Ville og vakre Færøyene

Langt fra nærmeste fastland, og med færre enn 50.000 innbyggere har Færøyene bevart sin unike natur og sin gamle norskættede kultur bedre enn noe annet øysamfunn i verden.  

– Hit, men ikke lenger, prøver jeg meg. De to vennene mine tar likevel et lite steg fremover. Med storm i kastene er det risikosport å bevege seg ut på kanten for å forevige fossen som kjemper seg ned mot i det brusende Atlanterhavet flere titalls meter nedenfor. De sterke vindkastene tvinger den frådende vannmassen brått i motsatt retning av tyngdeloven, før den i noen sekunders vindstillhet gjør helomvending og forsetter ned i havet.
Fossen i Gasadalur er Færøyenes mest avbildede motiv, og på en vindfull dag som dette er den ekstra spektakulær.
Skuet av fossen, de grønne fjellene og det sinte havet under er imponerende. Vi trekker oss tilbake til den ensomme sittebenken på gressplatået. Det er tryggere og nyte utsikten mot den lille bebyggelsen på andre siden av juvet herfra.

Som så mange andre steder i dette øyriket kommer den uregjerlige  naturens farer brått på. Hadde dette vært i et annet land, ville vi sannsynligvis blitt møtt med høye gjerder som hindret tilgang til de mange farlige stupene. Skulle færøyingene satt inn slike beskyttende tiltak på øyene sine, ville man måtta stenge av nesten hele kysten for ferdsel.  Det eneste stedet som er markert med «adgang forbudt», er den gamle stupbratte trappen fra 1940 som fører ned til klippene under, der man  i rolig vær kan legge til med båt.

Inntil 2004 fantes det ingen veiforbindelse til bygda Gasadalur. Posten måtte fraktes over et av de 700 meter høyde fjellene som omkranser bygda, noe som gjorde Gasadalur til en av verdens mest utilgjengelige bosetninger. I veldig stille vær kunne klippene nedenfor brukes til ankomst for båter, men å komme seg ned den bratte og lange trappen som går fra platået over kunne være en utfordring selv i pent vær. I 2004 kom  den etterlengtede tunellen som forbinder Gasadalur med bydga Bøer ogresten av øya Vagar, og som fortsatt gjør det mulig å bo her ute for bygdas rundt 20 innbyggere.

Til venstre ute i havet ser vi kontorene av Mykines. Den store fugleøya stiger opp av havet som en mørk silhuett gjennom det tynne skylaget. Mykines er også kjent for sine fine turstier, som starter ved vannkanten og følger de grønne åskammene flere hundre meter oppover. Du skal imidlertid ikke ha høydeskrekk for å legge ut på topptur på Færøyene, ettersom mange av stiene ender på kanten av  stupbratte fjellvegger som forsvinner rett ned i havet.

Tunnelene som gjør livet levelig

Etter en dag med leiebil blir vi med på organisert busstur i med Færøy-spesialist Dag Lindebjerg som guide. For oss voksne svømmere som opprinnelige er på øyene i forbindelse med nordisk mastermesterskap i svømming, er det en bonus å ha med svømmetrener Lindebjerg fra Bergen på turen.
Han har mye å fortelle, og viser oss alt fra det som kanskje er verdens best beliggende fengsel, til det han mener er Færøyenes eneste hytte oppi en fjellskrent ovenfor Klaksvik.

Færøyene består av 18 større øyer, og et utall klipper og småøyer. Mange av dem er så bratte at en godt trent motbakkeløper ville fått problemer etter kort tid. Men den dramatiske og vakre naturen har sine klare ulemper når det gjelder kommunikasjon og infrastruktur.

Norðoyatunnilin ved Klakvsik er en av to nye tunneler som de siste årene gjort livet enklere på øyene. Den andre er den fem kilometer lange Vágatunnilin, som sto ferdig i 2002 og forbinder «flyplassøya» Vágar med de andre store øyene og dermed hovedstaden Torshavn. Med dette er 87 prosent av øyriket knyttet sammen 365 dager i året.

Jesus i vikingskip
Øyenes nest største by, Klaksvik, fikk «fastlandsforbindelse» først i 2006. Da sto den seks kilometer lange undersjøiske tunnelen Norðoyatunnilin, som forbinder Norðoyar med Eysturoy, ferdig. Klaksvik sentrum, som klumper seg rundt den innerste delen av fjorden Vagur, har rundt 5000 innbyggere og er Færøyenes viktigste fiskerihavn. Byens store kirke, Christianskirken, er verdt et besøk. Høyt under taket i kirkens skip henger betegnende nok en liten båt.
– Det var denne kirkens prest brukte til transport over fjorden i gamle dager. Så han må ha vært sterk i troen, forteller Jacobina Hansen, som er guide for en annen gruppe på kirkebesøk. Færøyingene er generelt sterke i den kristne troen, noe som utvilsomt har vært en  fordel i det tøffe livet på øyene.
En viss lokal tilpasning av den bibelske historien hører likevel med , og  i kjelleren under Christianskirken prydes veggene av bilder med  Jesus stående forut i et vikingskip. Så selv guds enebårne sønn trengte hjelp av vikingene for å komme helskinnet ut til denne avsidesliggende kanten på kloden.

