Lengst mot nordøst: Vardø er byen vi alle bør besøke

Å besøke Vardø er litt som å besøke et annet land.

Ikke bare er den lille byen lengst nordøst i Norge den eneste i landet med ekte arktisk klima. Vardø er også, så langt jeg har funnet ut, den eneste byen i Norge som ligger på en øy uten broforbindelse. Vardø har kun en undersjøisk tunnel som navlestreng til fastlandet.

Naturen, historien og kystkulturen til denne værharde byen er både fascinerende, imponerende og trist.

Avstandene inne i byen er små, og du rekker mye i løpet av en dag. Jeg anbefaler likevel å sette en minst to hele dager når du besøker Vardø.

Vardø har røtter tilbake til 1300-tallet da byen ble kirkested og sete for Vardøhus, en enkel, flatebygd festning reist for å markere norsk suverenitet i nord. Byen vokste fram som viktig fiskevær og forsvarsutpost, og fikk bystatus i 1789.

– På 1700- og 1800-tallet blomstret Vardø gjennom pomorhandelen med Russland, der russiske båter byttet korn mot fisk. Byens beliggenhet gjorde den til et knutepunkt for handel og overvåking i nordområdene, forteller vardøværing Tor Arne Pedersen, som hvert år besøker barndomsbyen.

Dystre minner

Det som gjør mest inntrykk og som virkelig tar tid å fordøye, er Steilneset minnested, også kalt Heksemonumentet. 

Glasshuset med den brennende stolen og den 125 meter lange gangen med minnesmerker er laget til minne om 91 mennesker som ble brent på bålet i perioden 1600 til 1692 her i Vardø. 

Finnmark ble rammet hardt under hekseprosessene på 1600-tallet, og de 91 minnetavlene i den mørke gangen vitner om at det ikke skulle mye til for å bli dømt til bålet. 

Tekstene under hvert minnesmerket er basert på de gamle rettsprotokollene og er skrevet av historieprofessor Liv Helene Willumsen ved Universitetet i Tromsø,

Et eksempel er Margrette Jonsdatter, som til tross for gode skussmål fra allmuen, endte sine dager på bålet en tidlig vårdag i 1663.

Listen over trolldom hun skal ha utført er lang. Hun skal blant annet ha gitt melk til en sau, med det resultat att den sprakk i to. Hun skal også ha danset, drukket øl og spilt brettspill med “sine guder” på Sankthansaften, der selveste Satan spilte fiolin.

Flere av disse beskyldningen nektet hun først for, men “tilsto” senere, uten at det opplyses om hva som gjorde at hun endret forklaring. At hun i tillegg fløt som en dupp da hun gikk gjennom vannprøven, var ikke til hennes fordel. Som kjent var det å ikke drukne under vannprøve i seg selv et tegn på at du var heks. 

Minnestedet på Steilneset er laget av Peter Zumthor og Louise Bourgeois , og ble åpnet sankthansaften 2011.

 

Verdens nordligste festning

– Vår viktigste oppgave er å heise flagget hver dag, smiler major og kommandant på Vardøhus festning, Jan Erik Meldgaard, og peker på det norske flagget som vaier høyt i vinden over Vardøhus festning.

Men under det vennlige smilet og den hyggelige kommentaren er det en alvorlig undertone. 

– I disse tider er det igjen ekstra viktig å vise flagget, fastslår Meldgaard.

Vardøhus festning ble bygget under kong Håkon V Magnusson på 1300-tallet som forsvar mot folkene i øst. De åttekantete festningsvollene ble bygget mellom 1734 og 1738.

Festningen ligger et steinkast fra Vardø hotell, og er ikke stor sammenliknet med andre festningsbygg lenger sør.

Et lite dykk ned i festingens historie avslører imidlertid at denne lille utposten i nordøst fortjener mye mer kred enn de de fleste i min og yngre generasjoner er klar over.

Hadde det ikke vært for Vardøhus festning, er det nemlig ikke sikkert Norge hadde vært et selvstendig land i dag.

Festningen var i kamp  sist i 1940, og berget den viktige kystradiostasjonen Vardø radio fra å bli bombet og ødelagt. Festningen var dette året den siste militære avdelingen på fastlandet i Norge som brukte det frie norske flagget, før det måtte vike plassen for hakekorset.

Foruten det symbolske og viktige flagget som vaier over festningen, er det fredelig og idyllisk rundt Vardøhus i dag.

– Vi har det bra akkurat nå ja, og ta gjerne en runde med freesebeegolf før dere går, oppfordrer Melgaard.

Utenfor murene er det nylig satt opp en freesbeegolfbane, der besøkende kan utfordre hverandre i fredlige treffkamp.

 

Drakkar-Leviathan

En av de mer kuriøse severdighetene er skulpturen Drakkar-Leviathan, som ensomt vokter Bossesundet ved innseilingen nordfra. 

Forfra ser det ut som et vikingskip, men fra siden minner det mer om en dinosaur eller en hval.

