Som i oldermors stue

Hedda,Tonje, Liridon og Emil ønsker velkommen til Spisehuset og Sætre gård.

Spisehuset på Sætre gård serverer 100 år gamle retter i lokaler som kunne vært stua til oldemoren min.

– Her har alle rettene tradisjonelle, norske navn. Spare Ribs heter for eksempel kambein, forteller servitør Hedda Valen, som møter oss i inngangpartiet på Sætre gård.
Det hvite langhuset fra 1700-tallet står på riksantikvarens liste over kulturminner av høy nasjonal verdi. Her bodde i sin tid både distriktslegen og flere av Hurums ordførere.
I november åpnet Spisehuset, en særegen restaurant basert på stedets lokale mattradisjoner.

Verneverdige Sætre gård ligger et steinkast fra havna, midt i sentrum.

Hedda Valen, Tonje Garberg, Liridon Osmani og Emil Skuterud ved inngansgporten til Spisehuset.

Blant gårdens tidligere beboere var Asta Sæthre, som la igjen sine håndskrevne kokebøker. Disse er godt bevart, og brukes i dag som utgangspunkt for den varierte og sesongbetonte menyen.
Kortreist mat og hundre år gammel husmannskost er grunnlaget i Spisehusets meny, enten det er sommer eller vinter, fisk eller kjøtt. I tillegg er norske og nordiske tradisjonelle retter en del av husets spesialiteter. Fellesnevneren er at maten er laget fra grunnen av.

Restauranten består av et gammelt hus, hvor de gamle rommene er bevart.

Spisehuset tar også i mot lukkede selskap.

Som førstegangsbesøkende er det likevel de uforandrede lokalene i Spisehuset som gjør mest inntrykk. Man går rett inn i oldermors hjem, og velger selv hvor man vil spise. I storstua står det gamle biblioteket, et gammelt piano, og et par sorte kakkelovner som sannsynligvis  må ha sett dagens lys en gang før Norge ble selvstendig.
På den ene siden av stua er det et lite spisebord hvor tre gutter har satt seg ned for å innta lunsj før båtturen går videre til Sandspollen. På den andre siden, i en sofagruppe rundt et lite salongbord, er to damer i ferd med å nyte dagens lunsj.
På spørsmål om det er greit at jeg tar et bilde av stua med gjestene i bakgrunnen, nikkes det fra begge kanter.
– Men husk å få med at maten er utmerket da. Det er ikke bare lokalene som er fine, kommenterer en av damene spontant.

Denne falt jeg for!

Passe stort og nostalgisk for en liten familie og deres venninne.

Når vi går videre inn i langhuset, oppdager vi flere små rom. Jeg faller for en liten 1800-tallsstue med røde fløyelstoler og mørkt treverk.

– Går det an å spise her, lurer jeg?

– Ja, så klart, svarer servitør Hedda, og understreker at alle rommene er til for gjestene. Rommet er akkurat passe stort til meg, venneparet  og sønnen deres på tre år. Så vi smetter inn og bestiller kaffe, kake, salat og dessert. Salaten består av reker, rømme, majones og dill, og kommer på greie 145 kroner. Venneparet bestiller jordbær med gårdsis og lavendelbakst til kr 105, samt Dagens bakverk til kr 35.

Sistemann, lille Ask på tre år,  forsyner seg gladelig der det passer han. Isbartene og det store gliset indikerer at damen i storstua hadde rett. Her smaker maten godt!

Jeg valgte salat med skalldyr, rømme, majones og dill.

Benjamin valgte jordbær med gårdsis og lavendelsbakst. .. Denne falt i smak for flere..

Spisehuset arrangerer også middager for lukkede selskap både sommer og vinter.
– Det er bare å ta kontakt. Vi har åpent året rundt fra torsdag til søndag. Og vi har litt utvidede tider nå om sommeren da, sier Hedda.