Norskstartet korallprosjekt på Maldivene: – Vi trenger havet mer enn havet trenger oss

RENEES CORAL GARDEN: Kamilla Selsvik (22) tar divemaster på Mafuushi, og jobber sammen med Monica Sundbø (50) og gutta på Eco Dive Club.
Monica Sundbø var aldri i tvil om å hun skulle fortsette prosjektet som lillesøster Renée hadde startet for å redde miljøet på Maafushi i øystaten Maldivene.
For tre år siden steg havtemperaturen rundt atolløya Maafushi med en halv grad. Dette var nok til at koraller døde og fiskene mistet hjemmene sine.
– Fiskene her er territoriale til «sine» koraller, og når de blir borte, mister de «hjemmene» sine, forteller Renées søster, Monica Sundbø .
Renée Sørensen fra Kragerø hadde forelsket seg i øya under en ferietur, og reist tilbake for å starte dykkerklubben Eco Dive Club.
Hun oppdaget samtidig hvilke enorme miljøutfordringer den lille øystaten i Det indiske hav står overfor.
– Vi trenger havet mer enn havet trenger oss, var Renées motto, forteller søsteren.
Renée hadde lært at koraller kunne plantes på nytt, ved å plukke «avleggere» fra store koraller, og feste disse på en ramme i sjøen. Sammen med guttene på Eco Dive Club, gikk hun i gang med planting av nye koraller i lagunen utenfor den kilometerlange øya 25 kilometer sør for hovedstaden Male.
I 2018 døde Renée brått på Maldivene, etter å ha fått denguefeber for andre gang. Familien rakk ikke en gang å reise ned og ta farvel med 47-åringen.
Nå er det storesøsteren som har tatt over regien for miljøprosjektene på øya. Monica reiser til Maldivene noen ganger i året som reiseleder og for å følge opp miljøarbeidet som søsteren startet.
- Korall»avleggere» plukkes pent fra store koraller.JPG
- Kamilla Selsvik fra Karmøy planter koreller under vann.
Drivhus under vann
Arbeidet er todelt; det ene er å følge opp søppelrydding, mens det andre er driften av korallhagen som lillesøsteren startet.
– Renée ønsket å skape et dykkesenter med fokus på miljø og sikkerhet, på linje med norske regler. Hun ville også at gutta på senteret skulle få et bedre liv, forklarer Monica, og fortsetter:
– Når vi planter koraller i undervannshagen, plukker vi enten avbrukne biter fra store koraller, eller tar forsiktig av små biter helt nederst. Så plantes disse på rammer, ettersom korallbitene dør hvis de ikke festes til noe,
Når korallen blir stor nok, plantes de ut til andre deler steder og på «husrev» til andre øyer.
Så plantes nye i korallhagen som Renée startet. Strips som er brukt til å feste korallbitene fjernes når korallene blir store nok til klare seg selv.
– Det blir som et slag drivhus under vann, forklarer Monica.
Rammene som brukes lages av lokale øyboere, og er laget i laget av jern og betong for ikke å ruste under vann.

AVLEGGERE: Monica Sunbø og Hege Bentzen med som reiser med Carpe Diem holder opp kassen med koraler som nå skal festet på den R-formede rammen til Renée under vann.
- korallene festes med strips, som fjernes når korallene har festet seg.
- Det skal være litt avstand mellom korallene så de kan vokse.
Plast og søppelrydding
I begynnelsen ryddet Renée og dykkerne søppel i forbindelse med dykketurer i lagunen, samt utenfor havnen i Maafushi.
Etterhvert inviterte hun med turistgrupper på plastrydding, ettersom mange syntes det var fint å kunne bidra med noe positivt for lokalmiljøet. Også her fikk hun med seg de lokale i dykkerklubben på dugnadsjobb.
Da det fortsatt fløt over med søppel, kontaktet kragerøjenta den lokale barneskolen på øya, og startet en miljøklubb. Elevene fikk heretter være med å rydde sin egen øy for søppel, noe de tidligere ikke hadde tenkt over at var nødvendig.
- Søppel flyter forsatt flere setder på den lille øya.
Mål om å fortsette
Renée fikk igangsatt rutiner for å brenne all søpla på en fast plass på Maasfushi, samt satt opp hønsenetting rundt søppelplassen over og under vann for å unngå at søppel flyter ut i havet.
–Hun ønsket å kjøpe en maskin som kunne presse plastflaskene flate, for deretter sende de til hovedstaden Male. Med andre ord; kildesortere, forteller Monica.
Monicas ønsker at både korallprosjektet og plastsøppelprosjektet skal leve videre så lenge det lar seg gjøre.
For Monica er miljøprosjektene på den tropiske øya en måte å videreføre sin avdøde søsters mål og drømmer på.
– De blir ikke Renées innsats bortkastet, samtidig som det er et enormt behov for å ta vare på miljøet i øystaten Maldivene, understreker hun.
Penger tjener hun derimot ikke. Alt som måtte bli av overskudd går rett tilbake til prosjektene og for å drive dykkesenteret.
-–Hvert øre som har kommet inn til prosjektene går direkte til det, understreker Monica.
Maafushi er blitt mye renere enn før Renée flyttet ned. Mange av de lokale har innsett at de må ta bedre vare på øya si, og at søppel og plast ødelegger dyre- og plantelivet både på land og i vannet.
– Vi trenger faktisk havet er enn havet trenger oss. Renee har rett der, fastslår storesøsteren.
Se video fra Maldivene med korallplanting på Maafushi.
Norske Kamilla tar praksis
Mannskapet på Eco Dive Club teller fem heltidsansatte. Ved siden av å ta med turister på dykkertur, jobber alle gratis med å hente koraller, plante koraller og holder foredrag om korallplanting. Rammer og strips er det eneste som må kjøpes inn.
Renée og Monica er ikke de eneste norske som falt Maafushi og vil bidra til et bedre og renere miljø under og over vannet.
For tiden er norske Kamilla Selsvik (22) fra Haugesund under opplæring til å bli godkjent «dykkelærer». På samme måte som Renée, falt også Kamilla for den lille øya etter å ha vært på ryggsekkferie her. Etter å ha reist tilbake for å dykke, bestemte hun seg for å blir værende.
– Jeg flyttet hit i juni i 2019, og er blitt veldig godt mottatt av lokalebefolkingen, forteller 22-åringen fra Haugesund. Selv om hun har besøkt mange av de andre og øyene, er Maafushi den klare favoritten.

BOSATT SEG: Kamilla Selsvik ved Eco Dive Logde trener til Divemaster og stortrives på den lille øya Maafushi, med ekun t par tusen innbyggere.