Norske flyktninger

Vår bergenske lokalkjente guide sørger også for å lære oss litt om vår egen nære fortid, og minner om at det i en tid med stekt fokus på flyktninger kan være på sin plass å huske hva Færøyene betød for nordmenn på flukt under andre verdenskrig.
– Siden vi er så mange skandinaver her i bussen kan jeg jo fortelle dere at Klaksvik var en av stedene som huset nordiske flyktninger under krigen, forteller bergenseren. Ettersom færøyingene ikke hadde så god plass, flyttet to og to familier sammen, og overlot det andre huset til de nordiske flyktningene.

– Ja, slik kan det jo også løses, humrer Lindebjerg, mens bussen suser videre nedover den grønne åsen mot neste fjord.

For å unngå fraflytting fra de mange små bygdene, har færøyingene strategisk spredd fiskerinæringen rundt hele øyriket,- med det resultat at selv i de minste stedene finner man ofte en dypvannskai og med tilhørende fiskerinæring.
For en nasjon hvor eksport av fisk utgjør over 90 prosent av den totale eksporten, reduserer spredningen av hovednæringen naturlig nok fraflytningen fra bygdene, noe som ellers ville vært en stor trussel både lokalt og med tanke på migrasjon til andre nordiske land.

Formet av naturen

Den lille bygda Gjógv, som betyr «juv» på færøysk, ligger ytterst på nordøstkysten av Eysturoy. Stedet med knappe 30 innbyggere ligger idyllisk til, med øyrikets høyeste enkeltstående klippe ragende 188 meter rett opp fra havet utenfor. Den dype kløften som utgjør den gamle havnen i Gjógv får de fleste erfarne sjøfolk til å svelge to ganger. Gjógv har fått navnet sitt fra naturen; nemlig kløften, eller juvet som danner naturhavnen nedenfor bebyggelsen. På en stille dag som dette ligger det krystallklare vannet rolig mellom de høye grønnkledde klippekantene på hver side. Men svellet og den lange bratte bakken med vinsj og skinner til frakt av båter opp og ned vitner om at innseilingen til denne vakre idyllen ikke er for amatører på mange av årets dager.
Stedet har også et hyggelig gjestegård og restaurant, hvor vi får servert lunsj i form av smørbrød med  lokale fiskeretter. Hvis jeg kommer tilbake til Færøyene er dette et sted jeg gjerne vil bruke som utgangspunkt for dagsturer til fots i fjellet med overnatting på gjestegården.

Vestnorske menn og keltiske kvinner

For mange nordmenn er det gamle bispesetet på Kyrkjebø der den norske kongen Sverre vokste opp en spesiell opplevelse. I middelalderen var dette det kulturelle og religiøse sentrum på øyene. Den 900 år gamle Røykstua skal vissnok være Europas eldste tømmerbygning. Johannes Patursson er vår vert og bonde på Kyrkjebø, han er 17. generasjon som bor på stedet. Her ligger også St. Magnus katedralen, oppført rundt år 1300 og Olavskirken fra år 1111, oppkalt etter Olav Tryggvason og er den eneste middelalderkirke som fortsatt er i bruk på øyene.

Ifølge verten på gården er færøyenes befolkning genetisk delt mellom det keltiske og det norske. Av dagens mannlige befolkning har rundt 80 prosent vestnorske gener, men nesten like mange av kvinnene har keltisk blod. Vikingene satte varige spor, med andre ord…

Verdens mest autentiske og uørete øyer?

Foran Azorene, foran Lofoten og foran Bermuda og Hawaii. Magasinet National Geographic Traveler sin kåring av «verdens mest autentiske og urørte øygruppe» sendte Færøyene til topps i konkurranse med 111 andre unike øysamfunn i 2007. Syv åre senere kopierte de bedriften og ble nok en gang kåringen. Kan 552 bereiste eksperter  innen bærekraftig turisme ta feil? Etter langhelgen  på grønne, avsidesliggende naboøyene ute i Atlanterahavet,  fikk vi i stor grad bekreftet det vi fryktet. Færøyene går selv vår Lofoten en god gang på dette området.

Les også: Store opplevelser i lille Torshavn