Smaken av verdens eldste vin

Vinfabrikkeier Rafik Simonyan i Areni.

Landsbyen Areni i de armenske Kaukasusfjellene har verdens lengste dokumenterte tradisjoner innen vinproduksjon.

– God vin avhenger av gode råvarer. Men det som gjøres i fremstillingsprosessen er også avgjørende for et godt resultat, understreker Rafik Simonyan, og åpner den tunge tredøren inn til vinkjelleren sin. Målet for besøket er å smake på den lokale vinen, som har rykte på seg for å være blant landets aller beste i sitt slag.  Men først er det omvisning i vinkjelleren og en kort introduksjon til hvordan arenivinen produseres i dag.
Da Simonyan-familien grunnla Areni vinfabrikk CJSC i 1994, var det med ønsket om å videreføre landsbyens  eldgamle historie med vinproduksjon. I løpet av kort tid hadde vinfabrikken utviklet to forskjellige typer vinserier av høy kvalitet; én basert på røde lokale druer, og én basert på frukt.

På omvisning i vinkjelleren.

Areni vinkjeller.

Verdens eldste
– Her har det bodd mennesker i området så langt tilbake man kan huske, forklarer innehaveren og grunnleggeren Simonyan.
Nylig ble det oppdaget tydelige rester etter vinproduksjon i en grotte i nærheten av landsbyen, som forskere har anslått å til være over 6000 år gammel.

Grotten, som har fått navnet Fuglegrotten, ligger godt gjemt oppi den røde canyonaktige fjellsiden. Bak den bittelille inngangen skjuler det seg hundrevis av meter med ganger og rom, som fortsatt er under utgravning. De første funnene ble gjort så sent som i 2007, av arkeologer fra Armenia, Irland og USA, og regnes som ganske så sensasjonelle. Her inne har man funnet  blant annet en vinpresse, et gjæringskar, rester av vinranker og vindruer, og et drikkebeger.
Stedet er per i dag verdens eldste dokumenterte vinmakeri. Like etter funnet av vinmakeriet ble det også oppdaget en lærmokkasin som var mer eller mindre intakt. Denne fikk vi se på Det historiske museumet i Jervevan, og regnes av forskere som verdens eldste lærsko.

Vi fikk bli med inn i Fuglegrotten og se de 6100 år gamle funnene.

Inngangen til Fuglegrotten.

Perfekte forhold
Areni ligger på 1000 meters høyde, som er lavt etter armensk målestokk. Den næringsrike jorden, kombinert med mye sol og rent vann gjør vekstforholdene perfekte for de røde arenidruene.
Over halvparten av druene som brukes i produksjonen dyrkes på vinfabrikkens eget område, og behandles med mye kjærlighet og dyktige hender gjennom hele prosessen.
Etter innhøstningen passerer de gjennom en lang rekke lagringsstadier før de ender opp i butikkene og restaurantene i hovedstaden Jerevan.

Området rundt Areni.

Her ligger de og godgjør seg..

Simonyan viser oss de forskjellige vinfatene, hvorav noen er flere meter høye. Lagringstiden varierer utfra hvilken type vin som skal fremstilles. Stedets mest anerkjente vin er Vayots Dzor, som er en tørr rødvin.
Men også søtere rødviner går det mye av, i tillegg til fruktviner basert på aprikos, bringebær og andre lokale frukter. Aprikos dyrkes og eksportere i store mengder, og er landets nasjonalfrukt.

Fruktviner fra Areni.

Turistbussen foran oss koser seg med vinsmaking.

Vinsmaking med superlativer
Etter endt omvisning er det tid for høydepunktet; selve vinsmakingen. Vi inviteres inn i turistdelen av fabrikken, hvor en ung jente står klar med en flaske rødt. På rekke og rad står tilsammen et titalls flasker, hvor av den ene halvparten er røde viner, og den andre er forskjellige fruktviner med fargerike etiketter.
Jenta starter fra høyre, med Vayots Dzor-vinen, som er den dyreste og beste. En flaske av den anerkjente 1996-årgangen koster 15 0000 dram, ca 210 N.Kr. Til sammenlikning koster den nest dyreste ca kr 140 på vinfabrikkens utsalg.
– Denne, pluss de to neste, er våre mest populære. Derfor begynner vi disse, bedyrer hun, og rekker frem et glass mørke rødt.
Mine to medreisende er begge skeptiske til «tørre» viner, men blir kraftig overrasket.
– Hm… dette var vinen sin, understreker Ørjan. Mannen som ikke er glad i tørre rødviner tar en slurk til, og lar vinen rulle lenge mellom tunga før han svelger. I løpet av sekunder har han bestemt seg for å ta med en flaske hjem til Norge.  Skeptiker nummer to; Caroline,  påstår at dette er en av de bedre vinene hun har smakt.
– Jeg kjøper en sånn, som vi kan dele på rommet i kveld, sier hun kontant.
Også de to neste vinene, som er av det søtere slaget,  er absolutt verdt å ta med hjem.

Endelig var det vår tur…

Valgets kvaler…

– Synd å helle ut det siste av glasset, men jeg kan ikke styrte nedpå alle glassene, kommenterer Ørjan, når vi nærmer oss halvgått løp. Vi har heller ikke all verdens tid, ettersom vi skal videre til lunsj og så se på de 6000 år gamle vinmakeriet i Fuglegrotten, før vi vender tilbake til Jerevan.
Blant fruktvinene er det den nasjonale stoltheten med aprikos, samt bringebærversjonen, som faller best i smak. Sistnevnte smaker som en god, frisk saft, til tross for at den holder sine 12 prosent.
Farlig godt, med andre ord. Og før vi fornøyde og glade forlater Areni Wine Factory, er nesten hele taxfreekvoten fyllt med søte og tørre viner fra den lille landsbyen i Kaukasus.

Suvernirene vi endte opp med. Vayots Dzor 1996 i midten.

«Sannheten er i vinen» står det skrevet i muren over vinkjelleren.