Morgenstund med sand i munnen
Morgentur på dromedarryggen etterfulgt av frokost i ørkenen var høydepunktet i Dubai.
Klokken er ikke mye over åtte om morgenen, men sola tar godt allerede. Desember er temperaturmessig en behagelig måned for nordboere å besøke skyskpraper- og ørkenlandet Forente arabiske Emirater. Gradestokken viser lavt tyvetall både på land og i vannet, og solen tar nok til at vi får det nødvendige skillet, men uten å bli svidd.
Jeg skal på morgentur i ørkenen utenfor Dubai sentrum med kameler som transporthjelp. Vi er ikke lengre unna byen enn at vi nesten skimter skyskrapertoppene i øst. Etter å ha blitt plukket opp med firehjulstrekken til Arabian Adventures har vi passert et av palassene til sheiken og en kameveddeløpsbane hvor en flokk ivrige dyr og ryttere er i gang med morgenøkten.
– Disse tfirbente oppidrettsutøverne kan løpe inntil 50 kilometer i timen, forteller sjåfør Adnan. En kamel kan bli inntil 40 år gammel, men pensjoneres som regel ved 10-12-årsalderen.
For å berolige oss forklarer Adnan at kamelene «våre» er av den bedagelige sorten, så vi har ingen ting å frykte.
Vi har mer dyreliv i vente. lokk hvite antiloper som har samlet seg ved matstasjonen ved inngangen til nasjonalparken, som ørkenen tilhører.
En enslig sandgaselle spretter også forbi oss før vi ankommer kamelcampen ute i de røde sandynene.
På dromedarryggen
Her ute i ørkenen virker den arabiske solen imidlertid langt sterkere enn i den svale brisen på stranden ved Jumeraih Beach. Det kommer sikkert av at det er helt vindstille her ute.
Fyren med de lange øyevippene bak meg puster meg på lårene, der jeg sitter høyt hevet over sanden på en kamel, eller rettere sagt en arabisk dromedar. Den har til forskjell fra kamelen, kun én pukkel, men hører uansett til kamelfamilien. Noe uerfaren som jeg er når det gjelder klapping av kameldyr i bånd, tar jeg sjansen på at den kontaktsøkende ørkenvandreren er av det vennlige slaget. Dyrene har ved flere anledninger blottet tennene sine, og tyggtøyet er på størrelse med en dølahest sitt. Med andre ord, ikke noe jeg vil stifte nærmere bekjentskap med.
Men kameldromedaren liker å bli klappet på hodet mens den dilter etter oss som nummer gjennom er det røde sandynelandskapet.
Frokost i sanden
Etter tre kvarters trasking i sanden er det tid for frokost. Vi ankommer en liten dam, der det er dekket bord med frukt og criossanter under et tre.
– Champagne? spør Adnan.
Vi tar i mot et glass, og lukter på det sprudlende innholdet.
– Er det ekte? lurer kypriotiske Stephie?
Vi har lest at det på grunn av Emiratenes lovgivning i forhold til alkohol ikke serveres alkohol utenfor hotellområdene i Dubai, men at man på enkelte ørkenturer kan betale ekstra for et glass vin til maten.
Vi blir positivt overrasket da det viser seg at dette tydeligvis er ett av unntakene, ettersom alkohol ikke var noe alternativ på denne morgenturen. Vi nipper til glassene, men varmen og tiden på døgnet gjør at vi alle takker nei når vi blir tilbudt påfyll. Frisk juice smaker best til frokost ute i ørkenen.
Etter en deilig, men enkel frokost, går turen tilbake til campen. På spørsmål om vi vil kjøre bil eller ri kamel, velger alle det siste. Denen gangen er vi også forberedt når de langbeinte dyrene reiser seg, – med bakbena først. Det gjelder å holde seg godt fast, for historiene om turister som har stupt kråke over kamelhodet og landet i sanden er mange..
Er vi først på kamelsafari, er det kamelryggen som gjelder, så vi benytter tiden så godt vi kan på de vennlige og sosiale ørkendyrene. før vi hopper inn i bilen og kjører tilbake til sivilisasjonen med de høye skyskraperne og strandlivet.
Turistkamelene som går frem og tilbake på Jumeraih Beach ser ikke like eksotiske ut etter denne korte, men opplevelsesrike morgenturen.