Landet på klippetoppen
Lille San Marino må være et av klodens bratteste land, med en høydeforskjell på over 700 meter innenfor et knøttelite område.
Med italienske Riccione som utgangspunkt har vi klumpet oss sammen, fire voksne i en liten leiebil og lagt av gårde mot ministaten San Marino. Landet er ikke større enn at man fint rekker over det viktigste i løpet av en ettermiddag.
Etter en liten times kjøring nordover langs Adriaterhavet, viser de grønne veiskiltene at vi skal svinge 90 grader vestover. Rett foran oss strekker fjellkjeden Appennine og Monte Titano seg rett til værs. Fjellet er det høyeste punktet og landemerket i San Marino, mens laveste punkt kun er 55 meter over havet. Selv om landet er inndelt i ni kommuner, henger det meste av bebyggelsen sammen. Noe annet skal vel godt gjøres, når 32 000 personer skal stues inn på 61 km² som fortrinnsvis består av fjell og knauser.
Uansett hvor du beveger deg har du følelsen av å gå enten nedover eller oppover. Unntaket er et par brostenlagte hovedgater midt i sentrum av hovedstaden San Marino by, hvor de fleste turistfeller i form av butikker, resturaunter og gallerier er strategisk plassert. Landet består ellers av fjell, skog og et par elver. Samt en nasjon som nyter godt av å ha en av verdens høyeste bruttonasjonalprodukter per innbygger. Dette til tross for at bystaten er blitt svartelistet som skatteparadis av naboen Italia etter finanskrisen, og at sanmarinerne for første gang opplever merkbar økt arbeidsløshet og bankkunder som har problemer med å betjene lånene sine.
Verdens eldste
San Marino er et av få gjenlevende ekkoer fra fortidens bystater. Landets historie strekker seg helt tilbake til år 301 e. kr, da fjellknausstaten ble grunnlagt av St. Marinus. Utfra dette er San Marino verdens eldste republikk, selv om nasjonen først ble internasjonalt anerkjent av Napoleon i 1797, og så av de andre europeiske landene under Wienerkongressen i 1815. Landets grunnlov er fra 1600, og den eldste grunnloven i verden som fortsatt er i bruk i dag. Landet er Europas tredje minste, etter Monaco og Vatikanstaten. På verdensbasis er det fire land som er mindre enn San Marino.
Ministater har ofte en sterk patriotisme, og dette er intet unntak.Når San Marino spiller landskam i fotball slås sannsynligvis de fleste verdensrekorder i antall innbyggere foran storskjermen på næmeste pub. Hvertfall hvis man skal dømme utfra de to-tre pubene vi passerte på tur oppover mot festningen La Cesta. Fra flere av stedene vinket folk oss inn. Det er tydeligvis ikke så farlig hvor vi kommer fra, bare vi heier på San Marino. Desverre for sanmarinerne, er ingen av oss spesielt fanatiske når det det gjelder fotball. Vi skylder derfor på på liten tid og ønske om å se festningen før solnedgang.
Fotball og søt likør
Neste sjappe på veien var imidlertid mer interessant.
– Please come in, smiler donjuanen i døra forførende, og i løpet av noen minutter hadde han viste meg hele likørsamlingen sin. Ikke det at jeg er noe fanatisk likørdranker heller, men jeg ender likevel opp med to flytende fargerike «Made in San Marino»-suvenirer. Den ene er med kaffesmak og den andre med melonsmak.
I de trange handlegatene under La Cesta-festningen prydes butikkvinduene av italienske desingersko, venetianske masker, håndlagde mini-barbiedukker med tilbehør, og masse annet mer eller mindre verdifullt med «Made in San Marino» på. I denne kategorien er også frimerker og bilskilt.
Mine medreisende venninner, avslører en hittil skjult interesse for fotball. Om ikke annet fotball- trøyer. Hva er vel bedre gave enn en landslagstrøye til de unge håpefulle som venter hjemme? At den italienske versjonen er mest populær ser ikke ut til å plage personalet i butikken. Salg er salg, og penger takkes ikke nei til etter at nabolandet satte kjepper i hjulene for San Marinos status som skatteparadis.
Tre tårn
Etter nok en kort, men melkesyrefremkallende motbakke, nådde vi opp til toppen og festningen La Cesta, akkurat i tide til å beundre og forevige den flotte utsikten før skumringen. La Cesta er ett av tilsammen tre tårn på toppen av Monte Titano-fjellet. Festningen ble bygget i den 11.århunderet, og huser i dag et våpenmuseum med lanser, rustninger, spyd, buer og andre våpen fra middelalderen frem til 1800-tallet.
Fjellet Monte Titano ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste i 2008, og skal ha vært stedet der St. Marinus grunnla den første landsbyen i 301. Lite visste han da om at den steinrøysen han oppkalte etter seg skulle ble en av ytterst få bystater som ville leve lenge inn i fremtiden.
Se filmsnutt fra youtube om San Marino