Slottsbesøk i Hviterussland

Med Minsk som utgangspunkt, rakk vi både Mir-slottet og Nesvizh-palasset på en dag. I stedet for å bli med på den eneste organiserte turen vi fant på nettet, booket vi tur med en lokalkjent amatørguide via MeetnGreetMe-nettverket.

Utvalget av organiserte turer til de to Unesco-vernede slottene utenfor Minsk er foreløpig begrenset. Derimot har flere av landets unge engelsktalende meldt seg som lokalguider via nettverket MeetNGreetMe  Dette er en global plattform som setter besøkende fra andre land i kontakt med lokale innbyggere som viser deg de lokale attraksjonene mot en avtalt pris eller timespris. De fleste som tar oppdrag for MeetnGreet er vanlige innbyggere, uten profesjonell guideutdanning, men utadvendte personer med god kjennskap til hjemstedet og hva som bør oppleves.

De lokale MeetNGreet-erne bestemmer selv prisen på utfluktene, og om de vil ta en fast pris eller timepris. Guiden får mesteparten av inntekten, mens MeetNGreetMe beholder en liten del av summen.

MeetnGreetMe har lokale guider i 270 byer over hele verden, men er spesielt populære i Hviterussland, ettersom utvalget av organiserte turer ikke er så stort.

Jeg søkte opp Minsk i forkant, og kom over profilen til Vadim, som til vanlig jobber med markedsføring og er musiker, mens familien hans driver eget mikrobryggeri og pub i Minsk.

Hviterussland har i 2018 fire steder som er skrevet inn på Unescos verdensarvlister. To av dem ligger kun 90 og 120 kilometer fra Minsk, så de kan begge besøkes på en dagstur hvis man er effektiv. Da må du enten må melde deg på en av de få organiserte turene fra Minsk, eller gjøre som oss, leie en MeetNGreetMe-guide med bil. Du kan ta turen med lokalbussen fra Minsk, men den kan bruke inntil tre timer på den 120 kilometer lange strekningen fra Minsk til Nesvizh.

Vi er heldige, for Vadim stiller som sagt med både bil og sjåfør. Dermed har vi friheten til å velge hvordan vi vil legge opp dagen selv, og hvor mye tid vi vil bruke på hvert sted. Vi kan ta det på sparket etter hvert som vi ser hva vi trenger av tid. Vi har i forkant inngått skriftlig avtale om 90 euro for turen for venninnen min og meg, uavhengig av om vi bruker en time fra eller til.

Gutta henter oss til avtalt tid utenfor leiligheten vi har leid midt i Minsk sentrum. Etter en kort stopp i en kombinert frukt/nøtter/sjokolade/sprit-butikk i utkanten av byen, går turen til den landsbyen Mir i Grodno fylke. Vadim snakker flytende engelsk, mens kompisen Alex er litt mer reservert. Ifølge Vadim kvier kameraten seg bare litt for snakke engelsk,  ettersom han ikke praktiserer språket så ofte. Det viser seg å stemme. Alex snakker helt greit engelsk når han kommer i gang!

 

 

Mir-slottet

På en liten høyde utenfor bebyggelsen troner det tre etasjer høye slottet med samme navn som landsbyen. Askepottaktige tårn strekker seg mot himmelen foran oss mens vi går opp den brolagde veien mot de hvite kalksteinporter og en egen innsjø. Jeg venter bare på at prinsen skal komme galopperende ut på sin hvite hest og sette av gårde ut over jordene. Isetdet blir vi møtt av en middelalderkriger som spiller skotsk musikk.

Han geleider oss inn gjennom den buede inngangen til slottet. Vi kommer inn på en åpen utendørs brolagt plass midt mellom tårnene og veggene. Vi kommer rett inn i en regissert middelalderfeid mellom to menn, derav den ene er kledd i kilt og har skotsk flagg i skjoldet. En tredje middelalderkledd fyr forklarer på hviterussisk hva som skjer, mens Vadim prøver å gjengi handlingen til meg.

-De har vissnok forskjellige temaer, og i dag er det skotske krigere som skal jages, smiler han, uten å være helt sikkert på hva og hvorfor.

Det er uansett artig med litt krigers underholdning før vi går inn i den langt mer statiske delen av slottet, nemlig museumsdelen.

Som flere av landets øvrige slott, ble også Mir bygget for den polsk-litauiske aristokratfamilien Radziwiłł, som har sine røtter tilbake til 1400-tallet. Det hvite og lysebrune slottet har vært gjennom mange tidsepoker siden det ble påbegynt på 1400-tallet. Arkitekturen har innslag fra barokken, renessansen, gotisk og den opprinnelige hviterussiske gotiske byggestilen.

