Så seiler vi på gresset!
Elblagkanalen er verdens eneste der vannet byttes ut med gress flere steder underveis.
Solen skinner, og sitteplassene på øvre dekk fylles raskt opp. Vi er invitert med på dette noe uvanlige cruiset, som etter restaurering og nyåpning i 2015 er blitt en av Ermland og Mazury-regionens største turistattraksjoner.
Vi finner en ståplass helt foran på det øverste av de to dekkene, slik at vi får med oss overgangen mellom vann og gress og alt som skje i forbindelse med dette.
Vi starter ved foten av en gressbakke, og allerede etter noen titalls meter fører styrmannen båten inn i en slags vogn. Det klinger lett i metall og tre, og baugen reiser seg sakte oppover. Bevegelsene er så små at vi knapt nok merker det, men båten står nå inne i vognen, og vi er i ferd med å bevege oss ut av vannet og oppover den tørre, grønne bakken foran oss.
Sakte siger vi fremover og oppover, og etter et par minutter passerer vi topppunktet på gressbakken, før vi setter kursen sakte nedover mot vannet på den andre siden.
Det knipses med fotoapparater og mobiltelefoner fra alle kanter, og folk rundt oss ler og kommenterer det faktum at vi nettopp har seilt opp og ned en gress-slette, for så å fortsette som en vanlig båt i en vanlig kanal.
Vi er ikke de eneste norske om bord. På første rad sitter Frode og Britt Thomassen fra Os utenfor Bergen , som er på besøk hos polske venner.
– Våre polske venner har lagt opp programmet, og dette er gøy og annerledes å være med på, sier paret, som ikke hadde anelse om at en slik seilas sto på utfluktsprogrammet.
Ikke nok med sluser
Kanalen ble påbegynt for ca 150 år siden, og er Polens lengste navigerbare skipskanal. Den 82 kilometer lange kanalen i Ermland- og Mazury-regionen ble laget for å forbinde innsjøen Durzno med Elblag-elven og Vistula-lagunen og Gdanskbukten.
Veier fantes det ikke mange av på denne tiden, så kanalene var av avgjørende betydning for datidens transportlogistikk.
Som de fleste andre kanaler måtte også Elbagkanalen ta i bruk flere sluser for at båtene kunne passere mellom innsjøer med forskjellige høydeforskjell.
Sluser var ikke nok her. På en strekning på ca ti kilometer er høydeforskjellen over 99 meter.
-Kan du tenke seg, 100 meter, det er det samme som fra bakken til toppen på katedralen i Elbag, sier guiden vår Krystof, og lover å vise oss sistnevnte når vi kommer til byen etter endt kanaltur.
Her måtte nytekning og ny teknologi til for å løse utfordringen, og arkitekt George Jakob Steenke (1801-1884) reiste til USA for inspirasjon. Her kom han over ideen med å trekke båtene over land, og dro tilbake til Elblagkanalen og starter konstruksjonen av kanalen i 1844.
Teknologisk underverk
Steenke er langt fremfor sin tid når han for 150 år siden går i gang med gressbåt-anordningen på Elblagkanalen.
Der det er stor høydeforskjell til å bruke sluser for å heve og senke båtene til neste nivå, bygger arkitekten det som for ettertiden omtales som gressseiling, og et av Polens selvutnevnte syv underverker. Steenke legger gress og skinner der nivåene i kanalen er så forskjellige at slusene ikke duger. Deretter konstruerer han ramper og spesialdesignede vogner som båtene sluses inn i. Vognene blir så trukket sakte oppover på skinner, ut av vannet og oppover den hellende gressletten. Et par tykke beist av noen vaiere kombinert med et kjempestort vannhjul sørger for at kanalenes eget vann gjør jobben med å trekke båtene opp og ned gresshellingene.
Kanalen ansees som et av de historiens viktigste teknologiske konstruksjoner, og er følgelig en av polens offisielle nasjonale historiske monumenter. Det jobbes også i skrivende stund for med å få godkjent Elblagkanalen på Unescos lister.
150 år med drift
I dag, 150 år etter, er det fortsatt den samme gamle teknikken som brukes for å trekke turistbåtene opp og ned kanalen. Et manuelt signal er også eneste form kommunikasjon mellom båtfører og skinnefører.
Til sammen ble det laget fire skinneanordninger i forbindelse med konstruksjonen av kanalen. Sener e også ble en av slusene erstattet med det hydrotekniske skinnesystemet, som nå har fungert på samme naturvennlige måte i 150 år og trekker båter inntil 50 tonn. Padlere og private småbåter benytter seg også av skinnesystemet når de skal over en «gresstopp».
Før du går om bord, er det lurt å stikke innom museet ved Buczyniec stasjon. Her får du en kort og nyttig introvideo, og du får samtidig se støpeutstyret til rampene og de originale dokumentene tilknyttet etableringen av kanalen.
Link til hjemmesiden med mer info om gress-cruiset
Turen er gjennomført i samarbeid med følgende partnere:
NordicTB- Collective of digital storytellers