Skulpturen ble bygget i 2016 av kunstnere fra Arkhangelsk, og er en hyllest til det arktiske, med fokus på myter, skip, hval, mennesker på flyttefot og ikke minst den rå naturen og havet her oppe.

Drakkar ligger en kort kjøretur eller sykkeltur på grusvei nordover fra sentrum. Monumentet er spesielt vakkert i kveldsol eller midnattsol.

Renøysund batteri

Er du glad i krigsminner, bør du forsette nordover på Vardøya fra Drakkar-Leviathan mot Vardø fyr.

Du kan kjøre grusveien et stykke utover, men for å inspisere de gamle batteriene må du ta beina fatt. Det som på avstand kun ser ut som klipper og fjell, skjuler nemlig rester etter batterier og forsvarsanlegg fra siste verdenskrig.

Her ute ble det i 1941 satt opp fire kanoner med en rekkevidde på 12 kilometer. Sensommeren 1944 ble dette flyttet til Kong Oscars Kapell i Grense Jakobselv ved russergrensen, der det ble sprengt i 1944.

Rå natur

Nordenden av Vardøya er ikke bare interessant med tanke på krigshistoren. Naturen her ute er rå og vakker. Kommer du hit en klar sommerkveld, kan du nyte midnattsolen mot havet på tre sider, og snur du blikket sørover har du flott utsikt mot Vardø by.

Vil du lese mer om fine steder å besøke på Varangerhalvøya, sjekk ut Hamningberg.

Nordpol Kro

– Drar du til Vardø, må du ta turen innom Nordpol Kro, insisterte den utflyttete vardøværingen Tor Arne Pedersen da jeg fortalte at jeg skulle besøke byen sommeren 2024.

Så fikk jeg høre historien om det hvite trebygget, som ligger tvers over gata noen hundre meter nord for Vardø hotell.

Nordpol Kro er Nord-Norges eldste bevertningssted, og så dagens lys allerede i 1864. Det var her Fritjof Nansen fikk sin siste øl på tap før han la ut på havet med Fram II mot Nordpolen i 1889.

Jeg gikk inn dørene til den historiske kroa en varm augustkveld. Den lune stemningen med retro-inventar og peis er en stor kontrast til den artistiske shabby-chic arkitekturen utenfor. Dette er utvilsom en hyggelig plass.

Det er tidlig på kvelden, og inne er det kun en gjest ved bardisken. Sannsynligvis en lokal gjest, som er innom for en prat og en øl med innehaver Bjørn Bredesen. 

Sistnevntes familie har drevet puben siden midten 1960-tallet, og Bjørn har drevet den sammen med kona siden 1980-tallet.

– Joda, de stemmer at det er Nord-Norges eldste , smiler han lunt når jeg spør.

Friskt bad med badstue

En ting som ikke er unikt med Vardø den flytende badstuen rett utenfor turistkontoret. 

Men husk nå at byen er den eneste i fastlands-Norge med ekte arktisk klima. Og vannet er krystallklart, selv her inne i havnebassenget.

Når gradestokken viser 18 varmegrader i skyggen er det ingen unnskyldning for ikke å snike seg ned badetrappa og ta en frisk morgendukkert. 

Etter flere sesonger med vintersvømming er nok ikke jeg den beste til å vurdere vanntemperaturen, men at den er tosifret er jeg ganske sikker på.

Det hadde heller ikke vært meg i mot å bestille en time dropin i badstua her midtvinters en klar nordlyskveld. 

Men det får jeg har til gode. Denne dagen er er det sommer, sol og tilnærmet vindstille i denne norske utpostbyen, som i løpet av to dager har imponert meg mer enn de fleste eksotiske byer jeg har besøkt med palmer og evige tosifrete temperaturer.

Dette er en bitteliten by, men med så mye viktig og sterk historie, unik kultur og rå vakker natur at den burde stå på bucketlisten til alle nordmenn.

Hva mer ?

Fugler, russerhandel og pøbelkunst

Vi rakk dessverre ikke å få til en tur ut til fugleparadiset Hornøya, som ligger en kort båttur utenfor Vardø. Her lever mer enn  100 fuglearter, blant annet havørn, lapiplerke, flekkdverglerke og sjeldne svartstrupetrosten. Hval, delfiner og spekkhoggerne er også observert utenfor øya.

Under en gatevandring i Vardø er det umulig å ikke legge merke til veggmaleriene som preger flere av byens bygninger. Det var gatekunstneren Pøbel, som i samarbeid med Nordnorsk Kunstnersenter og lokale aktører i Vardø gjennomført et stort kunstprosjekt i Vardø, sommeren 2012, under navnet “Komafest”.

Pomormuseet holder til i trebygningen ved sjøkanten i Vardø sentrum, og formidler historien om pomorene fra Kvitsjø-området og pomorhandelen. Dette var russehandelen på Nordkalotten med norsk fisk og russisk tømmer og rugmel fra 1700-tallet til 1917.Ifølge nettsiden er museet nå stengt.