Jeg forteller Vadim at jeg har besøkt slottet Trakai i Litauen, som kun er noen få timers kjøring fra Mir. Det minner litt om Mir.

– Disse to slottene er bygget i samme epoke, og er som søsterslott å regne, sier han.

Navnet Mir, som på russisk betyr «fred» har som de fleste slott med noen år på samvittigheten ikke alltid levd opp til navnet. Under Napoleonskrigene ble slottet sterkt skadet og måtte restaureres i etterkant. Under Den store patriotiske krigen, som er den russiske termen for Andre verdenskrig, fungerte slottet som base for den tyske okkupasjonsmakten. Jøder ble også internert her i denne perioden.

I dag fremstår Mir som et unikt og nydelig historisk bygg, både utvendig og innvendig. Etter å ha snirklet oss gjennom de tre etasjene, og beundret gull, malerier, vegger og tak, samt krøpet opp i noen av tårnene og gått hele runden rundt slottet på bakkenivå, sier vi oss fornøyde. De som har bodd her opp gjennom tidene har hatt det godt.  Det er ikke spart på mye, men det er vel heller ikke å vente i et eventyrslott fra 1400-tallet.

 

 

 

Nesvizh-palasset

Selv om det er sent i november og mørket faller tidlig på i regntunge Hviterussland, har vi fortsatt tid til å svinge inn om Nesvizh palasset. Ifølge mange hviterussere er Nesvizh slott landets vakreste slott eller. Den varierte og rike arkitekturen, kombinert med nydelige hager og turområder rundt,  gjør området det til et populært utfluktsmål også for lokalbefolkningen på dagstur fra Minsk.

Grunnsteinen til slottet ble lagt i 1584. Gården, slottet og byen rundt ble så kjøpt opp av familien Radziwill-familien på midten av 1500-tallet. Her bodde de er helt frem til 1939, da de ble utvist av den Røde Hær.

Slottet ble gjenoppbygd og restaurert mange ganger, og har derfor detaljer etter mange forskjellige byggestiler. Her ser du spor etter renessanse, barokk, rokokko, klassisisme, neo-gotisk og modernistiske innslag.

Vi rekker å se oss om ute, men kommer akkurat for sent til å komme inn. Derimot rekker vi en lett middag med klassiske potetpannekaker med sopp og grønnsaker på den den lokale restauranten utenfor vanngraven. Det smaker ekstra godt med noe varmt nå, etter å ha gått ute i det sure og etter hvert halvmørke høstværet.

Enkelt, men god og ekte husmannskost!

Men jeg kan forestille meg stemningen her på en deilig sommerdag med sol, turglade familier, uteservering, og grønne trær og hager.

På en dag som dette er det imidlertid godt å ha bil og sjåfør, som kjører oss direkte tilbake til leiligheten i sentrum mens vi halvsover i baksetet.

Vi takker Vadim for kameraten for super service. Vi har lært masse, fått skreddersydd dagen slik vi selv ønsket i egent tempo, og til og med fått tilsendt et par mobilbilder av oss selv via messenger, som Vadim sørget for å ta mens vi besøkte slottstårnet eller så på skotske krigsdansere. Vi har ingen problemer med å anbefale hverken dem eller MeetNGreet til eventuelle venner som tenker å besøke Minsk.

Jeg har dessuten registert meg selv som MeetNGreet-guide for Oslo, i tilfelle noen reisende ønsker en guidet skreddersydd tur med en lokal «kjentmann». Jeg tenker at mangelen på profesjonell guideutdanning kan kompenseres med kunnskapen og interessen jeg har for området jeg bor i, i tillegg til at eventuelle besøkende får en personlig tilpasset tur.

 

.

 

 

 

Øvrige hviterussiske Unesco-attraksjoner

I tillegg til de to slottene vi besøkte, Mir og Nesvizh, har Hviterussland to attraksjoner til skrevet inn på Unescos lister.

Den første som ble tatt opp på de eksklusive listene var nasjonalparken Belovezhskaya Pushcha, som er en av de største skogområdene i Sentral-Europa. Skogområdet er for første gang nevnt allerede i år 983, og er nevnt i historiske polske og litauske dokumenter. Nasjonalparken ble tatt opp på Unescos liste over naturarv i 1992, og året etter fikk den Unescos Biosphere Reserve status. Nasjonalparken ligger 340 kilometer sørøst for Minsk.

Samtidig som Nesvizh-palasset, det vil si i 2005, ble Stuves meridianbue skrevet inn som det første vitenskapelige og internasjonale verket på på Unescos lister. Målet med Struves meridianbue var å bestemme jordens nøyaktige størrelse og form.