Sommer i Finnmark: Opplev naturen, verdensarven og badestedene
Sol og 27 grader er ingen garanti, men når sola først skinner i Finnmark, kan det bli veldig varmt. Her er noen tips til deg som vil oppleve natur, historie, badeliv, eksklusive Unesco-steder og ispising i Finnmark.
Planlegger du sommerferie med egen bil i Finnmark, bør du ha god tid. Avstandene i vårt nordligste fylke er store, og det kan det lønne seg å velge ut hvilke deler av fylket du vil oppleve. Vi kjørte fra Tromsø, og bruke fem dager på rundturen, ettersom jeg måtte tilbake på jobb i Tromsø. Jeg anbefaler å sette en minst en hel uke til distansen vi kjørte, da vi hadde litt for knapp tid flere steder.
Her er noen av stedene vi besøkte sommeren 2024, som bød på varierte opplevelser. Velg mellom Unesco-listede steder, eksotisk og storslått natur, eller ta et forfriskende bad. Glem heller ikke å spise is på torget i verdens nordligste by.
Alta
Jeg har besøkt Alta mange ganger, men som regel kun i forbindelse med idrett i vinterhalvåret eller tidlig vår.
Byen ser ganske annerledes ut i august, når solen stråler og gradestokken viser 26 grader i skyggen.
En god grunn til å besøke Alta nettopp nå i sommerhalvåret er bergkunsten, som av naturlige årsaker ikke er like tilgjengelige i vintermånedene.
En par kilometer vest for sentrum, i Hjemmeluft, ligger Verdensarvsenteret for bergkunst. Her kan du ta turen inn og lære om helleristninger og bergmalerier, før du går ut og ser på de eldgamle helleristningene.
– Helleristningene og hellemaleriene i her i Alta er Nord-Europas største i sitt slag, som er laget av jeger-og fangstfolk, forteller damen i skranken.
Ifølge forskere og historikere ble denne bergkunsten laget for mellom 7000 og 2000 år siden.
Plassen på Unescos’s verdensarvliste, som de eneste forhistoriske kulturminnene i Norge, er derfor vel fortjent.
Verdensarven i Alta består av fire områder med helleristninger. Disse ligger i Hjemmeluft, Kåfjord, Amtmannsnes og Storsteinen. I tillegg ligger et område med hellemalerier i Transfarelv.
Det unike kirkebygget, Nordlyskatedralen, er også et must. Nordlyskatedralen ligger øverst i gågata, og er like vakker om vinteren som om sommeren. Etter å ha besøkt den både sommer og vinter, vil jeg kanskje si at den er hakket mer spektakulær i mørketiden, med vinterstemning og nordlys.
Kirkebygget er uansett imponerende, og om sommeren er det blomstene og den grønne parken som rammer inn bygget. Ønsker du å oppleve nordlys i august, er det bare å gå ned i kjelleren på kirken. Her kan du besøke Borealis Alta, den permanente interaktive nordlysopplevelsen i underetasjen på kirken.
- Infotavle om eldgamle bosetninger i Alta.
- Helleristningene er en del av Unesco-arven.
- Stien ned til hellelristingene.
- Helleristninger.
- Nordlyskatedralen.
- Katedralen bakfra.
Karasjok
Bygda Karasjok ligger langt inne på vidda, med Finland som nærmeste nabo. Til tross for at kommunen er landets nest største i utstrekning, bor det i 2024 kun litt over 2500 personer i dette store området.
I Karasjok sentrum finner du blant annet Sametinget, som har sitt administrasjonssenter her. Det er vel verdt å ta en tur innom det Sametingsbygget og Det samiske museet, hvis du vil lære litt om samisk historie og levemåte.
Det kan bli varmt her inne på vidda sommermånedene, og har du lyst på et bad, er Karasjokelva, som renner gjennom bygda, et bra sted å dyppe kroppen.
Vi ble anbefalt å kjøre over broa, og bade fra den lange sandstranden på denne siden av elva. Her er det delvis langgrunt. Da jeg badet her var det 22 grader i vannet.
Men vær forsiktig, da de lange grunnene ofte brått avløses av dypt vann med strøm. Mitt tips er derfor å holde seg godt inne på grunt vann.
- Stranden langs elva Karasjokka.
- Tradisjonell elvebåt.
- Deilig med avkjøling. På motsatt side sees taket på Sametingsbygget.
- Sjekk den temperaturen…
Varangerhalvøya
Fra Karasjok fulgte vi den store grenseelva Tanaelva hele veien opp til Tana Bru. Herfra gikk turen videre til Varangerbotn, hvor veien deler seg. Den ene går over i Nasjonal Turistveg Varanger, og den andre går til Kirkenes og videre østover. Vi valgte den første, som fører til Vadsø og Vardø.
Den store halvøya lengst nordøst i Norge er unik på mange måter. Vardø er landets eneste by med ekte arktiske klima, noe som gjør at temperaturforskjellen mellom Vadsø og Vardø ofte er mye større enn den timelange bilturen skulle tilsi. Da vi stoppet i Vadsø var det 24 grader i skyggen. I Vardø viste termometeret 17 grader, noe vardøværingene betegnet som en svært god sommertemperatur.
Planen var å overnatte i Vadsø, men det viste seg å være vanskelig. Vi havnet nemlig midt i Varangerfestivalen, og alt av hoteller, kafeer og resturanter var stappfullt. Turen gikk derfor videre til Vardø.
- Tanaelva; med Finland på andre siden.
- Vadsø kirke.
- Vi havnet midt i den årlige festivalen!
- Utover Varangerhalvøya.

