Sommarøy – ytterst og vakrest i skjærgården

Arktisk sensommer i havgapet.

Fiskeværet ytterst mot Atlanterhavet er ikke bare et av regionens mest aktive. Det er trolig den nordligste i sitt slag, og definitivt  blant de vakreste.

Kjører du 60 kilometer rett ut mot Atlanterhavet fra Tromsø kommer du til et av landets vakreste steder. Turen over Kvaløya er i seg selv imponerende, med inntil tusen meter høye fjell som reiser seg nesten rett fra havnivå. Etter å ha passert Kattfjorden flater landskapet ut, og når du kommer til Sommarøybroa ser du rett ut i Atlanterhavet.

Sommarøybroen på 522 meter forbinder Sommarøy med Kvaløya. Broen har kun ett felt, som reguleres med lys. Disse virker dårlig i mye vind, noe som ikke er så uvanlig…

Moderne og tradisjonelle båter i en av lagunene på nordsiden av  Sommarøya. Karakteristiske Håja i bakgrunnen.

Korallball på stranden.

Sommarøy lever opp til navnet, hvertfall hvis man ser bort fra vinterstormene og vanntempertaturen. Få steder er bedre egnet for å nyte sjø-, strand-, og uteliv når sommerene er på sitt beste.  På sånne dager tar jeg gjerne et bad,  selv om temperaturen i vannet sjelden viser mer enn 15 grader.

Midt mellom de mange hvite strendene og turkise lagunene bor det rundt i dag drøye 300 fastboende i fiskeværet, som inkluderer Sommarøya og naboøya Hillesøy. De to øyene er forbundet med en bro som er så liten at du knapt nok merker at du passerer over den.
Inntil rundt år 1900 bodde flesteparten av befolkningen i området på Hillesøy.  Etter at fiskeflåten ble motorisert, ble behovet for å bo helt ytterst ved fiskefeltet mindre. Det ble viktigere å ha en trygg havn, og sundet mellom Hillesøy og Sommarøy ble en naturlig havn for både store og små båter.
I dag står fiskeværet for store deler av  regionens silde- og torskeeksport til utlandet.

Servitør Egle frister med kortreiste fiskeretter på hotellet.

Slike strender kryr det av.

Lagunen foran hotellet, som skimtes på andre siden med en hvit trebygning og røde rorbuer ved vannkanten.

Gubbekaffe og hotell
Det forlokkende navnet Sommarøya skal ha oppstått som følge av at samene i tidligere dager sendte dyrene på sommerbeite her, mens de selv bodde lengre inn i landet. Sommarøyas sentrum består i dag av et hotell med robuer, én butikk, én kafe og et bygdemuseum.
I butikken ligger «Kaillkråa», som er kroken der mennene blir parkert mens damene er inne og handler. Dette kan ta tid, så gubbene har fått hver sin faste kaffekopp med med navn på. Har du lyst til å  se hvordan livet her ute i været var i gamledager, ta turen over til  bygdemuseet. Her kan du oppleve se en typisk fiskerheim fra 1890.
De fleste som overnatter på Sommarøy, velger Sommarøy Artic hotell.  Den lave hvite trebygningen med tilhørende rorbuer ligger strengt tatt på Hillesøy, men på folkemunne omtales begge de to øyene som Sommarøy. Her kan du bo  med føttene i fjæra, spise kortreist fisk og leie kajakk eller motorbåt. Hotellet har helårsåpent, og er like populært om vinteren som om sommeren. Sommeren er vakker og evig lys, mens vintermørket med nordlys og stjerner er magisk.

Halveis opp til Hillesøytoppen har man allerede flott utsikt over skjærgården innafor, med Kvaløya i bakgrunnen.

Håja rager nesten 500 meter til værs i nord.

Topptur med utsikt
Men det er ikke bygningene i sentrum som er hovedattraksjonen her ute i havgapet. Det er den urørte naturen, med hundrevis av holmer og skjær, kritt hvite strender og krystallklart vann. Jeg tar den korte, men bratte toppturen opp til Hillesøytoppen, som er høyeste punktet i denne delen av skjærgården. Fra den 211meter høye varden øverst ser man de taggete toppene på Senja i sør, Kvaløyas  mektige fjell mot øst, og den karakteristiske toppen på Håja, som rager nesten 500 meter til vær i nord. Kommer du hit i en sommernatt mellom slutten av mai og juli, vil du se midnattsola skinne rett på Håja.

Hillesøytoppen er en av ti turer i Troms «Ti på topp»-serie.

Utsikten fra toppen av Hillesøy (211 moh)

Skjærgården er en av verdens nordligste i sitt slag, og på fine dager kommer byfolket fra Tromsø seilende på dagsturer eller ankrer opp og overnatter ved øyene. Kajakkfolket elsker Sommarøya, og padlefolkene kommer langveisfra for å padle mellom øyene.

Denne dagen holder en  gruppe padlere på å pakke sammen kajakkene etter helgens aktivitetslederkurs når jeg kommer innom stranden om ettermiddagen.

– Om noen få minutter får vi vite om vi kan kalles oss kajakkinstruktører, flirer Espen Rognlid og Morten Føyen fra Ersfjorden på Kvaløya. De er to av åtte som venter på å få kursleders eveluering etter helgen.

Morten Føyen og Espen Rognlid pakker kajakken etter endt helgekurs.

Kalenderen viser snart høst, men temperaturen tilsier midten av juli.

Nedenfor, i det krystallklare vennet, holder tidligere mester i eskimorulle, Mia Kanstad Kullseng, på å demonstrere rullekunnskapene sine for en gjeng muntre, tyske nybegynnere. Med 20 grader og sen augustsol fra skyfri himmel, kunne man knapt funnet en bedre plass å boltre seg på enn akkurat her.

Lokale fjærkledde innbyggere tar en pause på en av båtene.

 Les mer om Sommarøy her.