Ville og vakre Tanzania
Det er vanskelig å trekke frem ett land som en klar favoritt på listen over besøkte land, men Tanzania er utvilsomt blant dem som har gitt sterkest varige inntrykk.
Ville dyr, Kilimanjaro, masaier og hvite strender. Tanzania har alt en eventyrlysten turist kan ønske seg. I løpet av et par uker kan du oppleve alt, hvis du planlegger godt. Har du begrenset med tid, er dyrelivet det første som bør prioriteres. Maken finner du ikke andre steder, og er du heldig får du se alle de afrikanske «store fem»· Løve, elefant, bøffel,leopard og nesehorn.
«Do not walk beyond this point- wild animals». Skiltet utenfor hotellet taler for seg. Vi befinner oss på kanten av Ngorongorokrateret, en av flere store nasjonalparker i Tanzania. Ngorongoro ligger på 2200 meters høyde og er et såkalt kollapset krater, det vil si en vulkan som under siste utbrudd for 2,5 millioner år siden, ble fylt med lava og sank sammen istedet for å bryte ut. I dag er det 16-20 kilometer brede og inntil 750 meter dype krateret hjemsted for et av Afrikas største og mest varierte samling av fugler og dyr. Totalt lever rundt 25 000 større pattedyr i den nå så fruktbare og grønne vulkanbunnen.
I løpet av en dags pick-up-safari kommer vi nært innpå både bøfler, flamingoer, hyene,r elefanter og løver. Å oppleve disse dyrene i sitt rette element er en opplevelse for livet, men også litt skremmende. Bøfler er store dyr, og når de kommer mot deg i flokk har man ikke mye å stille opp med hvis de skulle finne ut at de ikke liker bilens gjesteopptreden. Guiden vår virker imidlertid trygg på situasjonen, og forteller at vi kan ta det med ro og fortsette å fotografere.
– Å møte én bøffel er verre, da ensomme bøfler ofte er utstøtte bøfler. Og de er som regel ikke godlynte, forteller den lokale guiden mens vi humper videre innover. Vi passerer en gjeng flodhester som later seg i en klynge oppi en vanndam, totalt uanfektet av både oss og de rosa flamingoene som spankulerer i dammen ved siden av.
Guiden underholder oss med historien om en europeisk turist som skulle bort og klappe en flodhest, fordi den så så dvask og fredelig ut. Det endte ikke så godt for turisten, som ifølge guiden ble en bakdel mindre. Om historien er sann eller kun ment som en tragikomisk advarsel mot å nærme seg de tilsynelatende tilbakelente kjempedyrene, får vi aldri vite. Men utfra den nesten humoristiske måten den ble fortalt på kan, det virke som det siste. Vi håper det!
Elsksovsyke og sta
Neste stopp på turen er ufrivillig. Et velvoksent og tydelig amorøst løvepar har lagt seg til midt i veien og funnet ut at de skal føre arten videre her og nå. De ser oss, og gjør et par grimaser før de forsetter med hyrdestunden. Eh, hva med å flytte seg? ikke tale om!. Totalt uanfektet av 16 kameralinser og en lattermild flokk med norske studenter, fortsetter de hekkingen midt i veien. Siden vi likevel er nødt til å vente til paret er ferdig med sitt, benyttes muligheten til å forevige akten i flere stadier, inntil løvinnen snur seg og brøler til fyren med manken over henne. Brølet betyr tydeligvis at nok er nok, og løvemannen stabber seg på bena, men han lager en umiskjennelig grimase. Så løfter den grasisøe hunkatten også potene, og sammen lunter de vekk fra grusveien og inn sivet.
– Slapp av, de bare simulerte, bedyrer guiden og ler tørt.
Underholdningen er uansett ferdig for denne gang, og vi fortsetter turen. Vi passerer flere flokker med zebraer, og der det er zebra er de også gnu. Disse to dyrene ser ut til å følge hverandre i flokker.
Guiden håper å møte et nesehorn, noe som ikke er helt hverdagskost på da daglige safariene i krateret. Men man skal være forsiktig hvis vi møter et nesehorn, og ikke kjøre for nærme.
Er det ett dyr guiden ikke fleiper med, så er det nettopp dette.
Mens de fleste dyrene i Tanzanias nasjonalparker er ufarlige så lenge man holder seg i bilen, er nesehornet kjent for å kunne velte pickuper og andre mindre biler. Det er derfor med en viss skrekkblandet fryd vi nærmer oss den store kjempen, som står alene ute ved kraterveggen og gresser.
