Veien til Hamningberg: Sommeridyllen ytterst på Varangerhalvøya

Hvis du trodde Vardø var “Veis ende” ytterst mot Barentshavet, bør du zoome inn og studere kartet nøyere. En times biltur utover fra Vardø, ligger nemlig fiskeværet Hamningberg.

 

Planen var å tilbringe noen dager i Finnmark Vardø i sommer, med Vardø som endelig mål. Men: 

– Skal du til Vardø, må du ta turen ut til Hamningberg, sa en bekjent da jeg fortalte at jeg skulle besøke hans hjemby i sommer.

Jeg hadde aldri hørt om dette fraflyttede fiskeværet ytterst på Varangerhalvøya i Båtsfjord. Bygda der du får faktisk får tak i en T-shirt med “Road´s End”. 

For skal du til kommunesenteret i Båtsfjord, må du enten ta fly, sjøveien eller klatre over fjellet.

 

 

 

Overlevde brenningen under krigen

Stedet er spesielt på flere måter. Mesteparten av bebyggelsen i Finnmark ble som kjent brent under andre verdenskrig. Tyskernes opprinnelige plan var å svi ned Hamningberg, slik de hadde gjort med de øvrige bygdene og byene i området. Men så nådde ryktene om at russere var på frammarsj de tyske troppene. Dette gjorde at tyskerne brått endret planene. I stedet for å ta turen til Hamningberg for å sette fyr på husene, flyktet de.  

Tilfeldigheter og flaks reddet med andre ord fiskeværet fra flammene, og gjør at flere av husene fra 1800-tallet fortsatt er intakte.

Det skulle vise seg å bli helt andre krefter som førte til bygdas endelik som helårs lokalsamfunn.

 

Handelen med russerne

Sjøen har alltid vært viktig for folk her ute, og det var den som i sin tid gjorde Hamningberg til et av de viktigste fiskeværene i Finnmark. På det meste, rundt år 1900, bodde det rundt 250 personer her. Her fantes kirke, skole, flere fiskebruk og vissnok en liten butikk. Til forskjell fra mange andre fiskevær, hadde heller ikke Hamningsberg en enerådig væreier.

Mye av fisken ble solgt til pomorene, det vil si russiske handelsmenn som kom fra Kvitsjøen med sine varer i sommermånedene. Mens nordmennene bød på fisk, hadde russerne med seg korn og tømmer. 

Mange av de laftede tømmerhusene man ser her i dag er også fra denne tiden. De ble først satt opp i Russland, så plukket fra hverandre, flyttet til Hamningberg, og satt opp igjen her.

Slutten for lokalsamfunnet

Det ble ironisk nok sjøens krefter og behovet for større fartøy som førte til nedleggelse av samfunnet ytterst mot fiskefeltene.

Fram til Ande verdenskrig var fiskefartøyene ikke større enn at de kunne trekkes opp på land mellom hvert bruk. Men etter krigen kom kravet om større fartøy, noe som bød på utfordringer på et sted med ekstreme værforhold og tidevannsforskjeller.

For å kunne fortsette med fisket ba befolkningen om en større molo for å gjøre havnen tryggere og lunere. Dette ble avslått. Istedet ble veien ut hit vinterstengt og fikk befolkningen tilskudd for å flytte fra fiskeværet. 

I dag er husene kun bebodd i feriene og om sommeren.

Sissel på Pakkhusekaia

Kafeen i den gamle, oransje pakkhuset holder åpent i sommerferien. Her serverer Sissel Holt og familien fiskeburger, suppe og et par andre søte godsaker på kaia. I tillegg kan du kjøpe litt suvenirer.

– Pakkhuskaia holder åpent fra sankthans til skolestart, forteller Sissel, som har hjelp av både mannen og datteren Camilla mens vi er innom.

Sissel bekrefter historien om hvordan avslaget på moloen satte kroken på døra for Hamningberg-samfunnet.

– Dette var veldig trist for de som bodde her på 60-tallet, og som hadde bodd her i generasjoner, fastslår hun, og legger til at moren hennes var en av de som vokste opp her.

– Men vi er fortsatt mange her om sommeren, og vi stortrives i den vakre bygda, smiler hun.

Friskt Barents-bad

– Det ser kaldt ut. Seriøst, skal vi virkelig bade her?

Ørjan, mannen min fnyser og sender meg et halvveis oppgitt og halvveis spørrende blikk.

– Gjør som du vil, men jeg bader, svarer jeg og setter kursen mot den hvite sanden innerst i vika.

Hvis Sommarøy-skjærgården hjemme i Tromsø er “Norges Maldivene”, er denne herligheten Nord-Norges Barbados. For maken til så stor og langgrunn strand med kritt hvit sandbunn er det ikke for mange av, selv ikke nord i landet.

Her på Varangerhalvøya ligger strendene på rekke og rad langs kysten fra Vadsø og 11 mil utover til Hamningberg;

Og her er det plass til alle, så lenge du ikke har noe mot å dele med de firbente stranddyrene.  For hver person du ser på stranda, er det nemlig minst 100 rein.

Og bades skal det. Hundene bindes til et kraftig drivtømmer i trygg avstand fra Rudolf og flokken hans, og Ørjan og jeg vasser uti det krystallklare vannet. 

Takket være den langgrunne sanden og solen som har stått på hele dagen, er temperaturen overraskende høy. 14 grader viser vanntermometeret etter å ha ligget og dyppet i overflaten på en meters dyp i fem minutter.

Vi er heldige som får oppleve Barnetshavet på en slik dag.

Game of Thrones-landskap

For å komme fra Vardø til Hamningberg kjører du gjennom fire mil med øde “månelandskap” på den ytterste delen av Nasjonal turistveg Varanger.

– Dette er jo helt Game of Thrones-aktig, bemerker Ørjan. Jeg er enig.

Geologien er helt spesiell og fascinerer oss. 

Landskapet skifter ofte og byr på lagdelte steinsorter, morener og skifer i de merkeligste formasjoner. 

Ikke minst er Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde med alle sine fargenyanser i berget og grønne daler verdt en stopp. 

Kontrasten her er stor mellom de steile bergformasjonene ytterst ved havet og de frodige områdene innover i dalen, som visstnok er hjemsted for flere sjeldne planter. 

Hadde vi visst mer om området i forkant, hadde vi nok satt av en ekstra dag til kun å utforske Persfjorden og Syltefjorden.  

Men det er greit å ha noe til gode for neste tur østover. For Øst-Finnmark har imponert meg dypt, og frister til gjenvisitt.

FAKTA

Hamningberg ligger i Båtsfjord kommune ytterst på Varangerhalvøya.

Strekningen Vardø-Hamningberg er på cirka 44 kilometer og beregnet kjøretid er i følge Google Maps 57 minutter.

Det finnes ikke organisert overnatting i Hamningberg. Nærmeste hotell er Vardø. 

Vi la imidlertid merke til enkelte privathus med “overnatting” annonsert utenfor. Det kan derfor være en ide å sjekke Airbnb og Finn.

Det er mulig å overnatte i medbrakt bobil og campingvogn. Merk dog at veien ut hit er smal og ikke beregnet på (store) møtende kjøretøy. Veien har imidlertid godt med tilrettelagte møteplasser, som gjør det mulig å passere hverandre hvis man viser litt hensyn.

Husk å ta hensyn til reinen som beiter langs veien, i hagene og på strendene.