Mitt nærmeste høyfjellsparadis

KORTREIST: Knutefjellet er vårt nærmeste høyfjell.

Nøyaktig 100 kilometer fra Oslo kan du gå på ski i snaufjellet og overnatte på Knutehytta under den 900 meter høye Jonsknuten. 

Det er hverken Blefjell eller Norefjell som er det nærmeste høyfjellsområdet for oss som bor i nærheten av Drammen eller Oslo. Det er Jonsfjellet i Kongsberg, som ligger 100 kilometer fra Oslo sentralbanestasjon. Til sammenlikning er det ifølge Google 108 kilometer til Ble fjellstue og 113 kilometer til Norefjell ski og spa. En annen populær Kongsberg-topp, den 872 meter høye Styggmann i Skrim, ligger 103 kilometer fra Oslo.

Som mange andre har jeg ikke kunnet unngå å legge merke til den enslige fjelltoppen når jeg kjører til Kongsberg fra Drammen. Jonsknuten ruver godt i terrenget bak byens alpinanlegg med sine 904 høydemeter. På avstand fremstår Jonsknuten som frittstående klump, eller «knute», som det heter i navnet. Fra toppen stikker TV- og radiotårnet ytterligere 92 meter til værs.
Da jeg nylig oppdaget at Knutehytta har åtte dobbeltrom og en leilighet til utleie for overnatting, bestilte jeg den sistnevnte for hunden min og meg selv for en natt. Mens det er hundefritt i hovedhuset på grunn av hensyn til allergi og Mattilsynet, er det mulig å ha med sin firbente venn i leiligheten, som ligger i bygget ved siden av. Med liten tid til fri i skolens vinterferie, så jeg dette som en genial mulighet for å innvilge oss en miniferie til fjells på kort varsel.

BLÅTIMEN: Tussler og jeg rakk akkurat tilbake til Knutehytta før mørket falt på den første kvelden.

ÅPEN BU: Statsbygg sin gamle jaktog skogsbu er åpen for alle som vil ta en pause eller varme seg ligger ved Kongens dam, en kilometer over isen fra Knutehytta.

−Kongsbergs best bevarte hemmelighet
Avkjøringen til Knutehytta er godt merket fra E134, og kommer etter ca ti minutters kjøring fra Kongsberg i retning Notodden. Vi tar av ved sølvverket ved Saggrenda, og herfra kjører vi ti kilometers på en godt brøytet fjellvei helt fram til hytta.
Veien er tidvis smal, men gode møteplasser for motgående biler. Vi møter kun en bil på den ti kilometer lange fjellveien fredag ettermiddag.
Når vi nærmer oss hytta flater terrenget ut, og villmarksområdet her oppe virker mye større enn først antatt.
Den røde laftede hytta er lett å finne, da den er den eneste i sitt slag her oppe. Nypoppkjørte skiløyper går i begge retninger forbi hytta og parkeringsplassen. Dette lover godt.
– Dette området er Kongsberg best bevarte hemmelighet, sier Rune Henninen, som tok over hytta for tre år siden. Som mjøndøling anser han seg ikke som lokal, men ser dermed hytta fra en turists øyne.
− For meg som kommer utenfra er det en gåte at ikke flere vet om dette naturparadiset, som byr på flotte opplevelser til alle årstider, understreker han.

Hytta holder åpent det meste av året, og nå om vinteren er det ski som gjelder.
Hver onsdag kveld gjennom «mørketiden» holder åpent for hodelyktløperne som kommer innom mellom 17 og 21. Dette er et fast arrangement, der skiløpere blir transportert til Meheia med buss fra Kongsberg skisenter Funkelia. Hodelyktturen går fra Søget/Meheia over Knuten til Knutehytta, deretter ned Kemnerløypa til Funkelia en distanse på ca 13 kilometer
I tillegg til privatpersoner og en del firma- og gruppearrangement, kommer mange innom Knutehytta i helgene.
Det er kun jeg, og fire andre som overnatter akkurat denne kvelden. Til min store overraskelse og glede møter jeg en studievenninne fra Blindern for mer enn tyve år siden. Det er derfor duket for både oppdatering og mimring.

Vi møter også danske Kirsten Olesen og Mads Danielsen, som er på helgetur på Knutehytta.
Kirsten forteller at hun om mannen var her om sommeren for lenge siden, da hun var rundt 20 år. Mannen hennes Mads hadde vært her enda tidligere.
−Vi har alltid hatt lyst til å komme tilbake hit, og nå så vi muligheten, smiler hun. Mye er endret, men hun husker ennå branntauet i andre etasje og den flotte naturen rundt.

FROKOST: Danske Kirsten Olesen er helgegjest , mens innehaver Rune Henninen sørger for hjemmelaget brødbakst og ferskt pålegg.