Guiden er mer alvorlig nå enn da vi passerte bøflene, de badende flodhestene og det forelskede løveparet.
Vi holder oss på hundre meters avstand, noe undertegnede synes er nærme nok, når man vet hva dette kjempedyret er i stand til. Vi har tross alt telelinser, og trenger ikke å utfordre skjebnen …
Synet av det store nesehornet er en perfekt slutt på en fantastisk dag i Ngorongorokrateret, før turen går videre til Manyarasjøen neste dag.
Giraff i firsprang
Lake Manyara er i tillegg til Ngorongorokrateret og Serengeti, Tanzanias tredje store nasjonalpark med ville dyr og unik natur. Området ligger vakkert til i Riftdalen nord i landet, og oppfyller alle romantiske og idealistiske drømmer om den afrikanske savannen. Manyara er spesielt kjent for klatrende løver, giraffer og det rike fuglelivet, som omfatter nærmere 400 arter.
Her får vi for førstegang studert giraffer i fullt firsprang på nært hold. Giraffen er stor, mye større enn den ser ut på bilder. Å bivåne dette langbente dyret galoppere bortover savannen i full fart er et syn vi sent glemmer. Elegant og lett på tå, beveger de fire bena seg bortover i stor fart, mens den lange halsen og hodet ser ut til å stå tilnærmet stille på kroppen. Rett og slett et fascinerende og uventet syn.
Årsaken til målbevisste løpeturen oppdager vi snart; Et stykke unna bilen vår lusker en løve i skyggen av noen trær. Ifølge guiden i Ngorongoro består et løveliv stort sett av tre ting; elske, sove og jakte. Det første alternativet elimineres raskt, og med mindre dyret er søvngjenger, er det kun ett alternativ igjen. Det var lurt av giraffene å løpe, og de ser ut til å ha kommet seg i trygghet for denne gang. Men det må være hardt å leve på savannen, og aldri kunne slappe av uten å være redd for livet ditt…
Den fineste soloppgangen
De resterende dagene brukes todelt: Først bestiger vi Kilimanjaro, hvor vi får oppleve verdens vakreste soloppgang fra toppen av Afrikas høyeste fjell. Deretter venter noen dagers sol og bad slaraffenliv på Zanzibars østkyst. Den flate krydderøya som er delvis selvstyrt, har noen av de flotteste strendene ved Det indiske hav.
Blant spesialistene på safariturer til Tanzania er Tembo-Safari , som drives av Sanne og Hans Lykke Gregersen. Paret startet selskapet etter å ha reist rundt i det sørlige Afrika som turister. I tillegg til et rikt utvalg av turer til Tanzania, tilbyr selskapet reiser til Kenya, Botswana, Sør-Afrika, Uganda, Namibia, Zimbabwe og Madagaskar.
Tanzania er et fattig land med store utfordringer, men utrolig rikt på mange områder. Som turist blir man tatt godt i mot hvis man oppfører seg høflig og viser tålmodighet når ting ofte tar litt lengre tid enn man er vant til. Blir du ikke betatt og berørt av dyrene, menneskene eller naturen i Tanzania er jeg redd du vil bli skuffet uansett hvor du reiser.
Tanzania gjorde inntrykk på meg også, men ikke like mye som Uganda. Serengeti var, etter min smak, altfor turistifisert og jeg opplevde det nesten som å kjøre gjennom en dyrehage. Hvis jeg skal på safari igjen, kommer jeg nok til å velge et mindre område.
Når det er sagt; Ngorongoro var fascinerende. Vi bodde i telt på kanten av krateret og hadde plutselig en sprell levende elefant stående midt i campen som ikke visste helt hvor den skulle gjøre av seg. Brøyte seg vei gjennom en flokk med sebraer på nattestid for å komme seg på do sto også på menyen.
Afrika gjorde et uslettelig inntrykk på meg, og jeg skal definitivt tilbake.
Uganda har jeg også hørt mye bra om- gorillasafari blant annet.Tanzania er vel blitt litt «A4» etterhvert, og er jo sammen med Kenya og Sør-Afrika m.m. blant de lettest tilgjengelige landene å besøke for «the real African» – opplevelse…Var også på noen safarier i Zimbabwe, men det mest fascinerende (og skumle!) der var opplevelsen av å tidvis labbe rundt i gatene sammen med elefanter i Victoria Falls, og bavianene som stjal burgerne våre på Wimpys..:)