Tre lette dagsturer i lavfjellet før snøen kommer
MINIFJELL: Den knøttlille Jonsknuten bak Kongsberg ruver 904 meter over havet.
Med Asker som utgangspunkt er det gode muligheter for dagsturer til høyereliggende områder og fjell. Her er tips til tre turer innen halvannen times kjøring.
Gyrihaugen, Krokskogen:
Krokskogen er forlengelsen av Nordmarka og Vestmarka mot nord, I vest strekker Krokskogen seg fra Tyrifjorden opp mot de høyeste toppene og i nord grenser området mot Jevnaker og Hønefoss.
Det høyeste punktet i Krokskogen er på Oppkuven 704 moh, mens gyrihaugen måler 682 meter.
Vi kjørte fra Sandvika og tok av ved Sundvolden hotell. Herfra fulgte vi veien langs Steinsfjorden, før vi tok opp til høyre på den svingete veien til Damtjern. Veien er skiltet, så det er lett å finen fram.
Fra parkeringen rett før Damtjern, 454 meter over havet, går det blåmerket løype opp til Gyrihaugen.
Stien har jevn stigning inntil den siste kilometeren. Etter passering Gyrihaugsetra går det for det meste oppover, men uten bratte stup eller vanskelige partier.
WOW: Det er ikke mange steder i den utvidete Oslomarka som slår Gyrihaugens utsikt. Rett fram ser vi Tyrifjorden.
Wow, for en utsikt
Belønningen på toppen er utsikten. Og for en utsikt!
Gyrihaugen er blant Oslomarkas desidert beste steder hvis du jakter fine utsikter. Tyrifjorden, Gaustatoppen, Norefjell og i motsatt retning, Oslofjorden kan skues herfra på klare dager.
Enkelte av blåmerkene langs stien til Gyrihaugen var litt vanskelig å få øye på, og et sted gikk vi feil ettersom blåmerket på treet ikke var synlig fra vår retning. Vi kom oss imidlertid tilbake på rett sti etter å ha sjekket Ut.no sitt interaktive kart. Den lille omveien ga forøvrig en uventet bonus: Jeg har aldri sett så store og smakt så søte og gode tyttebær.
Du kan gå til Gurihaugen fra flere steder, og også kombinere Gyrihaugen med Mørkonga. Den naturlige fjellkløften er etter manges mening er den mest spektakulære turmålet i Krokskogen.
-
- Gjennom furuskog.
-
- Tytterbær.
-
- Gyrihaugsetra.
-
- På toppen.
-
- Bad i Damtjern etter turen.
Lavfjellstur i Skrimfjella:
Skrimfjell regnes som Norges minste høyfjellsområde, med Styggmann som rager 872 meter over havet som høyeste punkt. Du trenger imidlertid ikke å gå på topptur for å få en fin tur i dette vakre naturområdet mellom Kongsberg, Skien og Hvittingfoss. Det fine med Skrimfjella er at det er så lite utbygget. Riktignok er det en god del hytter i lavere strøk rundt parkeringsplassen på Omholt, men det finnes ingen alpinanlegg, hotell eller store butikker. Det er naturen som råder.
Fra Asker brukte vi rundt en times med bil via E18, avkjøring på høyde med Holmestrand til Hvittingfoss, og derfra til parkeringsplassen på Omholt. Den store parkeringsplassen er også kjent som Skrim sør, og er hovedparkeringsplassen på Skrim. Dette er utgangspunktet for et stort antall merkede løyper innover i fjellheimen. Ved parkingsplassen, som på drøye 550 meter, er det også flere store kart og informasjonsskilt som er til hjelp når du er fersk i området.
HØST: Skrimfjella er et lite fjellområde mellom Vestfold, Telemark og Buskerud. Det er forholdsvis lite utbygget, men har en del hytter i tillegg til DNT-hytter. Alpinanlegg, hotell og butikker finner du derimot ikke her oppe.
Vil tilbake
Med unntak av en skitur i 2001, hadde verken jeg eller Ørjan vært her før. Vi hadde heller ikke så god tid denne gangen, ettersom vi skulle videre til hytta i Kragerø samme kveld. Valget falt derfor på en kort tur mot DNT-hytta Darrebu, som ligger 612 meter over havet.
Vi kunne velge mellom sti og grusvei, og endte opp med en kombinasjon gjennom grus, lyng, skog og myrlandskap. Vel framme på Darrebu møtte vi to hyggelige representanter fra DNT som holdt på med oppgradering av hytta. De tipset oss om å følge stien videre opp til et lite vann, ettersom undertegnende og våre to firbente var varme og klare for et friskt skogsbad før vi startet på tilbaketuren.
Til tross for at turen ble i korteste laget, fikk vi med oss det viktigste: Lysten til å vende tilbake. Skrim frister med flere turer i de lavere områdene, men også til topptur til Styggmann. DNT har dessuten flere hytter i området som vi har lyst til å utforske, enten på ski eller neste sommer.
Les også: Vi fant himmelriket
DNT: På drøye 600 meters høyde, og lett tilgjengelig med bil og til fots, ligger Darrebu turisthytte. Her kan man som DNT-medlem overnatte rimelig, og ta dagsturer til Styggmann og andre topper i fjellheimen.
Jonsknuten i Kongsberg:
En og en halv times kjøring fra Asker ligger Knutehytta i Kongsberg, 750 meter over havet. Fra parkeringsplassen ved hytta skuer vi opp på den 900 meter høye toppen med det nesten 100 meter høye TV-tårnet. 900 meter er faktisk som høyfell å regne, mens terrenget rundt er under tregrensen.
Løypa opp er godt merket, og siden det kun er denne toppen i mils omkrest, skal det god gjøres å gå seg vill i dagslys.
Den ser ganske så ensom ut, denne merkverdige toppen, som ruver enslig over bak Kongsberg. Ved første blikk minner den om en miniatyrutgave av Gaustatoppen fra bakkenivå ved Knutehytta. Mot vest og nord reiser Blefjell og Hardangervidda seg. På nord-, vest- og sørsiden av Jonsknuten ligger Barmen naturreservat, som ble opprettet i 2005.
Vi bruker rundt en time på turen fra parkeringsplassen til toppen, inkludert flere stopp underveis. Vi tar oss tid til å å se oss rundt, sjekke ut status på noen gamle steinsopper og la hundene få seg et bad i det lille vannet vi passerer før den siste stigningen opp til toppen.
Fra toppen er utsikten flott. 904 meter er ikke imponerende høyt i topptur-sammenheng. Men når toppen er den eneste i mils omkrets, ser vi Hurumhalvøya, Gaustatoppen, Tryvann og mange andre heier og topper på alle kanter.
For å kjøre hit tar du av E134 ved Sølvgruvene i Kongeberg, hvor også Knutehytta skal være skiltet. Herfra er det ti kilometer på svingete grusvei til Knutehytta.
Les mer om Jonsknuten her:
TOPPEN: Jonsknuten ern en liten klump av en topp som rager 904 meter over havet bak Kongsberg skisenter. Under sees TV-tårnet til venstre og den gamle steinhytta med «hyttebok» og ved til nødbruk.