VARMT: Vadsø bader i tropesol denne tidlige augusthelgen. Her var det 24 grader, mens det i Vardø, en drøy times kjøring lengre ut, var 8 grader kaldere.
Vardø og Hamningberg
Er du glad i store vidder, dyreliv og urørt natur, er Varangerhalvøya nasjonalpark et must. Denne store nasjonalparken ligger i kommunene, Vardø, Vadsø, Nesseby og Båtsfjord, og var tidligere Norges største i sitt slag innen den arktiske sonen. De siste tretti årene har imidlertid temperaturen steget, og i dag er klimaet gjennomgående subarktisk.
Du kan lese mer om Vardø i en egen artikkel her:
- Stopp og hundelufting i Varangerbotn.
- Nesseby kirke.
- Nesseby kirkegård.
- Mellom Vadsø og Vardø.
Glem heller ikke å ta turen ut til det vakre fraflyttede fiskeværet Hamningberg, som ligger en times kjøring videre utover fra Vardø. Naturen på den sommeråpne veien utover gjør det alene verdt å ta turen.
På tur tilbake fra Vardø til Varangerbotn og Tana Bru, passerte vi den samiske bygda Nesseby. Her er det verdt å ta en stopp ved kirken, som har en spesiell historie i forbindelse med Andre verdenskrig.
Hadde det ikke vært for sogneprest Sverre Raddum, ville neppe den hvite trekirken overlevd tyskernes nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms i 1944.
Sogneprest Raddum var kjent for å være en tøffing. I tillegg snakket han tysk. Da tyskerne skulle brenne kirken hans, sto han på kirketrappa og ventet på dem, med prestekraven rundt halsen.
Han nektet å sippe dem inn. Presten sørget for å skremme okkupasjonmakten på flatmark med følgende fraser:
«Hvis det er noen som søker til kirka eller gudshus, med onde tanker, så er de garantert å bli straffet av høyere makter». Tyskerne føyk av gårde, og kirken sto igjen som eneste bygning etter at resten var brent ned.

SKREMTE TYSKERNE: Nesseby kirke ble ikke brent under krigen grunnet en tøffing av en tysktalende prest.
Hammerfest
Hammerfest hadde lenge offisiell status som verdens nordligste by, og mange hevder at byen fortsatt holder denne statusen. Hvorvidt byen fortsatt regnes verdens nordligste, kommer an på hva man definerer som by. Hammerfest er ifølge Wikipedia fortsatt verdens nordligste by med over 10.000 innbyggere.
Da jeg besøkte byen i 2024, var det ikke mye som minnet om den søvnige landsbyen jeg svømte mitt første NM i for 40 år siden. At byen var Norges varmeste den augustdagen i fjor, har nok også litt å si i forhold til inntrykket jeg fikk i 1984. Da var det nemlig snøstorm hele helgen og mørketid.
Men Hammerfest har vokst, og byen har nå til og med en “skyline” som minner om en miniutgave av Aker brygge.
En riktig så hyggelig plass å innta to store softis i rekordfart for å unngå at de smeltet.
Hammerfest har også blitt skrevet inn på verdensarvlistene, takket være en dyktig russer ved navn Friedrich Georg Struve.
Stadig større krav til kart- og oppmålingsarbeid på 1800-tallet gjorde at den russiske vitenskapsmannen gjennomførte et stort oppmålingsarbeid for å beregne hvor flattrykt jorden var ved polene.
Arbeidet til pågikk fra 1816 til 1855, og Stuves meridianbue ble i 2005 innskrevet på UNESCO`s verdensarvliste og er det første teknisk-vitenskapelige kulturprosjekt på denne prestisjetunge listen.
Finnmark har fire av disse punktene, der meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest er endepunktet. De andre er fjelltoppene Lille-Raipas i Alta, samt Luvddiidčohkka og Bealjášvárri i Kautokeino.
- Struves meridinabue.
- Forklaring på meridinabuen.
- Norges varmest by kreves masse is!
Børselv
Den lille bygda i Porsanger er kjent for blant annet laksefiske og for Kventunet Kainun. Sistnevnte er et institutt for kvenske innvandrere som på 1700- og 1800-tallet kom til Troms og Finnmark. Kvenene, som er en av Norges minoritetsgrupper, var hovedsakelig jordbrukere som kom fra Finland og bosatte seg i nord i Norge.
En annen god grunn til å legge turen via Børselv, er Silfar Canyon. Her danner Børselva en trang canyon, med store klipper og inntil 80 meter dypt vann. Følger du stien fra parkeringsplassen, kommer ned til svabergene nedenfor klippene. Her kan du bade uten stor fare for å bli ført av gårde med strømmen, men dette bør naturligvis vurderer fra gang til gang og i forhold til vannføring.
Temperaturen var heller ikke ille da vi tok et kveldsbad før innsjekking på den nærliggende Bungalåven for natten. Ifølge flere lokale badegjester var det hele 18 grader. Er du heldig, får du kanskje selskap av elvas egen “innbyggere” på svømmeturen, slik jeg fikk. En liten mørk fisk dukket nemlig opp ved siden av meg.
– Hehe, det er no bare en liten laks. Det er er ganske vanlig her, gliste en pappa som badet sammen med barna sine.

KVLEDSBAD: Silfar Canyon Børselv er en populær badeplasser for lokalbefolkningens. Vannet holdt behagelige 18 grader.
REISEFAKTA
Kjørerute og overnatting
Vi brukte fem dager på turen, og kjørte fra Tromsø til Alta–Karasjok–Tana Bru–Vadsø–Vardø–Hamningberg–Tana Bru–Børselv–Lakselv–Hammerfest–Alta og tilbake til Tromsø.
Vi overnattet på Bungalåven i Børselv og på Vardø hotell, i tillegg til hos venner underveis.
- Bungalåven- faktisk! Anbefales!
- Kvensk institutt.
- Kvensk institutt.