Ytters i havgapet i Sogn og Fjordane kan du kombinere tilbakelent småbyliv med historisk kystkultur, flott natur og en av de fineste strendene i regionen.

Norges vestligste by ligger kronglete, men vakkert til ytterst mot havet midtveis mellom Bergen og Stad.

Vi har tilbakelagt nærmere syv timer i bilen, og sjekket inn på Florø Rorbu. Her har vi fått en hyggelig liten leilighet til en grei pris helt nede på bryggekanten, like utenfor sentrum av byen.

Herfra skal vi utforske Florø og øya Kinn.

Fram til midten av 1800-tallet bodde folkene i området sprett ute på øyene  for å være nærmere silda. Så ble byen Florø ble  anlagt, ene og alene på grunn av nærheten til sildefisket.

At en by ble bygget  uten at det var et større samfunn på stedet fra før, er ganske unikt i norsk historie.

– Fisken skulle fiskes, men også selges. For å få selge fisk måtte man ha by- eller ladestedstatus. Nærmeste mulighet for salg var i Bergen, forteller vår lokale turguide Torleif Reksten.

Florø med sine 50 innbyggere fikk derfor bystatus i 1850 for å sikre innbyggerne handelsrettigheter. I dag har byen på Brandsøya i underkant av 10.000 innbyggere.

Et besøk på Kystmuseet i Florø anbefales sterkt. Her får du oppleve sildefiskets betydning og historie, beundre gamle tradisjonsbåter, se gjenstander fra bygdene i området og ikke minst besøke utstillingen om moderne oljeutvikling.

Museet består av flere bygninger, store uteområder og arrangerer også forskjellige aktiviteter for barn og unge.

Saga og skjærgård

Vi blir anbefalt å besøke øya Kinn, som ligger en halvtimes tur med rutebåten fra Florø. Kinn ligger ytterst i skjærgården, og de høye fjellene gjør den lett synlig på avstand.

Skjærgården utenfor Florø er vakker og dramatisk, med høye fjell, grønne åser og blanke skjær. Jeg synes dette lanskapet er kjempeeksotisk. Det er anderledes enn det jeg er vant til fra både øst, sør og nord i landet. Til og med Ørjan, som er fra Reine i Lofoten, liker seg her.

På båtturen ut til Kinn passerer vi et merkelig klossliggende fyrtårn. Stabben står alene midt i skipsleden ut fra byen.

For å gjøre det urene farvannet tryggere for skipstrafikken, ble Stabben fyr bygget i 1866 som et av de første fyrtårnene i Sunnfjord.

Det hvite tømmerhuset er ikke større enn på 12 x 8 meter, men fyrets grunnmur fyller så å si hele skjæret det står på.

Fyrstasjonen ble for noen år siden pusset opp, og det er nå mulig å overnatte her på forespørsel til Flora Kystkulturlag. Kommer du med egen båt, er det best å gå i land på Stabben i stille vær, da bryggen ved fyret er i dårlig stand og kan skade på båten.

Du kan lese mer om Kinn her.

 

Knutholmen og Kalvåg

Ettersom vi har satt av en uke til bilferie langs Fjordkysten, har vi måttet prioritere hvilke steder vi besøker. Jeg hadde lest om Knutholmen og det gamle fiskeværet Kalvåg, som ligger på sydøstsiden av øya Frøya i Bremanger.

Vi forhåndsbooker overnatting via nettsiden til det historiske hotellet Knutholmen, og kjører halvannen time fra Florø på svingete, vakre og litt skumle vestlandsveier.

Å komme til Kalvåg er som komme inne inn i en kystutgave av folkemuseet på Bygdøy. Fargerike trehus klynger seg fast til bryggene i det gamle fiskeværet. Bebyggelsen varierer fra hvitmalte forhenværende bankbygg, til enkle brygger og fiskerboliger.

De fleste rorbuene, leilighetene og bryggehusene er nå en del av Knutholmen hotell, som ble etablert i 1986 av familie Fosse. Ingen rom er like, ettersom alle husene har hatt forskjellige funksjoner tidligere.

Vi får rom i toppetasjen på hjørnet av et hvitt, stort bygg, med «Bremanger spareforening» skrevet på veggen. Herfra har vi utgang rett til gjestebrygga og utsikt tvers over havnebassenget til restauranten og resepsjonen.

Knutholmen

Svein Inge Fosse har sammen med familien bygget opp stedet fra å være et falleferdig fiskevær til å bli en levende maritim attraksjon med fokus på kortreist mat og lokale arbeidsplasser.

Knutholmen hotell er medlem av hotellkjeden De historiske, og hovedfokus for gjestene er opplevelser tilknyttet fiske og båtliv.

Tidligere direktør Svein Inge Fosse forteller at Knutholmen er godkjent som lærebedrift i servitør og kokkefag, og ble sertifisert som miljøfyrtårn i 2013. Noen av kokkene har dessuten deltatt internasjonalt på Kokkelandslaget og vunnet VM.

Koronatiden er også brukt til å pusse opp restauranten, en del rom og møterom, samt bygging av en ny stormhytte.

  

Kritthvite Grotlesanden

I tillegg til sjøbaserte opplevelser som dykking, fiske og båtturer, byr landskapet rundt Kalvåg på fine turmuligheter til lands. Det går blant annet flere stier oppover i heiene bak fiskeværet. Her kan du velge mellom korte halvtimesturer og flere timers kystvandringer.

Fra toppen av den grønne halvøya ovenfor Knutholmen, ser du rett ut i Nordsjøen og Atlanteren. Vender du blikket lengre sydover, ser øya Kinns karakteristiske topper.

For badelystne finnes det en liten strand på utsiden av Knutholmen. Har du bil, sykkel eller annen transport, bør du legge turen til Grotlesanden. Den 700 meter lange og kritthvite sandstranden 20 kilometer nord for Kalvåg er en av Bremangerlandets naturskapte stoltheter.

Kommer du med bil eller sykkel, følg skiltingen forbi bygda Grotle helt til enden av den gamle veien.

På fine sommerdager, som på disse kanter betyr femten grader pluss og oppholdsvær, må du kanskje ut med noen tiere i parkeringsavgift for bilen. Men det er vel verdt prisen for et friskt bad i det klare vannet eller en fottur langs den hvite sanden.

 

 

Skjellsafari

De mange fargerike skjellene inviterer til oppdagelsesferd i fjæra, og for en østlending som er vant til knuste blåskjell og strandsnegler, er utvalget her så ganske eksotisk.

Som ellers i området er de grønne heiene i bakgrunnen supre for fotturer av varierende vanskelighetsgrad. Du skal ikke klatre langt opp før utsikten over stranden, skjærgården og Atlanterhavet imponerer. Før koronapandemien ble det arrangert motbakkeløp fra stranden opp til 527 meter høye Veten bak Grotlesanden.

Naturen er fortsatt åpen, så hvorfor ikke ta turen opp på egen hånd, og nyte utsikten før du avslutter med en friskt bad i Atlanterhavet.

Jeg håper snart å få tid og mulighet til  å utforske Stadlandet og andre værharde kystidyller fra Fjordkysten opp til Ålesund. Dette er for meg den mest «ukjente» delen av Norskekysten, men jo mer jeg ser, jo mer får jeg lyst til å oppleve.