MIDDAG: En kald pils og varm gryterett smakte herlig etter kveldsturen på ski fredag.

Historisk grunn
Den første kvelden rakk vi en fem kilometers sonderingstur i skumringen før det blir mørkt. Stemningen var magisk, med den hvite toppen som landemerke og spredt barskog rundt de mange vannene.
Vi våkner til tåke dagen etter, men ikke verre enn at vi følger løypene og der de fører oss. Etter anbefaling fra kjentfolk, følger vi den gamle trerenna som går ned mot parkeringsplassen Sachsen. De gamle rennene ble laget på 16- og 1700-tallet for å føre vann fra de anlagte dammene ned til sølvgruvene. Vi snørekjører dermed oppå et historisk byggverk som fortsatt er intakt, om ikke i bruk. Tåken letter mot nord i det vi passerer den smale «ytterkanten», og utsikten ned til Jondalen er nydelig.

På turen tilbake over Kongens dam møter vi en gjeng med isfiskere.  Gutta sier at de ikke har fått noe særlig så langt, men hunden min har allerede snust seg frem til den ene frosne ørreten som ligger på isen. Ifølge kameratgjengen er det godt med fisk i dammen. Håpet er derfor å øke fangsten med noen hundre prosent i løpet av formiddagen.

Se en kort videosnutt fra skiløypene rundt Jonsknuten (904 moh) .  Skiløypene ligger på 700-780 moh.

Vel tilbake på Knutehytta etter en mil i hvite løyper, begynner stua å fylles opp med turfolk i alle. Vafler, karbonader, hjemmelagede smørbrød og kakao går unna nesten raskere enn Rune og betjeningen klarer å følge opp.

− Sånn er det å drive fjellstue, det er full fart noen dager og stille andre. Jeg må planlegge utfra værmeldingen, smiler Rune på vei mellom kaffekopper og vafler. Han har heldigvis et utvalg ringevikarer som kontaktes når det ser ut til å bli bra vær.
Rundt bordet i stua møter vi en bestemor på 84 år fra Kongsberg, som har tatt med sine voksne barnebarn fra Nesodden på skitur.

−Vi har gått fra Funkelia, som er toppen av alpinbakken, forteller den utrolig spreke 84-åringen Kari Løkholm fra Kongsberg. Strekningen er fem kilometer hver vei og beskrives som passe grei og kupert. Den bør ikke by på noe problem for en vanlig sprek person, mener Løkholm.
Som lokalkjent forteller hun om de forskjellige løypemulighetene mellom byen og Knutehytta, og hvordan man eventuelt kan forlenge eller forkorte turen utfra ønske og dagsform.
Med løypenettverk til Jondalen, Blefjell og Kongsberg, er det opp til deg selv å velge hvor langt du vil gå. Du kan også, som jeg og flere andre, ta bilen hele veien opp.

LOKALE: Anita Henjum og Roger Reinslo har gått fra Jondalen og tar en kaffe og vaffelpause.

BESTEMOR: Kari Løkholm (84) fra Kongsberg og barnebarna Terje og Magnus Løkholm fra Nesodden har gått fra toppen av alpinsenteret..

Storhetstiden
Knutehytta er en laftet tømmerhytte fra 1929, som ble tegnet av Herman Backer på oppdrag fra Kongsberg Idrettsforening i 1926. Lørdag 2. februar 192 9ble hytta offisielt åpnet, etter solid dugnadsarbeid og kortreiste materialer.
Etter hvert ble det flotte skiterrenget ved Knutefjellet kjent, og i glansdagene på 1950-60 tallet ble det satt opp ekstra skitog fra Oslo, Drammen, og Skien på søndagene. Hundrevis, om ikke tusenvis av ivrige skiturister gikk av på Meheia stasjon for å så bestige Jonsknuten og fjellet rundt med sine godt merkede skiløyper. På én enkelt søndag kunne Knutehytta ha så mange som 2.000 besøkende.
Da Rune Henninen tok over den gamle stoltheten for tre år siden, var det naturlig nok en del av det tekniske inventaret som måtte oppgraderes for å møte moderne krav til utleie og drift.
Men soverommene i hovedhuset er fortsatt i rustikk hyttestil, og gir en herlig følelse av ro og tidløshet. Her er det bare å åpne vinduet å la naturen og fjelluften sige inn om morgenen.

RUSTIKK: alle rommene i hovedhuset er i tømmer, og oser av historie og nostalgi.

GJENSYN: Jeg møtte helt tilfeldig min gamle studievennine fra sos.ant grunnfag. i 1992. Bordet ved peisen er det perfekte stedet for oppdatering av siste års nytt.