Jenter på sjokoladesafari i Colmar

Alsace er kjent for sine idylliske små byer. Men det var noe helt spesielt vi hadde som mål da vi besøkte Colmar i 2025.

Kun drøye tyve minutters togtur fra den fransktysksveitsiskse grensebyen Mulhouse ligger Colmar. Den idylliske byen kalles “Lille Venezia”, på grunn av sien mange kanaler. Byen er også kjent for sine fargerike hus, god lokal mat og blomsterprakt. Colmar er også blir brukt som inspirasjon og bakgrunnscene for flere filmer, ikke minst den animerte Disneyfilmen “Skjønnheten og udyret”.

Til tross for grått vær denne junidagen, er byen akkurat like fargerik som på bildene vi har sett. På hver side av gatene ligger det idylliske kafeer og små spesialbutikker og gallerier på rekke og rad. Alt pakket inn i fargerike Alsace-typiske hus.

Sjokolade i alle varianter

Vi er tre damer, franske Isabelle, Tema fra Algerie og jeg fra Norge. Vi er på dagstur fra Mulhouse, og skal nyte dagen i Colmar. Vi har tatt oss en fridag fra det fra svømmemesterskap i Mulhouse for å oppleve det typiske Alsace.  

Første stopp er ved en iskiosk, som frister med altfor mange smaker og farger. Det blir en stor is på oss alle. Så vandrer vi videre. Det går sakte, for det er for mange motiver som må foreviges, med eller uten oss i bildet. Men videre må vi.

Isabelle har allerede bestilt billetter til oss til dagens hovedmål, som er Sjokolademuseet Choco Story. Vi må være der til avtalt tid, da det er mange som skal inn i løpet av dagen.

Her skal vi utforske sjokolade i mange varianter; fra full size biler og statuer til kongelige sjokoladevaner, gamle oppskrifter og de første reisene fra Amerika til Europa med den verdifulle og lasten.

– Er det sant at vi kan spise så mye vil også, spør Tema damen som tar oss i mot.

Damen smiler og bekrefter spørsmålet.

Dette lover godt, i bokstavelig talt.

En kulturell reise

Det viser seg å være langt mer enn en utstilling av sjokoladeobjekter og gratis ubegrensede smaksprøver.

Vi blir tatt med på en reise gjennom sjokoladens 500 år lange historie; fra mayaene til lokal kunsthåndverk. I opplevelsen inngår også en “båtreise” så reell at jeg nesten blir sjøsyk av knirkelydene mens jeg ser ut gjennom coøyet på det store Atlanterhavet. 

I neste rom blir vi nærmest “invitert” av en fordums elegant kongestol som “ber” oss sette oss ned i “tildelte” stolene.

– Ta bilde, ler Isabelle og sikrer seg den en av de to stolene.

Før jeg rekker å tenke har jeg inntatt godt plassen i den andre av de to stolene, mens Tema knipser ivrig i vei, før jeg bytter plass med henne.

I neste rom åpnebares rundturens første “spis-så-mye-du-vil”-stasjon

Metoden er enkel: Vi kan velge mellom hvit, lysebrun eller mørk sjokolade. Vi klikker på en knapp, og ut kommer så mange sjokoladebiter som vi ønsker. Ubegrenset. Ettersom vi er tre, kan vi til en hver tid ha en maskin for oss selv, og så bytte.

Det blir mye sjokolade etterhvert. Ubehagelig mye. For det kommer flere  slike “stasjoner” etterhvert som vi beveger oss gjennom museet. Sultne konkurransesvømmere kan yte godt i bassenget, men sporten “sjokoladebegrensning” er vi rimelige dårlige på. 

Og værre skal det bli.

Ost og godis

Etter å nok noen gratispåfyll av sjokolade og poseringer utkledd som fordums tid sjokolademestere, vakler vi ut av museet. Både kropp og sinn er fornøyd og vel så det.

På vei tilbake til stasjonen snubler vi innom to sjapper med et utvalg som er så stort at vi bare må ha hver vår andel med hjem, pent veid i overkommelig kilopris av karameller.

Heldigvis snubler vi også innom Le Gout de Terroir. 

Sammenliknet med sjokolade og karameller må lokal hjemmelaget ost være som helsekost å regne.

Etter en runde med smaksprøver ender jeg opp med den grønneste osten jeg noen gang har sett og smakt. Den hyggelige unge butikkeieren skjærer et stort stykke og pakker det omhyggelig i laminert plast.

– Dette skal holde til du kommer hjem til Norge om tre dager, forsikrer han.

Endelig, vel mette på det meste av smaker, ny kunnskap og vakre hus, finner vi endelig tilbake til stasjonen og hopper på det første lokaltoget tilbake til Mulhouse. 

FAKTA:

Reise: Nærmeste flyplass er Mulhouse-Basel- Freiburg EuroAirport, som ligger rett innenfor den franske grensen, tett innpå Basel i Sveits, samt Strausbourg flyplass. Begge flyplassene ligger ca 60 kilometer fra Colmar. Jeg reiste fra Mulhouse by, som ligger tyve minner med tog fra flyplassen. Norwegian flyr direkte til Mulhouse i sommermånedene.

Togene går fra Mulhouse minst en gang timen og tar ca 20 minutter.

Overnatting: Du finnes nok av hoteller i Colmar, men det går fin tå ta den tyve minutters togturen turen fra Mulhouse også, slik vi gjorde.