øvre delen av Minsk

Øst-Europas kirker er noe av det flotteste jeg vet. I motsetning til det mange her hjemme tror, er deler av Hviterussland nærmere knyttet til Polen og Litauen enn Russland både historisk og religiøst. De flotte klassiske russisk-ortodokse kuplene er derfor ikke så fremtredende i Minsk som i de østlige delene av landet. Rundt den store plassen i det som kalles «Upper Town», ligger flere av byens kjente kirker. Den hellige ånds katedral, St. Losifs romansk-katolske kirke og Peter og Pauluskirken er noen av de hvite kirkebyggene som pryder dette området.

Er du lysten på se noen helt unike kirkebygg, ta turen til Den røde kirken eller den store særegne Allehelgenskirken. Den førstnevnte ligger et kvarters gange fra sentrum, mens Allehelgenskirken ligger i taxiavstand, med mindre du er klar for en times spasertur langs hovedgaten i retning flyplassen.

 

 

 

Møte våren i Minsk?

Førsteinntrykket av Minsk er mye bedre og helt anderledes enn forventet.  Dette er en moderne by med med nostalgiske innslag så det holder.  Det berømte permanente cirkuset, flere av de store kirkene og kattemuseumet får vente til neste gang. Det samme gjelder utelunsj på  fortauskafeene som blomstrer opp med vårvarmen, og lengr eturer til fots i parkene og gatene.

Høsten er ofte grå og mørk i denne delen av Europa i november, og de store parkene og uteområdene med folkeliv og utendørsaktiviter er mer eller mindre gått i dvale.

–Kom igjen til våren, da yrer det av liv i gatene i gamlebyen, understreket guiden vår.

Det høres veldig fristende ut, så jeg ser ikke bort fra at min bedre halvdel og jeg tar en langhelg i denne spennende og «nye» byen når kveldene blir lyse og varmen setter inn.

 

VIKTIG INFO

VISUMFRITT; MEN: Du kan siden februar 2017 reise til Belarus/Hviterussland for inntil fem dager uten visum, FORUTSATT at du kommer direkte med fly og IKKE flyr via Russland. Flyer du med Aeroflot, vil du måtte bytte fly i Moskva, og dermed ha visum for å komme inn.

HELSEFORSIKRING: Ta med ditt Europeiske helseforsikringskort, da Hviterussland krever at du har helseforsikring.  Selv om Hviterussland ikke er med i EU, er det europeiske helseforsikringkortet det beste å ta med for å slippe å måtte kjøpe ekstra forsikring ved innreise.

 

SPRÅK: Ikke så mange av voksne snakker engelsk, men flere av de yngre snakker noe engelsk. Folk fleste snakker både hviterussisk og russisk, som er omtrent som norsk og svensk.

PENGER: 1 hviterussisk rubelen = ca 4 NOK ( halvparten av 1 US Dollar). Sedlene ligner til forveksling på Euro. Minibanker og ATM finner du på flyplassen og i sentrum. Du kan også betale med visa på de fleste restauranter og forretninger.

Taxi fra flyplassen til sentrum koster ca 40 rubler, uavhengig av om den forhåndsbookes eller ikke.