Naturparadiset Beiarn: – Vi bor vel i Norges største blindvei

 

Det finnes kun én bilvei inn. Denne må du derfor også kjøre ut. Er det verdt å ta blindveien inn til Beiarn? Vi tok turen for å finne ut mer om denne inneklemte, litt mystiske naturkommunen i Nordland.

Mellom Beiarfjorden og Svartisen ligger en liten innlandskommune med drøye tusen innbyggere. Her er det den storslagne og urørte naturen som har regien, med høye fjell, grønne daler og en av landets beste lakseelver. 

Her finner du også regionens største forekomst av grotter, hvorav noen er tilrettelagt for besøk. Det kommer derfor ikke som en overraskelse at Beiarn i 2012 fikk status som nasjonalparkkommune. Det er riktignok en del hytter her, men de ligger godt i terrenget og med god plass mellom hver hytte.

Beiarn grenser i nord mot Bodø, i øst mot Saltdal, i sør mot Rana og i vest mot Meløy og Gildeskål.

Én vei

For å komme til Beiarn er det kun en bilvei som gjelder; Først fylkesvei 812, som går mellom Saltdal og  Tuv.  Sistnevnte ligger like ved Saltstraumen i Bodø. 

Vi kommer over fjellet fra Saltdal, og ved Sandvika tar vi fylkesvei 813 opp til Beiarfjellet. Store, hvite bokstaver med “Beiarn”  lyser mot oss fra den grønne lia og gjør det vanskelig å ta feil.

Veien går rett oppover, og etter få minutter passerer vi kommuneskiltet som bekrefter nok en gang at vi er på rett vei.

Til tross for at vi kun er 500 meter over havet, er det allerede høyfjellsterreng. Vi passerer veiens eneste tunnel; den 518 meter lange Reinhorntunnelen.  

– Se her ja, fy søren for en utsikt, utbryter mannen min idet vi kjører ut i det åpne fjellandskapet på andre siden av tunnelen. 

Ørjan er oppvokst i Lofoten og har bodd flere år i Bodø og Gildeskål, med Beiarn som nærmeste nabo. Dette er likevel første gangen han fysisk er innenfor kommunegrensene til denne avsidesliggende naturperlen.

– Alle vet hvor Beiarn er, men siden det ligger så inneklemt, blir det gjerne til at man ikke drar hit med mindre man har noe å gjøre her, medgir han.

Han synes det nå er på tide å ta en en liten avstikker hit, selv om det betyr at man må kjøre samme veien ut igjen.

Konkurrerende småbygder

Vi følger veien videre ned fra fjellet, gjennom bygda Storjord, of fortsetter forbi kommunesenteret Moldjord. Det ser ut til å være mer liv i Storjord enn i det lille kommunesenteret, og ifølge kommunens hjemmesider vurderes det å flytte en del tjenester fra Moldjord til Storjord. 

Moldjord ligger der Beiarelva åpner seg mot fjorden, og det er lett å se for seg at Moldjord lå mer tilgjengelig i gamle dager, da hovedfartsåren var nettopp fjorden.

Naturen er like imponerende rundt begge de små tettstedene. Den brede turkise elva med den steile fjellveggen er det siste vi ser før vi ankommer fjordbotn i Tvervik. Det føles nesten litt uvirkelig å møte lukten av frisk tang og saltvann langt her inne i dalsøkket.

Kafeen ved veis ende

Fylkesvei 813 går fra avkjørselen i Bodø kommune til fjorden i Tvervik, og er totalt 32 kilometer.

Vi kjører så langt vi kommer, og det er til Galleri Eftf Kafé på kaia i Tvervik.

Her serverer Anne Rita Nybostad hjemmelagde kaker, baguetter, vafler, kaffe og brus. Det er også mulig å få seg et glass vin eller en øl i det tidligere landhandlerlokalet fra 1947.

Hun er utdannet skulptør og er i dag rektor ved kulturskolen i Beiarn kommune. Kafehuset inkluderer også galleriet Eft, der Nybostad og den lokale maleren og grafikeren Kunst Edvin Blix Hansen  holder salgsutstilling med flere av sine verk.

– Kafeen holder åpent fra torsdag til søndag i helgene ut august, i tillegg til fredagspub på fredager og lørdager, forteller Nybostad.

Det er også en liten fritidsbåthavn her innerst i fjorden, og ifølge kafeinnehaveren er sjøveien den fineste måten å ankomme Beiarn på.

– Vi bor vel i Norges største blindvei bokstavelig talt, men fjordveien ut hit med alle sine kriker og kroker er åpen og den er imponerende, smiler hun.

Beiarfjorden er 19 kilometer lang og har sitt innløp ved Nordfjorden i Gildeskål, sør for Bodø.

Skandinavias nordligste stavkirke

Ifølge egenreklamen har Beiarn Norges minste stavkirke. Den ligger mellom Storjord og Moldjord, og er egentlig en kopi av de større originalene. 

Den er overraskende detaljert og fin til å være så liten, med farger, alter og alt man forventer i en kirke.

Stavkirken holder åpen for besøk året rundt, og er godkjent for gudstjenester.

Kunstneren bak den spesielle og vakre stavkirken bor like ved og ar visstnok bygget stavkirken selv. Arbeidstegningen hans var et postkort fra Gol, på 11 centimeter, dermed ble kirken 11 meter høy.

Etter å ha tilbrakt noen timer i Beiarn kjører vi den samme veien ut igjen.

Når det er sagt, byr naturkommunen på flere opplevelser utenfor «hovedleia», og det er flere mindre veier på kryss og tvers som fører deg til spennende steder som er verdt å uforske. Men kommer du med bil, må du altså tilbake til hovedveien når du skal tilbake.

Så til det innledende spørsmålet: Var det verdt turen inn blindgata til Norges kanskje mest isolerte kommune når vinterstormene herjer?

Ja, absolutt! Denne turen ar vi gjerne på nytt, men da gjerne med overnatting på hotellet i Storjord.